Å skrote nasjonal ramme for vindkraft løser ingen konflikter

1. april la Norges vassdrag- og energidirektorat frem sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraftutbygging på land, etter oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Forslaget var todelt: et oppdatert kunnskapsgrunnlag, og et kart som pekte ut de «mest egnede områdene» for vindkraftutbygging på land.

Naturvernforbundet har i flere år etterlyst en samlet plan for vindkraftutbygging på land i Norge, for å sikre en styring av den vindkraftutbyggingen som foregår, med et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Frem til nå har dette manglet, og som følge av det har en rekke vindkraftprosjekter i sårbare områder blitt godkjent på manglende kunnskapsgrunnlag. Derfor har vi hele veien vært positive til å få på plass en nasjonal ramme. Den foreslåtte nasjonale rammen for vindkraft flere mangler, men løsningen er å forbedre den, ikke å skrote hele planen.

Frem til i dag har vi sett en voldsom bit-for-bit utbygging av norsk natur, enten det er med kraftutbygging, veier, hytter, kjøpesenter, gruver eller andre inngrep. Takket være dette er en av fem arter i Norge utrydningstruet, og urørt natur i Norge blir stadig mer sjelden. Ved å ikke ha en rammeplan for vindkraftutbygging, risikerer vi at det dukker opp vindkraftprosjekter nærmest over alt. Med andre ord at dagens praksis fortsetter.

Det er dagens praksis som har skapt de store protestene mot vindkraftutbyggingen, som vi nå ser over hele landet. Aksjonene på Frøya og Sørmarkfjellet i Trøndelag, og den motstanden som er der, vil ikke bli påvirket om nasjonal ramme blir lagt i en skuff. Her ble konsesjonene gitt for en årrekke siden.

Samtidig ser vi at det i dag er foreslått flere nye vindkraftprosjekter i områder som NVE ikke har definert som godt egnet for vindkraft. På Laksefjordvidda i Finnmark, mellom Lebesby og Tana, vil selskapet Grenselandet AS bygge et gigantisk industrianlegg. Prosjektet har fått navnet Davvi, og vil legge beslag på 78 kvadratkilometer midt i Norges nest største inngrepsfrie naturområde. Uten en rammeplan vil det kunne bli enklere for Grenselandet AS, og andre vindkraftselskaper, å få konsesjon i områder utenfor rammeplanen.

Når utbygger ikke en gang har kontroll på Norges største ugle, er vi også bekymret for hvor god kartleggingen av andre truede arter og verdifulle naturtyper har vært.

Det største problemet vi ser i dagens vindkraftforvaltning er et manglende kunnskapsgrunnlag, og at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til verdifull og urørt natur. Konsekvensutredningen for nevnte Sørmarkfjellet fra 2005 fant ingen tegn til hubro som også er utrydningstruet. Når utbyggingen nå er i gang, har det kommet nye rapporter som dokumenterer observasjoner av hubro i Sørmarkfjellet, både hann og hunn. Siden det ikke er bekreftet hekking (noe som ifølge eksperter er svært vanskelig å bekrefte), fortsetter anleggsarbeidet, med sprenging og gravemaskiner, mens videre utredning pågår. Når utbygger ikke en gang har kontroll på Norges største ugle, er vi også bekymret for hvor god kartleggingen av andre truede arter og verdifulle naturtyper har vært.

Det har gått 14 år siden de opprinnelige miljørapportene for Sørmarkfjellet ble laget. Disse var delvis basert på enda eldre informasjon. Utdaterte rapporter er problematiske, både fordi naturen kan ha endret seg, men også fordi kompetansen på naturkartlegging har blitt stadig bedre, med bedre metoder og faglig kunnskap. Denne kompetansen er helt nødvendig for å kunne vurdere naturverdien av et område, og må kombineres med tilstrekkelig tidsbruk. Selv med svært god artskunnskap krever det langvarig og konsentrert innsats for å finne sjeldne arter – de er jo nettopp sjeldne, og vanskelige å finne. Da holder det ikke å bruke én til to dager på feltarbeid.

Naturvernforbundet har derfor, sammen med både Den Norske Turistforening og Norges Jeger- og Fiskerforbund, krevd at det gjennomføres etterkartlegging av naturverdiene på gitte vindkraftkonsesjoner. Tidligere erfaringer fra småkraftsaker viser at vi har all grunn til å frykte betydelig underrapportering av naturmangfold også i vindkraftsaker.

En rapport fra NVE viste at miljøutredningene som lå til grunn for utbygging av småkraftverk var svært mangelfulle, og nye grundigere miljøutredninger fant mer enn ti ganger så mange rødlistede lav og moser enn det som ble lagt til grunn for gitte konsesjoner. NVE gav konsesjon til utbygging av Øystesevassdraget i Hordaland basert på dårlige miljøkartlegginger. Etter at natur- og friluftsorganisasjonene selv betalte for nye og grundigere naturundersøkelser, så medførte det at utbyggingen ble stoppet av Olje- og Energidepartementet. Øystesevassdraget er nå vernet av Stortinget. Det bør ikke være Naturvernforbundet og de andre frivillige organisasjonenes budsjett og prioriteringer som avgjør hvor det gis konsesjon til naturødeleggende industrivirksomhet.

Selv med svært god artskunnskap krever det langvarig og konsentrert innsats for å finne sjeldne arter – de er jo nettopp sjeldne, og vanskelige å finne.

Derfor er det naivt å tro at man ved å skrote nasjonal ramme for vindkraft vil få bukt med den folkelige motstanden som nå kommer mot mye av den naturraseringen som vi nå ser med dagens hårreisende konsesjonssystem. For, som det er sagt fra myndighetene hele veien, er ikke nasjonal ramme en utbyggingsplan. Det vil fortsatt være gjennom konsesjonsprosessen at man avgjør hvorvidt det skal tillates å bygge vindkraft.

Dersom Erna Solberg og vindkraftindustrien mener alvor med å imøtekomme protestene mot den voldsomme vindkraftutbyggingen vi nå ser, må de derfor gjennomgå og endre dagens konsesjonssystem. Samtidig må de sørge for at den nasjonale rammen blir langt strengere enn forslaget. Dette kan de gjøre ved å ekskludere intakte naturområder med lite inngrep, villreinområder og reindriftsområder. Samtidig må nærområdene til naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder, utvalgte kulturlandskap og friluftsområder tas ut av planen.

Dersom vi ikke får endret dagens vindkraftpolitikk vil konfliktene bare fortsette, og øke i styrke. Samtidig frykter vi at vi vil miste svært verdifulle naturområder. Dersom regjeringen feiger ut og skroter den nasjonale rammen for vindkraft, viser de at de ikke forstår hva som nå opprører folk over det ganske land.