Der viste jeg til forskningsfunn og erfaringer, jeg kritiserte vindkraftbransjens bagatellisering av støyrelaterte problemer og uttrykte håpet om at vindkraftstøy nå må gis den plass den fortjener i norsk forskning og hos NVE. Jeg gikk verken til angrep mot enkeltpersoner eller fremsatte ufine påstander om vindkraftbransjen.
Om skribenten
Vidar Lindefjeld er rådgiver i La Naturen Leve.
Jeg er derfor overrasket over hvordan rådgiver Andreas Aasheim i NORWEA, vindkraftlobbyens organisasjon, velger å gå til motangrep.
Det er selvsagt helt greit at vi er uenige i sak. Men når Aasheim tyr til grove personkarakteristikker («selverklært støyekspert») og fordreide gjengivelser av hva La Naturen Leve faktisk mener («Mennesker kan dø av vindkraftstøy»), gjør han videre diskusjon umulig. Det er synd. Men slik Aasheim ordlegger seg, takker jeg nei til videre meningsutveksling.
Et annet eksempel på Aasheims retorikk: "Avslutningsvis skulle jeg ønske at Lindefjeld holdt seg for god for å forsøke å
fremstille bransje og myndigheter som følelsesløse, onde mennesker som nærmest med viten og vilje påfører mennesker lidelser."
Noe slikt har jeg aldri ment eller skrevet. Jeg er nøye med å skille mellom sak og person i mine offentlige ytringer. Joda, jeg kritiserer ofte utbyggerselskapenes opptreden og synspunkter, undertiden myndighetenes også, men aldri de menneskene som jobber der. De gjør den jobben de er satt til og fortjener respekt for det. Så får jeg ta til etterretning at ikke alle tenker slik...
Les mer
Vidar Lindefjelds opprinnelige artikkel: "Som en gjest i landskapet"