– Vi kunne fått så mye mer ut av pengene

Da Stortinget vedtok at "Natur i Norge" (NiN) skulle brukes for all naturkartlegging, var håpet antakelig å spare ressurser, samtidig som naturkartleggingen ble bedre. Nå virker det som at NiN-kartlegginger er dyrere enn kartlegginger med det gamle systemet, som ble gjort etter det tidligere Direktoratet for naturforvaltnings (nå del av Miljødirektoratet) håndbok 13 - kjent som DN-13.

Pan har fått tilgang til en oversikt over alle NiN-kartlegginger bestilt av Miljødirektoratet i 2015 – 2019. Den viser en samlet kostnad på over 250 millioner kroner, eller 50 millioner i året. Dette er ikke medregnet kostnaden av vitenskapelig utvikling, utvikling av NiN-appen, og ordinær drift og vedlikehold. Ifølge Miljødirektoratet har kartleggingen vært nødvendig for utvikling av det nye systemet.

Hvor mye er egentlig 250 millioner kroner i naturkartleggingens verden? Det korte svaret er: veldig mye. Før NiN-vedtaket ble gjort krevde flere miljøorganisasjoner én milliard kroner i kartleggingsmidler. Ifølge organisasjonene ville dette være nok til å få all forvaltningsrelevant natur kartlagt. Nå har vi altså brukt over en fjerdedel. Hva sitter vi egentlig igjen med?

Dårlig fremgangsmåte har kostet

Christian Steel er generalsekretær i Sabima, en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tap av naturmangfoldet. For noen år siden var Steel med og krevde kartleggingsmilliarden. Med NiN tror han det vil koste langt mer.

– Hva kunne vi fått til med 200-300 millioner kroner i datidens system, DN-13?

– Vi kunne helt sikkert fått til veldig mye mer. Miljødirektoratet har hatt en dårlig fremgangsmåte, blant annet ved å sette i gang storstilt kartlegging før metodikken var ferdig utviklet, sier Steel.

– Per Olaf Lundteigen (Sp) mener NiN er blitt en verneplan, Blindheim (BioFokus) frykter omleggingen kan føre til at den mest verdifulle naturen ikke blir vernet. Tror du det kommer til å bedre forvaltningen?

– Som verktøy er NiN godt og spennende. Det er grundig dokumentert og gjennomarbeidet. Så er spørsmålet om Miljødirektoratet har brukt verktøyet riktig til å lage et system som fungerer til å finne den mest verdifulle naturen, og der er jeg sterkt kritisk. Et godt eksempel er Vegvesenet, som sier systemet ikke kan brukes. Det funker rett og slett ennå ikke til å fange opp den mest verdifulle naturen, sier Steel.

– Vi hadde et system i verdensklasse

Var det egentlig behov for å bytte system? Per Olaf Lundteigen (Sp), som stilte forslaget om å erstatte datidens kartleggingssystem med NiN, sier til Pan at forslaget kom fordi datakvaliteten som lå til grunn for kartleggingen ofte varierte. Dårlig datagrunnlag kan føre til at feil natur blir vernet av feil grunn. I tillegg svekker det tilliten til systemet i sin helhet. Men flertallet i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget er ikke enige med forslagsstillerne, og skriver i sin innstilling:

"Komiteen mener imidlertid det er et langt større problem at datagrunnlaget er altfor lite, enn at det er enkelte svakheter i de allerede foreliggende dataene."

Stortingsflertallet var altså langt mer opptatt av å få mye mer kartlegging, enn hvilken metode som ble brukt. Var problemet at datidens kartleggingssystem var for dårlig, eller var det at kartleggerne fikk for lite penger til å bruke systemet? Terje Blindheim, daglig leder i BioFokus, er klar i sin sak.

– Etter min mening hadde vi verdens beste system for kartlegging av biologisk viktige områder. DN 13-kartleggingen var sterkt forankret i alle forvaltningsledd, innarbeidet hos kartleggere, og akseptert og tolerert av utbyggere og andre tiltakshavere. Det har alltid vært murring blant noen om at dette ikke var vitenskap, men det har heller aldri vært meningen. Dagens NiN-kartlegging slik den praktiseres av Miljødirektoratet begynner å ligne mer og mer på måten vi kartla på med DN-13, men tilnærmingen er etter min mening langt dårligere. Den er mindre komplett og med et uferdig system for verdisetting av områder per i dag, sier Blindheim.

Slik hadde det ikke trengt å være. De fleste Pan har snakket med tror NiN kan bli brukt på en måte som sparer ressurser og øker kvalitet. De vektlegger at Miljødirektoratet har gjort en mangelfull jobb i implementeringen.

Dagens NiN-kartlegging slik den praktiseres av Miljødirektoratet begynner å ligne mer og mer på måten vi kartla på med DN-13, men tilnærmingen er etter min mening langt dårligere.

Biologer ble sendt ut før systemet var på plass

Kort tid etter stortingsvedtaket ble biologer sendt ut over hele landet for å kartlegge naturen med det nye systemet. Mange av dem var unge og uerfarne, men med et ønske om å bidra. I ettertid har Miljødirektoratets instruks for bruk av systemet blitt endret så mye at kartleggingen må gjøres om igjen. Mange har vært særlig kritiske til denne delen av NiN-implementeringen, hvor biologer ble sendt ut før systemet var ferdig. Blindheim ved BioFokus stiller også spørsmålstegn ved at uerfarne biologer med et to-dagers NiN-kurs kan stå for kartleggingen.

– Det første steget av et så stort offentlig prosjekt er vanligvis en utredning, men her satte de altså bare i gang med å sende ut hundrevis av biologer, som attpåtil ikke er særlig erfarne. Jeg har hørt om unge biologer, ansatte i konsulentselskapene, som står gråtende i skogen og ikke vet hva de skal gjøre. Så langt i år har staten brukt 90 millioner kroner på naturkartlegging, altså mer enn noensinne før. Men hva kan det brukes til? Ingenting, sier Blindheim.

Terje Blindheim mener det enda hefter stor usikkerhet knyttet til om all viktig natur kartlegges og om de områdene som kartlegges blir godt verdivurdert.

- Er vi sikre på om de parameterne som registreres er relevante? I år brukes fremmedarter som eneste tilstandsparameter i gammel barskog. Hvordan er det mulig etter 5 år med såkalt uttesting spør Blindheim.

Kartlegger natur som allerede er kartlagt
I tillegg til dette foregår mye av NiN-kartleggingen i områder som allerede har blitt kartlagt i det tidligere systemet, DN-13. For eksempel ble et område i Asker kartlagt med NiN i 2016, selv om det allerede var kartlagt med DN-13 tidligere. Nå kartlegges det en tredje gang, som følge av oppdateringer i bruken Miljødirektoratets instruks for bruk av NiN.

– Kartleggingen som skjer nå overlapper altså både med NiN-kartleggingen fra 2015 og 2016 som nå gjøres på nytt, men også med eksisterende DN-13-kartlegging som ofte er av god kvalitet. Forvaltningen må altså forholde seg til flere ulike datasett som potensielt spriker på verdi og avgrensning. Hva skal de stole på? Miljødirektoratet har ikke kommet med noen retningslinjer for hvordan forvaltningen skal forholde seg til disse doble datasettene. Hadde NiN fokusert på å avgrense arealer som ikke var fanget opp tidligere og eventuelt områder som hadde en mangelfull dokumentasjon, så hadde det vært langt mer fornuftig ressursbruk, sier Blindheim.

NiN for hvem? Forskning eller forvaltning?

Til syvende og sist hjelper det lite med et vitenskapelig system hvis det ikke kan forstås av dem som skal bruke det. Kjell Henrik Semb er miljørådgiver i Porsgrunn kommune og har viet sitt yrkesliv til å samle inn og formidle kunnskap om naturen til politikere. Kommunen har vært kjent for å være gode på kartlegging og miljøvern, noe Sabima, paraplyorganisasjonen for biologiske foreninger, har gitt dem en pris for tidligere. For et par år siden sendte han et brev til Miljødirektoratet, hvor han uttrykte sin bekymring for innføringen av NiN.

– Allerede sliter vi med å nå ut til politikere med kunnskapen om naturen. De skjønner rødlista arter, men selv det har jeg jobbet lenge med å formidle. NiN lanserer en haug av nye begreper, og selv jeg som miljørådgiver har ikke fått opplæring. Hvordan skal vi kunne formidle dette til politikere, de som faktisk driver med forvaltningen? spør Semb.

Svaret han fikk fra Miljødirektoratet var bare svada, mener Semb. Nå lurer han på for hvem det nye systemet er tiltenkt.

– Hvilket behov skal egentlig NiN dekke? Det er forskningsbehovet som har vunnet gjennom, ikke forvaltningsbehovet. DN-13 funker for oss. Det er bare å lage mer lapskaus dette her. Mulig systemet er fornuftig, men da må jo Miljødirektoratet vise det til oss, avslutter Semb.

Neste artikkel blir den siste i denne serien om NiN. Den er skrevet av Miljødirektoratet.