Vi lever godt på andre lands vannressurser

Matbutikkene våre bugner av frukt og grønt, av alle sorter til enhver tid. Samtidig er grunnvannslagere i Spania meldt overutnyttet siden før 2000-tallet, bønder i California graver dypere og dypere etter vann, og lokalbefolkningen i avokadoprovinsen Petorca i Chile opplevde i 2017 akutt vannmangel.

Til hvilken pris får vi et slikt matvaresortiment året rundt? Hvilke konsekvenser har det for land langt borte at vi i Norge kan spise jordbær i februar, og at vi elsker avokado, kaffe og sjokolade, og ligger i verdenstoppen for inntaket av disse produktene?

Negative konsekvenser av frukteksport i Spania

Spania er verdens største frukteksportør, og er det landet Norge importerer mest frukt og grønt fra. Store deler av Spania er å regne som semi-tørt land. For å likevel produsere tusenvis av tonn med saftig frukt må det vannes, såkalt irrigere. Irrigasjon øker effektiviteten, og økt effekt og produksjon belønnes med subsidier fra EU. Vannet hentes fra grunnvann, stimulerer til vekst og muliggjør for dyrking utenfor sesong, men det fører dermed også til mer utnyttelse og press på vannressursene. Totalt er det derfor dessverre flere negative enn positive sider ved irrigasjon.

Til hvilken pris får vi et slikt matvaresortiment året rundt? Hvilke konsekvenser har det for land langt borte at vi i Norge kan spise jordbær i februar, og at vi elsker avokado, kaffe og sjokolade?

Det store presset på landbruk i Spania og behovet for vann i de semi-tørre regionene har ført til ulovlig boring etter brønner, antagelig finansiert med subsidiene fra EU, og har nådd et nivå hvor omtrent 45 % av brønnene er ulovlige. Ulovlige fordi flere av grunnvannsakviferene (lagere med grunnvann) er meldt overutnyttet, og det autoriseres ikke lenger for boring av nye brønner i flere områder. Ifølge Guadiana River Basin Authority, er det, per 2006, i Upper Guadiana-bassenget 22 000 ulovlige brønner og bare 16 000 lovlige, etter at området ble meldt overutnyttet i 1987 (1). Dette har store konsekvenser for lokalbefolkningen og småbønder som følger reglene og har lovlige brønner. Brønnene tørker ut eller får for høye konsentrasjoner av løste stoffer til å brukes til vanning og drikkevann, noe som skjer når grunnvannsnivåene blir for lave.

Reduserte grunnvannsnivåer under normalen har også stor innvirkning på de naturlige økosystemene, og truer det biologiske mangfoldet. Det som ellers er en rik flora og fauna, avhengig av elveløp og våtmark, blir i stedet erstattet av tørketilpassede arter, som er færre i antall, når regnvannet renner rett tilbake til jorda og våtmarkene ikke lenger er våte. Den endrede floraen gir negative innvirkninger på andre arter avhengige av den opprinnelige artssammensetningen.

I Chiles kan lokale vannrettigheter enkelt kjøpes opp av store avokadoplantasjer, og dermed ekskludere lokalbefolkningen fra vanntilgangen.

Avokadoens bismak

I 2017 avdekket danske journalister urovekkende produksjon av avokado i den chilenske provinsen Petorca. Produksjonen førte til at lokalbefolkningen ble rammet av akutt vannmangel som følge av Chiles vannlov. Lokale vannrettigheter kan enkelt kjøpes opp av store avokadoplantasjer, og dermed ekskludere lokalbefolkningen fra vanntilgangen. De store plantasjene har i tillegg ulovlig ledet vann vekk fra private bønder til egen plantasje, og boret ulovlig etter grunnvann. Bøndene måtte avlive flere dyr og kutte i egen produksjon av blant annet avokado. Vann måtte de få med lastebiler som kommer kjørende inn til landsbyene en gang i uka.

Lokalbefolkningen la skylden på den store etterspørselen etter avokado i Europa, og vi i Norge spiser flest avokadoer per person i året. Den høye etterspørselen globalt medfører stor profitt, som alltid vil utnyttes av noen uten hensyn til bærekraft og økosystemer. Den store etterspørselen skaper skyhøye priser og til og med kriminalitet, med mafiavirksomhet og tyveri. Selv om Norge har stoppet importen fra slik produksjon, vil det være andre land som ikke tar samme hensyn, men vil importere og selge disse avokadoene.

Vannknappe land eksporterer vannkrevende matvarer til vannrike og mer ressurssterke vestlige land.

Den globale handelen fører til større ulikheter

Både Spania og Petorca er eksempler på områder hvor produksjonen av matvarer krever mye vanning for å etterkomme etterspørselen. Slik effektivisering er viktig for å møte dagens økende matbehov. Men det er også eksempler på en global trend hvor vannknappe land eksporterer vannkrevende matvarer til vannrike og mer ressurssterke vestlige land. Det finnes flere ekstreme eksempler over hele verden, som cashewnøtter fra Mosambik, hvor 49 % av befolkningen mangler tilgang på rent drikkevann, og produksjonen av én kilo cashewnøtter krever 14 218 liter vann. Det er det grunnleggende daglige vannbehovet til 400 mennesker, basert på FNs minimumstall på 20-50 liter vann per person daglig.

Med klimaendringene forventes endrede hydrologiske sykluser, og enda større ulikheter i nedbørsmengder og vanntilgang i fremtiden. Det er da desto viktigere at tilgjengelige vannressurser blir bevart for fremtiden. Mens overutnyttelsen av Ascoy-Sopalmoakviferen i Spania kan føre til at den er tom om 40 år, med svært dårlig vannkvalitet lenge før den tid (2), kan Norge være eneste land med rent drikkevann i 2050.

Alt vannet som kreves til produksjonen av et produkt, som for eksempel frukt og grønt fra Spania og Chile, kalles virtuelt vann. Virtuelt vann kan brukes som et viktig tiltak for å motvirke ulikheter, hvor vannkrevende produkter kan importeres til vannknappe land. I stedet viser altså global handel det motsatte. Mye produksjon har bare øyne for etterspørselen, uten tanke for bærekraften. Resultatet blir overutnyttelse, med reduserte og degraderte ressurser over tid. For også å kunne dekke verdens vann- og matbehov i fremtiden, må vi forvalte dem riktig nå. Hvem sitt ansvar er så det? Vi forbrukere kan i det minste vise at vi ikke trenger den konstante tilgjengeligheten ved heller å velge sesongbasert og lokalprodusert, og på den måten vise at vi ønsker bærekraftig produserte produkter.