Økt hogst er ikke et klimatiltak

Ole A. Myhrvold (Sp) har rett i at vi må unngå katastrofale klimaendringer og da må bruken av fossil energi reduseres raskt. Og vi må satse langt mer på energieffektivisering, oppgradering av eksisterende anlegg og ny fornybar energi som i minst mulig grad skader naturen.

Men Myhrvold frykter EUs forslag til klimaregelverk som baserer seg på «at vi ikke skal øke bruken av skog. Landene blir straffet dersom avvirkningen øker ut over det som har vært aktivitetsnivået i tiårene vi har lagt bak oss. Det gir ingen mening», hevder Myhrvold. Han hevder videre at «Vi har kommet i en situasjon der man risikerer å bli straffet for å bruke skogen på den måten som er til klimaets best», og begrunner dette med at «Skogens klimapotensial er avhengig av aktivt skogbruk med hogst, planting og pleie. Det gir det største opptaket av karbon».

Her går næringspolitiker Myhrvold i baret. Hans feilaktige ønskedrøm er at økt hogst og mer skogbruk er det beste middelet for å maksimere opptak av karbon i skogen. Han setter ikke dette i et tidsperspektiv. Heller ikke i et kunnskapsbasert, skogøkologisk perspektiv. Han gjør som skognæringen pleier; ser kun på trærnes bidrag over bakken, og glemmer det store karbonlageret i jorda.

Våre nordlige skoger er et av verdens største karbonlager. I skogøkosystemet er over 80 % av karbonet lagret i skogsjorda. Veldig lite av skogens karbon finnes i tømmerstokkene. En økning i industriskogbruket vil i et 50-100-års perspektiv være dårlig for klimaet fordi vanlige metoder som flatehogst, grøfting og markberedning fører til svært store klimagassutslipp fra det store karbonlageret i jorda. Det er estimert at det kan ta 90-150 år før et flatehogd areal igjen går i null. Hogges skogen etter 80 år så bidrar skogbruket negativt i klimasammenheng! Karbonregnskapet i skog må derfor inkludere de store utslippa fra jordsmonnet, som skyldes skogbruk. Skal vi følge Myhrvolds næringsdrøm og øke hogstene for å forsøke å holde oss innenfor 1,5 graders-målet, så vil skogene våre trolig bidra negativt som en utslippskilde.

Skogsoppene spiller en viktig rolle i karbonkretsløpet. Karbon fanges av planter gjennom fotosyntesen og omgjøres til karbohydrater. Mye av dette karbonet lagres i skogsjorda. For at karbon skal fraktes fra trærne og ned i jorda trengs det sopp. Våre kjente matsopper er medhjelpere, slik som kantarell, steinsopp og piggsopp. De har «røtter», mycel, som vever seg sammen med trærnes røtter. Soppene får karbohydrater fra trærne, siden de ikke kan lage det selv. Gjenytelsen er at soppene hjelper trærne med opptak av vann og næringsstoffer. Karbohydratene transporteres ned i soppenes enorme underjordiske nettverk. Karbon som er lagret i mycelet er sterkt bundet og vanskelig nedbrytbart i en intakt skog. Selv når mycelet dør, blir mye karbon fremdeles liggende i jorden. Dette intrikate samspillet mellom grønne planter, sopp og jordsmonn er ikke bare til nytte for alle andre arter i økosystemet. Det gjør at mye karbon føres ned i bakken og lagres. Det er ikke trærne i seg selv, men hele skogøkosystemet, som utgjør et enormt karbonlager. Flatehogst, grøfting og markberedning legger jorda åpen og sammen med økt solinnstråling starter raske nedbrytingsprosesser. Det medfører store karbonutslipp fra skogsjorda.

Vi må ta vare på naturen samtidig som vi gjør smarte klimatiltak. 60 % av alle artene våre lever i skog. Halvparten av alle truede arter har skog som leveområde, og de aller fleste trenger gammel skog for å leve. Men bare 2,8 % av skogen er eldre enn 160 år. 19 skogtyper er på rødlista over truede naturtyper. Et klimasmart skogbruk med mer vern, utsettelse av hogst i gammel skog og mer lukket hogst vil derfor være særdeles viktig for å bevare skogens biologiske mangfold. Det vil også bidra til å bevare og øke skogsjorda som karbonlager.

Bevaring av den eldste skogengir størst klimanytte på kort og mellomlang sikt. Gammelskogen har sugd til seg CO2 og plassert det trygt i bakken i lang tid. Forskning viser at gammel, vernet skog fortsetter å binde karbon i svært lang tid, kanskje i flere tusen år dersom skogen ikke hogges. Situasjonen for artsmangfoldet vil forverres mye om Myhrvolds forslag om å øke hogsten gjennomføres. Økt hogst er ikke klimasmart på kort og mellomlang sikt. Snakker vi år 2150, er det annerledes, men da er det viktig at vi for lengst har nådd viktige klimamål, forvaltet skogen så bra at vi har bevart det biologiske mangfoldet og at skogproduktene har solid kvalitet som langtlevende bygningstømmer. Det betyr ikke å øke hogsten men å forvalte skogen slik at den blir et enda større karbonlager de nærmeste tiårene, samtidig som vi bevarer artsmangfoldet.