Norsk olje-, lakse- og aluminiumsprodusenter har tre ting til felles: 1) De bruker og de preger norsk natur. 2) De hevder de er "grønne " fordi de er mindre skitne og ressurskrevende enn utenlandske konkurrenter. 3) De er store og mektige og dominerer diskusjoner om "grønn konkurransekraft" og framtidas jobber.
Det står i kontrast til Tomra. De fant opp noe helt nytt – panteautomaten. I dag står titusenvis av Tomra panteautomater over hele verden. Men det er ikke de som roper høyest i debatten om det grønne skiftet. Det gjør bedrifter som Hydro. Hydro lager hvert år millioner, om ikke milliarder, av aluminiumsbokser og resirkulerer mange av dem. Hydros lobbyister snakker stolt om at norsk aluminiumsproduksjon er basert på ren norsk vannkraft og at den nye teknologipiloten deres på Karmøy er verdens mest energieffektive produksjonsanlegg (bl.a. finansiert av 1,6 mrd kroner fra Enova).
Det er fristende å tenke at "det grønne skiftet" vil skje gjennom bedrifter som Hydro, som drar nytte av en eller annen naturgitt fordel for Norge, enten det er lukkede oppdrettsanlegg som har klart å gjøre laksen til vegetarianer, elektrifiserte oljeplattformer eller vannkraften vår. Men det er Tomra som er modellen vi bør følge. De brukte de mest fornybare og mest verdifulle ressursene vi har i Norge: Politisk mot og folks kreativitet. Det er det som kan gi et næringsliv som bidrar til å redde kloden, ikke bare ødelegge den i litt saktere tempo.
| PrivatDa vi turte å forby
Norge har en av verdens eldste panteordninger, skriver miljøhistorikeren Finn Arne Jørgensen i sin bok om Tomra og det norske flaskepantsystemet. Ordningen startet i 1902 for ølflasker. Å ta imot og sortere innleverte flasker manuelt tok mye tid, men de første panteautomatene var ikke særlig gode. Rundt 1970 gjorde fotocellenes inntog at en velfungerende automat kunne settes sammen av en smart oppfinner. Panteordninger for flasker var da blitt en nordisk særegenhet, så oddsene pekte mot at en nordisk gründer ville være førstemann ute med en høyteknologisk automat.
Det ble brødrene Petter og Tore Planke i Asker, som grunnla Tomra i 1972. Da hadde imidlertid aluminiumsbokser for bruk og kast begynt sitt inntog i den vestlige verden. Over hele Vest-Europa begynte bryggerienes egne, privat styrte panteordninger å forvitre. De nordiske landene gikk en annen vei. Norge lovfestet panten i 1972, Sverige innførte en avgift på drikkevareemballasje i 1973 og Danmark forbød aluminiumsboksene i 1977. Dermed fikk gjenbruksordningene - og med det Tomra - fortsette å vokse.
Resultatet ser man altså i dag over hele verden. Tomras automater er ledende i en verden der pantesystemer har begynt å spre seg for alvor. En automat som gjør det mulig å la drikkeemballasje bli brukt flere titalls ganger, er uendelig mye "grønnere" enn å produsere aluminium, uansett hvor energieffektiv Hydro Karmøy måtte være.
Pisk for å hjelpe fram løsninger
Spørsmålet er hvordan politikerne kan heie fram nye Tomra-er, ikke Hydro-er, om de tør å svinge pisken mot gammeldagse løsninger som vi ikke trenger lenger. Senere denne uka vil vi bl.a. få høre om det Askim-baserte selskapet BioBags biologisk nedbrytbare plast. De kan erstatte en rekke fossile plastprodukter, men i Norge gjør en blanding av litt høyere pris og konservatisme hos store kunder som sykehus og bønder, at skiftet fra fossil til biologisk nedbrytbar plast går mye saktere enn nødvendig. Norske politikere hadde ikke behøvd å gi mer enn en liten snert med pisken mot fossil plast for å få opp farta.
Eller tenk på alle rengjøringsmidlene med de merkeligste farger som er tillatt så lenge de er fulle av advarsler og dødninghoder. Hva om miljø- og helseskadelige ingredienser rett og slett ble forbudt når fullgode, til og med norske, alternativer finnes?
Idémyldring
Debatten om "det grønne skiftet" og "grønn konkurransekraft" handler i altfor stor grad om næringer som, uansett hvor mye bedre de blir, alltid vil legge beslag på norsk natur. Og deres mektige stemmer drar debatten alltid i retning av subsidier. De vil ta av skattepengene våre.
Vi vil dra debatten i en annen retning og inviterer til idémyldring om hvilke pisker politikerne bør svinge for å heie fram de grønne gründerne i konkurransen med de fossile kjempene. Hvis du kjenner til en grønn løsning som er klar for markedet men som sliter i en hard priskonkurranse, skriv til oss!