Veier som naturen kan ta tilbake

Miljømessig er det uforsvarlig å anlegge en vei i et verneområde. Så hva kan eieren gjøre når myndighetene krever opprustning og vedlikehold? Denne problemstillingen fikk Glommens og Laagens Brukseierforening i fanget da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) krevde opprustning av Dam Elgsjøen, som ligger midt i Knutshø landskapsvernområde på Dovrefjell. Løsningen ble å spørre NINA om hjelp.

- Vannkraftverket på Elgsjøen ble bygd før området ble vernet, og det byr på en del utfordringer. Etter hvert trenger dammen opprustning, vedlikehold og å følge nye krav til damsikring. Da får kraftverkeieren et problem, fordi NVE pålegger arbeid på dammen, mens miljømyndighetene sier de ikke får lov til å komme inn med anleggsmaskiner og lignende, sier Dagmar Hagen, økolog ved NINA.

Dagmar Hagen er én av flere forskere fra NINA som fikk i oppdrag å sørge for at vedlikeholdet på Dam Elgsjø i Oppdal foregikk på miljømessig forsvarlig vis. Ifølge Hagen er dette ett av mange lignende eksempler i landet, siden mange av kraftutbyggingene i Norge skjedde på 60-tallet, i områder som senere er blitt vernet. Områdene med vannkraftverk kan ikke bli nasjonalparker, men landskapsvernområder kan de ennå bli. Derfor har vi en rekke vannkraftverk i vernede områder.

Det er synd at vernede områder ikke får være i fred fra bygningsarbeid. Men samtidig illustrerer Dam Elgsjø hvor mye som er mulig å få til med restaurering og avbøtende tiltak, når myndighetene bare stiller strenge krav.
- Inngangen til prosjektet var at myndighetene stilte veldig strenge krav for å unngå konflikt med verneinteressene i områdene. Men nå er altså både vi, byggherren og entreprenøren fornøyd, sier Hagen.

Ny vei, nytt inngrep
For å komme til med anleggsmaskiner og materialer til dammen måtte det anlegges en vei der det fra før var et kjørespø. I tillegg innebar opprustningen at dammen ble større og bredere, altså at den beslagla mer vernet natur. Forskerne ved NINA ble hanket inn for å bidra til å gjennomføre avbøtende tiltak, restaurere naturen hvor veien ble anlagt, og å overvåke resultatet i ettertid.
- Det var avgjørende at vi ble med tidlig i prosjektet, og etablerte en god dialog med byggherren - kraftselskapet - og entreprenøren som skulle gjennomføre tiltaket i praksis. Vi gav dem opplæring i hvor og hvordan vi kan bygge veien mest mulig skånsomt, blant annet ved å at vi tar vare på toppjorda, sier Hagen.

- Det spesielle vi gjorde var at vi gravde ned veien, i stedet for å fylle oppå. Når arbeidet var ferdig tok vi jorda og finmassene vi hadde tatt ut, og la det oppå igjen. Nå har de fortsatt en vei, men den er ikke synlig. I landskapet fremstår det bare som et godt synlig kjørespor.

Dempet konfliktnivå i vindkraftsaker?
Kanskje kan strengere miljøkrav også dempe konfliktnivået i andre utbyggingssaker, for eksempel i de detente vindkraftsakene? Da kan det i beste fall være i både naturen, utbyggere og myndigheters interesse at strengere miljøkrav blir stilt under utbygginger. Har ikke dette et solid potensial for gode kompromisser? Jeg spurte Naturvernforbundet.

- Det er absolutt et potensial for dette. I mange prosjekter ser vi at det blir gjort svært dårlig arbeid med avbøtende tiltak. Utfordringen er at det finnes ganske mye kunnskap om dette, men at det i praksis ikke blir gjennomført når det er kostnadskrevende for utbygger. Det er lite kontroll med det fra myndighetenes side, sier Hanna Støstad, fagrådgiver for naturmangfold i Naturvernforbundet. Men samtidig som avbøtende tiltak kan gjøre anleggsarbeidet mindre skadelig, vil et inngrep alltid være skadelig for naturen.

- Tror du slike tiltak kan dempe konfliktnivået i vindkraftsakene?
- Det vil nok hjelpe. Men hovedproblemet er tillatelsene til utbygging i naturen. Å gjøre inngrepene i den arealkrevende veien litt mindre alvorlige er bare et plaster på såret. Det er selvfølgelig mye bedre enn å ikke gjøre slike tiltak, men det er nok ikke sakens kjerne i vindkraftsakene, fortsetter Støstad.

I dag er klimaargumentet viktig for tilhengere av utbyggingen av mer vindkraft i Norge. Da er avbøtende tiltak særlig relevante, påpeker NINA-forskeren.
- Strenge krav bør jo være standarden. Vi vet at habitatødeleggelse er den største trusselen mot naturmangfoldet. Og særlig i fornybar energi-prosjekter blir jo nettogevinsten for klimaet mindre når karbon går opp i lufta som følge av ødeleggelse av naturen, sier Hagen.

- Der det stilles krav reduserer man ødeleggelsen
I dag deltar forskerne i NINA i en forskningsprosjekt sammen med Statnett og NTNU, som arbeider med å finne løsninger for mer natur- og klimavennlig anleggsarbeid. Forskningsprosjektet skal sluttføres i andre halvdel av 2021. Hagen tror mye natur kan reddes dersom myndighetene bare stiller strengere krav.
- Vi har en håndfull eksempler på prosjekter hvor miljømyndighetene har stilt strenge krav, men ofte er det ikke slik. Vi ser at der det stilles tydelige krav reduseres man ødeleggelsen. Så lenge utbyggerne får krav kan de få til de utroligste ting. Men uten krav vil naturlig nok byggherren gjøre det som er billigst og enklest, sier Hagen.