Tørkekrise for fornuften?

Denne sommeren brakte tørkekrise i norsk landbruk – fôravlinger var dårlige, dyr slaktes tidligere og fôr importeres og fraktes langveisfra. Samtidig ønsker Nortura å øke kapasiteten på fryselager for kjøtt, og etterspør mer økonomisk støtte til kjøttproduksjonen. Mens det globale landbruket er under press, og tørke, hetebølger og ekstremvær preger verden, er fokus i norske medier at vi bør spise mer kjøtt for å «spise opp» overskuddslagrene… Om man trodde det ikke kunne bli mer absurd: Sauer blir nå tatt livet av for å bli fôr til pelsdyr som lider i bur - og samtidig blir rovdyr tatt livet av i naturen for å gi plass til produksjon av sauekjøtt.

Tørken viser med all mulig tydelighet at produksjon av dyr er ressurskrevende. Kjøttproduksjon bruker ressurser som vi ikke har – ikke i Norge og ikke i verden som helhet. Ikke engang i en ”normalsituasjon” kan norsk kjøttproduksjon hevde å være bærekraftig. 70 % av kjøttproduksjonen er basert på dyr som spiser kraftfôr. Selv for de som også spiser gress, utgjør kraftfôr ofte 40-50 %. Norge importerer 40-50 % av kraftfôret, inkludert import av fôr fra regnskogområder. Produksjon av husdyrfôr beslaglegger 90 % av norsk landbruksareal.

I Norge er vi ikke vant til å mangle vann. Men vi kan måtte bli vant til det, ifølge klimaforskere. Landareal er imidlertid noe vi mangler allerede. Landbruksministeren sier det rett ut: ”Vi har ikke arealer nok til (selvforsyning)”. Vi vet at kjøttproduksjon tar betydelig mer vann- og landressurser enn dyrking av proteinrike vekster direkte til menneskemat. Regner man per gram protein er de ulike kjøttproduktene mellom 1,5 til 6 ganger så vannforbrukende som belgvekster. Den britiske klimaøkonomen Nicholas Stern har uttalt at ”kjøtt er sløsing av vannressurser”. Det kreves også mellom fire og ti ganger så mye landareal for å produsere ulike typer kjøtt som det tar å produsere fullverdig plantemat. Nyere forskning fra Universitetet i Oxford viser at dyreproduksjon beslaglegger 83 % av landarealene i verden, mens det kun står for 18 % av kaloriene. Uten produksjon av meieriprodukter og kjøtt kan landbruksareal reduseres med 75 % og fortsatt fø verden. Forskningsleder Joseph Poore uttalte: «Et vegansk kosthold er trolig den ene mest betydningsfulle måten du kan redusere din påvirkning på jorden».

Poore adresserte også debatten om ulike typer kjøtt: «Å unngå animalske produkter leverer langt bedre resultater for miljøet enn å prøve å kjøpe mer bærekraftig kjøtt og meieriprodukter.» Studien avkrefter teorien om at gressfôrede kyr har lav klimaeffekt - den negative effekten av beite er langt større enn plantebasert mat: «Å konvertere gress til kjøtt er som å konvertere kull til energi. Det kommer med en stor kostnad i utslipp», sier Poore. I norsk sammenheng må man heller ikke glemme at bruk av utmark til kjøttproduksjon gjerne går på bekostning av ville dyrs mulighet til å bevege seg på de samme arealene. Den norske forfølgelsen av truede rovdyr er et av mange eksempler på hvordan kjøttproduksjon er en trussel mot naturmangfold.

Som om ikke dette var nok er også kjøttproduksjon en av de største driverne av utslipp av klimagasser – selve årsaken bak ekstremværet. Og desto mer landbruksareal vi bruker, desto mindre skog får vi. Som kjent beskytter skog mot skadelige klimaendringer. Til tross for alt dette vier norske politikere og medier sjelden kjøttproduksjonen et kritisk blikk. Tvert imot blir forbrukerne oppfordret til å spise mer kjøtt. Er det også tørkekrise for fornuften, når vi kan se på dagens situasjon uten å tenke at vi må endre vår matproduksjon?

Som en tragisk ironi har tørkekrisen ført til at dyrene i industrien – de det ellers ikke snakkes så høyt om – har fått medienes sympati. Det skrives om å ”redde dyr fra slakt”. Men man ”redder” ikke dyr fra slakt i kjøttindustrien – man avler dyr for nettopp å tas livet av før de har fått særlig mye ut av livet. Kalver som tas fra moren samme dag som de blir født reddes ikke fra slakteriet dit de sendes når de kun er noen måneder gamle. 6 måneder gamle grisunger eller få uker gamle kyllinger reddes heller ikke. Disse dyrenes opplevelse av et liv i fangenskap, dyretransport og slakt på samlebånd får sjelden medienes oppmerksomhet. Å bruke ressurser vi egentlig ikke har på å fôre opp dyr som ofte går igjennom betydelig lidelse for å ende på middagsbordet er ikke å ”redde dyr”.

Vil man det beste for dyr og miljø, og samtidig ønsker effektiv matproduksjon i en verden hvor ressursene blir knappere, er ikke kjøttproduksjon løsningen. Men det finnes løsninger: Forskere også i Norge har begynt å studere hvordan proteinrike planter kan dyrkes i Norge, hvordan andre metoder kan gi mulighet for dyrking av flere typer planter, hvordan nye arealer – inkludert byarealer – kan brukes til planteproduksjon og hvordan også planter fra havet kan være fremtidens mat. Norsk matpolitikk har hatt et ensporet fokus på dyreproduksjon. Dette må stoppe – for dyrenes, miljøets og vår egen skyld.