Vindkraft i Sørmarkfjellet – NVE trosser faglige råd

Det bør skremme de fleste at staten ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til en rekke industriutbygginger i svært sårbare naturområder og områder av nasjonal betydning når det gjelder friluftsliv, trua arter og kulturminner. Hele vindkraftfeltet viser at vi faktisk ikke lenger kan stole på det norske forvaltningssystemet. At NVE kan hoppe bukk over og være totalt likegyldig til alvorlige innvendinger til vindkraftprosjekter over hele landet, viser at systemet har feilet.

Et eksempel er saken om utbygging av Sørmarkfjellet i Flatanger. Her er nå TrønderEnergi i gang med å bygge et enormt industrianlegg i natur som til nå har vært uten inngrep.

Kulturminner

Riksantikvaren uttaler i NVEs oppdaterte kunnskapsgrunnlag for vindkraftutbygginger at det ikke bør bygges vindkraftverk i viktige områder med kulturminner og kulturmiljøer. Vindkraftverk med tilhørende terrenginngrep knyttet til veier, oppstillingsplasser m.m. kan påvirke kulturminner og -miljøer både direkte og indirekte. Som kartene i denne saken viser, har Sørmarkfjellet et svært høyt antall automatisk fredede kulturminner. Det er hustufter, fangstanlegg fra steinalderen, hellige steinkonstruksjoner osv. I forbindelse med utarbeidelsen av tilleggsutredningen for vindkraftanlegget i 2009 ble det avdekket en rekke gamle fangstsystemer som man ikke var klar over fra før. Disse er definert som automatisk fredede kulturminner. Konsekvensgraden for kulturminner ved en utbygging ble derfor økt til «stor negativ». Likevel har TrønderEnergi fått dispensasjon fra kulturminneloven til å bygge i det tetteste området for slike fangstsystemer i hele Trøndelag.

Her vises det svært liten respekt for det viktige og sårbare kulturminneområdet på Sørmarkfjellet. Det er en uthuling av lovverket og det undergraver den respekten vanlige folk har til systemet. En liten sammenligning kan være de to eldre herrene som med stor eventyrlyst avdekket et båtvrak fra 1700-tallet i Namsos kommune i fjor. De fikk strenge straffer for brudd på kulturminneloven. Samtidig, på Sørmarkfjellet, har altså et energiselskap fått tillatelse til å «skjemme» et stort felt med kulturminner fra steinalderen.

Friluftsliv

Konsekvensgraden for friluftsliv i Sørmarkfjellet ble vurdert til «stor» både for planløsningen som forelå i 2006 og planløsningen som forelå i 2009. Selv om planområdet ble redusert i 2009, gjorde fortetning av turbiner i planområdet at konsekvensgraden ikke ble redusert. Konsekvensgraden er altså også for friluftsliv aller dårligst på skalaen.

Miljødirektoratet har ved flere anledninger gjort NVE oppmerksomme på at planendringen berører Drageid friluftsområde som ble vernet i 1979. De har påpekt at miljøforvaltningen er svært negativ til at areal i et statlig sikret friluftsområde omdisponeres til andre formål enn friluftsområde for allmennheten. All forvaltning av sikrede områder skal vurderes i lys av at dette er bevart for allmennhetens friluftsliv, og de understreker at dette i seg selv er en god nok grunn til ikke å akseptere noen annen bruk av området. Videre påpekte Miljødirektoratet at tiltakets konfliktgrad for nasjonale miljømål økte med endringsforslaget som det ble søkt om, særlig på grunn av det statlig sikrede friluftsområdet. I den tematiske konfliktvurderingen økte Miljødirektoratet derfor konfliktgraden fra D til D-E (på en skala fra A til E).

Til dette svarte NVE: «Etter NVEs vurdering vil en reduksjon av antall turbiner være positivt for friluftslivsutøvelse både i planområdet og influensområdet, da vindkraftverket vil fremstå som mindre dominerende og at de samlet sett vurderer de omsøkte planendringene å ha begrensende virkninger for friluftsliv.» (1)

En plan for friluftsliv i vindkraftanlegget kan ikke kompensere for et så stort industrielt inngrep i uberørt natur.

Siden Miljødirektoratet og Fylkesmannen ikke godtok denne «omdisponering av Drageid friluftsområder» gikk saken videre til Olje- og energidepartementet (OED) for godkjenning, som svarte: «Departementet (OED) slutter seg til NVEs vurdering av planendringens betydning for friluftslivet og viser til at det er satt vilkår om at det skal utarbeides en plan for å tilrettelegge området for friluftsliv. Departementet kan da ikke se at hensynet til friluftsliv i særlig grad tilsier at det ikke gis konsesjon til planen.»

Fylkesmannen i Trøndelag føyde da til i saken at de ikke er enige i disse vurderingene. En plan for friluftsliv i vindkraftanlegget kan ikke kompensere for et så stort industrielt inngrep i uberørt natur. Men de har ikke noe valg og skriver til slutt den 7.3.2018: «All den tid OED har godkjent endringen av vindkraftanlegget, vil det være lite formålstjenlig å gjøre annet enn å akseptere omdisponeringen, men det kan jo synliggjøres at dette ikke er en ønsket omdisponering fra fylkesmannens side.»

Miljødirektoratet presiserer i det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget i nasjonal ramme for vindkraft at de statlig sikrede friluftslivsområdene bør ekskluderes for vindkraft. Det samme gjelder naturområder som i kraft av sin størrelse, urørthet, beliggenhet og sammenheng er viktige for arealkrevende arter. Alt dette er gjeldende for Sørmarkfjellet. Det er nettopp derfor området ikke er foreslått av NVE som egnet for vindkraftutbygging i forslaget til nasjonal ramme.

«Hele planområdet som brukes til vindkraftproduksjon mister sin verdi som sammenhengende naturområde.»

Fugler og landskap

Bare i Sørmarkfjellet blir 24 km2 sammenhengende inngrepsfri natur (INON) fra fjord til fjell rasert som en følge av denne industrialiseringen.

Dette sier Miljødirektoratet om arealbeslaget: «Hele planområdet som brukes til vindkraftproduksjon mister sin verdi som sammenhengende naturområde. Det betyr at de kvalitetene som er knyttet til at området er stort, sammenhengende og tilnærmet urørt, ikke vil være til stede lenger. Dette er en type endring av områdets karakter som kan få stor, negativ betydning for de artene som har hatt tilhold der.»

NVE skriver: «Den samlede belastningen fra mange nye vindkraftverk kan bli omfattende. Det kan medføre totalt sett store arealbeslag og omfattende fragmentering. I tillegg vil vindkraftutbygging medføre flere veier, kraftlinjer og annen infrastruktur, økt tilgjengelighet og økt forstyrrelse. Dette er en samlet effekt som er svært vanskelig å vurdere på prosjektnivå.» (1)

Hubroen i Sørmarkfjellet

NVE og OEDs behandling av den rødlista og sterkt trua ugla hubro er en tragisk historie i seg selv. Da Sørmarkfjellet vindkraftverk fikk konsesjon var det på grunnlag av at hubro ikke fantes i planområdet. Dette står det i konsesjonsdokumentene: «Hubro (EN-sterkt truet) er hørt og observert i skogsområdet ved konsesjonsområdet, men reir er ikke påvist. Konsesjonsområdet er ikke regnet for å være optimalt habitat for hubro, men det er dokumentert hekking av hubro lengre ut mot Småværet (forundersøkelser 2014).»

Her er det to grove feil i uttalelsen om hubro. På dette tidspunktet var det ingen som hadde lett etter hubroreir i Sørmarkfjellet. Forskere fra NORD universitet har satt ut lyttebokser tidligere, men den første gangen de lette etter hubroreir i området var nå i juni 2019. Det finnes heller ingen dokumentasjon på at området ikke er regnet som optimalt for hubro. Sannheten er det motsatte; området er perfekt for hubro.

Etter stort påtrykk fra en rekke organisasjoner måtte TrønderEnergi sette i gang et undersøkelsesprogram etter hekkende hubro i området, da det kreves at man skal ta hensyn til denne arten. Det er naturlig nok vanskelig å ta hensyn til en art som man ikke vet hvor befinner seg.

Det er utrolig at NVE – mens forskerne ikke har funnet ut hvor hekkeplassen er – kan påstå at veibyggingen som TrønderEnergi er i gang med er så langt unna hekkeplassen at hubroen ikke kan bli forstyrret.

Våren 2019 fikk Nord Universitet i oppdrag av TrønderEnergi å kartlegge hubroen i området, men før undersøkelsene var ferdigstilt startet energiselskapet med sprenging av fjellet og intensiv anleggsvirksomhet. I slutten av april påviste forskerne hubro, og flere organisasjoner ba da om stans i anleggsarbeidet. NVE avslo dette med begrunnelsen at veiarbeidet ennå var langt unna hubroens hekkeplass. Det er utrolig at NVE – mens forskerne ikke har funnet ut hvor hekkeplassen er – kan påstå at veibyggingen som TrønderEnergi er i gang med er så langt unna hekkeplassen at hubroen ikke kan bli forstyrret.

Forskerne sa på sin side at det var vanskelig å forutsi hvordan hogst og sprengning ville påvirke hubroen, fordi de ikke hadde full oversikt over hubroens arealbruk og hekkeplasser. I rapporten står det at anleggsarbeidet kunne ødelegge for hekkeforsøk og skremme hubroen vekk fra dens leveområde.

«Det er store sjanser for at hubroen forlater Sørmarkfjellet når det blir vindkraftverk der, både fordi jaktarealet blir mindre, antall byttedyr i dette området blir færre, og hubro er en art som er utsatt for kollisjoner med vindmøller.»

Det er ingen tvil om at hubroen benytter store deler av Sørmarkfjellet som sitt leveområde. I juni 2019 kom NORD universitet med sin siste rapport om hubro i Sørmarkfjellet. Her slås det fast at det i lyttebokser på fjellet er registrert både hunn og hann av hubro. Enda viktigere er denne setningen fra forskernes rapport: «Det er store sjanser for at hubroen forlater Sørmarkfjellet når det blir vindkraftverk der, både fordi jaktarealet blir mindre, antall byttedyr i dette området blir færre, og hubro er en art som er utsatt for kollisjoner med vindmøller.» Om dette sier OED: «Departementet finner ikke holdepunkt for at eventuell forekomst av hubro vil forsvinne fra Sørmarkfjellet.» Og NVE: «Når det gjelder hubro konstaterer NVE at utredninger som er gjort i forbindelse med andre vindkraftverk konkluderer med at hubroen hovedsakelig opererer i luftrom som gjør at den ikke er spesielt utsatt for kollisjon med vindturbiner. Etter NVEs vurdering vil reproduksjonen til hubroen ikke påvirkes av vindkraftverket.»

OED og NVE viser ingen tegn til å ta hensyn til hubro og ellers sårbar natur i denne og lignende utbyggingssaker. At hubroen ikke er kollisjonsutsatt for vindkraftanlegg er nå grundig motbevist fra en rekke fagmiljøer. I Miljødirektoratets oppdaterte kunnskapsgrunnlag for fugl står det følgende: «Hubroen er nattaktiv og dens spesialiserte nattsyn, kan være en årsak til at den er sårbar for kollisjoner med menneskeskapte konstruksjoner, slik som kabler, ledninger, vindturbiner. Artens sårbarhet for vindkraftutbygging støttes av dokumenterte funn av drepte hubro fra vindkraftverk i Spania, Tyskland, Bulgaria og Frankrike som viser at vindkraft kan være en trusselfaktor.» Likevel hevder OED følgende: «Departementet mener at kollisjonsfaren på Sørmarkfjellet for hubro er begrenset».

OED og NVE viser ingen tegn til å ta hensyn til hubro og ellers sårbar natur i denne og lignende utbyggingssaker.

Det eneste halmstrået NVE nå har, for ikke å måtte stanse utbyggingen av vindkraft på Sørmarkfjellet av hensyn til hekkende hubro, er at man ikke har funnet noen reirhylle. Det bruker de nå for alt det er verdt, selv om det høyst sannsynlig befinner seg en reirhylle innenfor utbyggingsområdet. Det er slått fast at Sørmarkfjellet er et viktig leveområde for hubro. Spørsmålet er om man da har rett til å ødelegge et intakt leveområde for en trua art? Vårt lovverk sier nei. Hvordan er det mulig for Norge som har underskrevet internasjonale konvensjoner og har et sterkt lovverk for å ta vare på naturmangfoldet å ikke ta hensyn til vår mest utrydningstruede ugle?

At de miljøfaglige instanser settes til side slik som vi ser i denne saken er en ting, men at OED og NVE opererer med egne alternative fakta er svært ødeleggende for tilliten befolkningen har til forvaltningssystemet.

NVE har de siste årene sagt ja til over 100 vindkonsesjoner, til tross for store motforestillinger fra en rekke fagetater.

Dette er saksgangen i mange norske vindkraftanlegg som nå er på vei til å bygges ut. Fagmyndighetene advarer og viser sterke motforestillinger, NVE og OED kommer med sine egne «sannheter» uten noen faglig begrunnelse. Det er en farlig vei å gå, når OEDs ubegrunnede synsing teller mer enn hva fagfolk fra Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling kommer med av reelle fakta og alvorlige presiseringer. Presset på våre faginstitusjoner som skal ivareta natur- og miljøvern har økt kraftig den senere tid.

Sånn som systemet er nå, kan OED i fred og ro, og uten konsekvenser, ignorere alle andre forvaltningsinstanser. Er dette virkelig måten Frp og Høyre ønsker at landet skal bli styrt på?

Flere og flere saker vil bli klaget inn for Sivilombudsmannen slik som vindkraftsakene i Flatanger. Det burde aldri ha vært slik at når man klager inn saker som gjelder energiutbygging i uberørt natur, så er det OED som avgjør dette og ikke Klima- og miljødepartementet. NVE har de siste årene sagt ja til over 100 vindkonsesjoner, til tross for store motforestillinger fra en rekke fagetater. Det hjelper lite med en samla plan hvis NVE og OED får fortsette sin respektløse fremferd overfor norske fagmiljøer og norsk natur.

At det ha blitt gitt konsesjoner til vindkraftutbygginger i områder med karakteren D-E (aller dårligst) i de tematiske konfliktvurderingene burde ha fått hele Stortinget til å reagere. Og nå som vi vet det, hva gjøres for å stanse ugjerningene?