Vindkraft, kunnskap og biologisk mangfold

Nedgang i biologisk mangfold
6. mai i år la FN sitt naturpanel frem et skremmende varsel om drastisk nedgang i klodens biologiske mangfold. Dette gjelder naturligvis også i Norge, og det er trist å registrere at deler av vår såkalte miljøbevegelse hevder at vi må forsake biologisk mangfold for å nå klimamålene ved hjelp av vind-industrien. Jeg har nær 40 år bak meg som offentlig miljøbyråkrat, og i en periode hadde jeg blant annet hovedansvar for håndtering av vindkraftsaker hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

Tette bånd
Min erfaring med vindkraftsaker var at båndene mellom utbyggerne og vindkraftseksjonen i NVE er svært tette, og at NVE har et overordnet mål om å bidra til at flest mulig vindkraftprosjekter realiseres. Miljøhensyn har stort sett blitt overkjørt dersom det var flertall i kommunestyret og ledig kapasitet på strømnettet.

Konsulenter som er «kjøpt og betalt»
Gjennom mitt arbeid med vindkraftsaker fordypet jeg meg i mange konsekvensutredninger som vurderte bl.a. prosjektenes trussel mot naturmiljøet og det biologiske mangfoldet. Før siste års arbeid med «Nasjonal rammeplan for landbasert vindkraft i Norge» som NVE la ut på høring 1. april, har et samordnet kunnskapsgrunnlag om ulike miljøeffekter av vindkraft manglet her i landet. Kunnskapsgrunnlagene som er utarbeidet av Miljødirektoratet og Riksantikvaren i forbindelse med rammeplanen konkluderer i stor grad med: «Dette har vi lite kunnskap om». Situasjonen har vært slik at de innleide konsulentene som foretar konsekvensvurderingene for de enkelte prosjektene har stått nokså fritt til å velge sitt kunnskapsgrunnlag blant et stort utvalg rapporter og artikler. Gjentatte ganger har jeg påvist at det kunnskapsgrunnlaget som «friskmeldte» prosjektet ble foretrukket av konsulentene som konsesjonsunderlag.

Kompensasjon uten faglig dekning
Nylig ble jeg involvert i en interessant situasjon angående et vindkraftverk som planlegges i Åmli kommune i Aust-Agder. Vindkraftinteressene har lokket grunneierne med at de som «kompensasjon» for deres vindturbiner, skal heve kvaliteten på det eksisterende «skadeskutte og forsurede» naturmiljøet i kommunen. Terrengkalking skal bl.a. fremme både fisk og skogsfugl. Terrengkalking er omstridt og trenger godkjenning fra Miljødirektoratet. Per Wegge og Olav Hjeljord, som er blant våre fremste skogsfuglforskere kunne umiddelbart si at forslagene til tiltak rettet mot skogsfugl ikke hadde noen faglig dekning. Eksempelet viser hvordan vind-industrien med triks manipulerer sine målgrupper, noe de også gjør gjennom begrepsbruken; positivt ladede ord som «vindmøller» brukes i stedet for «vindturbiner», «vindparker» i stedet for «industriområder».

«Mangel på kunnskap»-rapportene
Bredden av biologisk mangfold som berøres av vindkraft er stor. Det har forsvunnet mer enn 100 havørner på Smøla, og verdens største ugle, hubroen, dukker ofte opp i planområder for vindkraft. Hubroen står oppført som sterkt truet på den norske rødlista, og som utbyggerne foretrekker den områder som er lite berørt av menneskelig ferdsel og bebyggelse. I «Rammeplan for landbasert vindkraft» er det foreslått en aktuell sone for utbygging av vindkraft som favner store deler av Rogaland og Vest-Agder, som trolig har fastlandets tetteste bestand av nettopp hubro.

Myndighetene plikter å ivareta naturmangfoldet
Internasjonale studier viser at et høyt antall fugl og flaggermus drepes i vindturbiner, og også i Norge går svært mange bestander av fugl og flaggermus tilbake. Alarmen har også gått etter at det er påvist dramatiske fall i bestander av insekter, og ikke minst viser tyske studier at store mengder insekter drepes av vindturbinene. Myndighetene fokuserer veldig lite på «samlet effekt» og «økosystemtilnærming», sjøl om Naturmangfoldlovens § 10 krever det. Når trekkende bestander av både fugler og flaggermus skal passere en rekke slike vindindustriområder på sin sesongvise ferd, så sier det seg sjøl at det totale «svinnet» kan bli stort.

20. oktober 2015 la Miljødirektoratet ut en rapport på sine nettsider der de går i rette med NVE grunnet mangelfulle konsekvensutredninger knyttet til miljøforhold. Pussig nok ble rapporten fjernet fra nettet etter fire dager. Kom det en litt hissig melding fra NVE, tro?

Kunnskapsbasert motstand
Det er med kunnskap vi må avsløre vindindustrien og dens medløpere, idet de både fornekter de store negative konsekvensene vindkraft har på biologisk mangfold, og fremhever klimatiltak som så viktige at vi må se bort ifra hensynet til det biologiske mangfoldet.