Å vekke folket og flytte debatten

Forrige uke fikk Inger Østenstad fra XR gjentatte formaninger under Klimanettverkets debattmøte om sivil ulydighet i klimakampen: man måtte unngå å skape stor uro, det var viktig å unngå vold, det var lite produktivt om man bare aksjonerte på impuls, det var risiko for at dette bare ble et blaff — og om man absolutt måtte ty til sivil ulydighet var det klart å foretrekke at den fikk preg av glede og moro.

Enda en gang ble det bevist at selv blant dem som vet mest om farene ved menneskeskapt global oppvarming er man langt fra å akseptere at det haster og at ekstreme tiltak kreves i klimakampen. Dette er ikke noe XR påstår, det står i 1,5C-rapporten til IPCC. Det er også noe William Nordhaus, den ene av årets Nobelprisvinnere i økonomi, klart har uttrykt gjennom sitt arbeid. Han sier at med dagens vekstmål for verdens land er det ugjennomførlig ("infeasible") å holde global oppvarming under 2C. Gjennom en globalt koordinert og ekstrem samhandling, som overgår alt man hittil har evnet, mener Nordhaus at man muligens kan klare å holde temperaturøkningen under 2,5C.

Hva verre er: 1,5C-planen til IPCC forutsetter at verdensøkonomien vil kjøre forbi denne temperaturen. En storinnsats i andre halvdel av dette århundret skal deretter klare å redusere CO2-nivået i atmosfæren slik at global snittemperatur begynner å falle igjen. Det skal skje når vi har enda verre stormer og værforskyvninger enn hva vi alt opplever. Vi har nemlig pratet vekk muligheten vi hadde på 1990-tallet for å holde oppvarmingen på et nivå som ikke setter livsbetingelsene på jorden i fare og vi kommer til å skyte forbi togradersmålet.

I 2015 skrev jeg i Harvest: "Mange har nemlig latt seg innbille at togradersmålet er en slags airbag for det moderne samfunnet, mens det jager etter fortsatt økonomisk vekst. Politikere og næringslivsledere tenker kanskje at "Det har tatt over hundre år å øke temperaturen med litt under én grad, vi har sikkert nok tid til å få bukt med problemet, men først må vi vokse litt til".

Extinction Rebellion – Opprør mot utryddelsen – er en bevegelse som mener at det har vært nok snakk; at politikere er handlingslammet av krav om økonomisk vekst; og at etablerte miljøorganisasjoner har latt seg forlede til å være med på utsettende tåkeprat. XR vil ha handling, men de maner ikke til vold i gatene. XR vil ha symboltunge aksjoner som skal tvinge politikere og beslutningstakere til mer effektiv og transparent klimainnsats.

Jeg mistenker at Østenstads formanere på Klimanettverkets møte ikke hadde brukt tid på XRs vedtekter eller de mange dokumentene som er utgitt om hva bevegelsen ønsker å oppnå. Materialet er greit tilgjengelig for enhver. Rising Up, som XR utgår fra, har gjort et formidabelt arbeid når det gjelder å kartlegge hva som må til, i egen organisasjon og gjennom foregangspersonenes tidligere engasjementer. At man hurtig fikk gjennomslag i Storbritannia sist oktober skyldes den troverdighet og legitimitet som grunnleggerne representerer. Det solide arbeidet er også årsaken til at kjente klimaaktivister som Bill McKibben, Naomi Klein og George Monbiot har gitt sin støtte til XR.

XR er ikke ute etter å legge skyld på noen – bevegelsen er ute etter løsninger og effektiv endring. Hadde de øvrige paneldeltakerne på Kulturhuset fått med seg punktene i XRs vedtekter jeg gjengir under kunne man brukt tiden til å diskutere hva slags sivil ulydighet som må til for å oppnå de nødvendige endringene, eventuelt kunne man diskutert hvor gjennomførbare XRs mål er. Pekefingrene kunne vært senket.

8. Vi klandrer ingen - Vi lever alle i et defekt system hvor individet ikke kan klandres.

9. Vi praktiserer ikkevold - ikkevold er den mest effektive måten å skape endring på.

Da ville Bjørn Stærk sluppet å formane her i Pan om at man må unngå heksejakt, i analysen han leverte om diskusjonen. En analyse der han også gjentar at han håper at den sivile ulydigheten XR gjennomfører får preg av glede og moro og at man unngår vold. Analysen illustreres med en heksebrenning og i teksten finner vi en advarsel om at idealisme kan være farlig og at kristendommen førte til at «Noen ga mat til de sultne. Andre ble inkvisitorer og heksejegere.» Men hvor i XRs aksjoner, vedtekter eller skrifter finner man bevis for sinnet som Stærk advarer mot i analysens innledning? Og som han mener vil kunne føre til fanatisme og vold? At en publikummer spør om når det er legitimt å storme Stortinget, dersom politikerne ikke gjør en klimainnsats, skal vel ikke XR lastes for?

XR ønsker at myndighetene, verden over, erkjenner at global oppvarming, ødeleggelsen av biosfæren og masseutryddelsen av arter er vår tids største utfordringer. En bærekraftig politikk må prioriteres og regjeringer må formidle sannheten om klimaendringer til folket.

Utfra føre-var prinsippet har bevegelsen et stort krav i at man ønsker å få ned klimagassutslipp til netto null innen 2025, i takt med at forbruksveksten bremses. XR vil at et representativt utvalg av befolkningen skal få overvåke og kontrollere den politikken som føres, slik at flest mulig tas gjennom den kommende krisen, ikke bare noen privilegerte få.

I fjor arbeidet jeg med Oslo Climate Leadership Declaration. I denne står det at signatarer skal arbeide for å nå netto null innen 2050. Det målet kostet oss daglige kamper med virksomheter og er årsaken til at antallet signatarer fra næringslivet ble lavt. Det kom innvendinger fra hele verden om at dette var for ambisiøst og at vi burde holde oss til IPCCs opprinnelige mål om netto null innen utgangen av dette århundret. Noen få måneder etter kom 1,5C-rapporten der IPCC nå har satt netto null til 2050, som en absolutt forutsetning for å kunne unngå livsfarlig klimaendring!

XR setter netto null til 2025, i erkjennelse av hvor farlig situasjonen er. Under klimanettverkets møte kunne man diskutert realismen i dette og hva det vil kreve, snarere enn å formane om at XR må oppføre seg pent og pyntelig, helst med litt glede og moro i uttrykket, og med respekt for de mer erfarne miljøorganisasjonene.

Kloden koker. Havet stiger, varmes opp og forsures. Issmeltingen på Grønland, i Antarktis og i Himalaya akselererer. Været blir villere, kaldere, varmere, våtere og mer uforutsigbart. Sjøisen i Arktis tynnes ut og regionen gjennomgår ekstrem oppvarming. Det pågår en masseutryddelse av arter og livsbetingelsene våre er truet.

Fremtiden er blitt et farlig sted og det er vår økonomiske virketrang som har skylden.

«We must change everything,» sier XR. Vi må endre alt om vi skal ha en sjanse til å vende denne farlige utviklingen. Bekymrede mennesker verden over forstår dette og har innsett at erkjennelsen sitter for langt inne for styresmakter, politikere, næringslivsledere - og de etablerte miljøorganisasjonene. XR vil ha handling nå og er villig til å markere kraftfullt for å oppnå denne.

Bevegelsen kan bli den globale faktoren som trengs for å oppnå endringen verden trenger, nedenfra og opp. Forhandlinger i overnasjonale råd har foregått i tiår, mens utviklingen hele tiden har gått feil vei. Extinction Rebellion ønsker å vekke folket og å gi mot til dem som er villige til å ta opp kampen. Utspillet har vakt gjenklang verden over og på noen få uker er det blitt mobilisert i mange land, etter inspirasjon av hva man har gjort i Storbritannia.

Une Bastholm fra MDG meldte under paneldebatten at ”vi er for pyntelige i Norge”, hun ønsket seg noen som satte mål i ytterpunkt, slik at man kunne flytte debatten. Extinction Rebellion er i ferd med å gjøre dette og trenger støtte, ikke formaninger. Vi bor i et land der statsministeren liker å gjenta tidligere energiminister Tord Liens utsagn om at «den er ikke født enda som slukker lyset på norsk sokkel».
Om Erna Solberg får rett blir kloden ulevelig for våre etterkommere — vi som bor i verdens heldigste land kan like godt, først som sist, akseptere at vi er invasjonspunktet den internasjonale klimakampen vil fokusere på. Vi er et høyt overutviklet land og vi vil til slutt måtte trekke i vekstbremsen og møte verden gjennom styrt vekstreduksjon ned til en bærekraftig balanse med naturen. Om alle land skal opp på Norges nivå er det global selvutslettelse som venter.

I stedet for å se Extinction Rebellion som en trussel, bør vi se bevegelsen som et spark bak. Det er kun ved lokal og effektiv innsats, over hele verden, at vi kan snu ødeleggelsen av biosfæren vi alle er avhengige av. XR kan være den katalysatoren vi trenger for å mobilisere til kjappest mulig innsats.