Trenger Norge vind?

Publisert desember 2018.

Det er mange friske påstander som blir servert i debatten om utbygging av ny storskala fornybar kraft i Norge. Kampen mot vindmøllene er blitt ikonisk, men stadig flere norske elver og fosser blir også lagt i rør. For den som vil ta vare på både klima og natur er det ikke lett å vite hva man skal mene. Her er vår veiviser.

Dersom vi later som om Norge er en øy som skal være selvforsynt med strøm og kutte egne utslipp, må vi ta utgangspunkt i hva vi tror vi vil trenge av kraft, hva vi har av kraftproduksjon og hva slags ny kraftproduksjon som er i kjømda.

Hvert år bruker vi ca. 130-135 terrawatt-timer (TWh) elektrisitet i Norge. (En terrawatt-time er en milliard kilowatt-timer.) Vi produserer ca. 145-150 TWh. Ytterligere 26 TWh har fått tillatelse eller er under bygging, hvorav 18 TWh er vindkraft. Men hva trenger vi framover? I april 2018 la norske myndigheter for første gang fram en framskrivning for strømforbruk fram mot 2035. I den har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) basert seg på offisielle antakelser om framtida og puttet dette inn i modeller.

Svaret fra modellene er at strømforbruket kan vokse med 24 TWh fra 2016 til 2035, fra 133 til 157 TWh. Veksten skjer først og fremst i kraftkrevende industri, nye datasentre og gjennom elektrifisering av olje- og gassplattformene. De antar også at halvparten av bilparken i 2035 vil være elektrisk. Resultatet er en økning fra 1 TWh til 9 TWh for strøm til transport. Den halvparten av strømforbruket som skjer i de tusen hjem holder seg derimot helt stabil fordi vi får bedre isolerte boliger, flere varmepumper og mer effektive elektriske dippedutter. De kompenserer for at NVE antar at vi samtidig blir flere mennesker med mer penger mellom hendene.

NVE beregner altså at vi vil bruke ca. 24 TWh mer i 2035 enn i 2016. Hva skjer så med kraftproduksjonen ifølge NVE? I løpet av 2017 og 2018 er det kommet til nesten 3 TWh ny kraft, og i tillegg er 26 TWh enten under bygging eller har fått endelig tillatelse. Dessuten antar NVE at solceller på tak i 2035 vil gi ca. 3 TWh. Ikke nok med det: Klimaendringer vil for Norges del antakelig gi et våtere vær og dermed økt "tilsig" i vannkraftmagasinene. NVE sier det har lagt inn et "forsiktig" anslag om en økning på 4 TWh mellom 2020 og 2030. Siden det er en projeksjon basert på økningen i produsert vannkraft de siste tiårene, anslår vi at det økte tilsiget gjennom de 19 årene NVE har laget sin framskrivning for (2016-2035) kan gi omtrent dobbelt så stor økning i kraftproduksjonen, altså 8 TWh. Totalt blir det ca. 40 TWh ny kraftproduksjon. Med andre ord kan kraftoverskuddet dobles fra dagens 15 TWh til 30 TWh, selv om ikke et eneste nytt vindkraftverk skulle få konsesjon.

Alt dette er basert på forutsetningene NVE har valgt. La oss gå litt dypere inn i dem, for som NVE selv understreker, er det store usikkerheter. Prisen på strøm, befolkningsvekst og hvor mye penger vi har å rutte med, har mye å si for forbruket.

NVE har som seg hør og bør basert seg på SSBs siste anslag for framtidig befolkningsvekst da de skrev rapporten – fra desember 2017. "Hovedalternativet" er at vi vil være 6,1 millioner i 2035. Seks måneder senere kom SSB med en ny befolkningsframskrivning. Da var tallet redusert til 5,9 millioner. For å få en følelse av SSBs treffsikkerhet, tok vi en titt tilbake på framskrivningen fra 2002. Det er omtrent like lang tid siden 2002 som det er fram til 2035. Den gang antok SSB at vi i 2035 ville være godt og vel 5,3 millioner innbyggere. Det er ganske nøyaktig så mange som vi er i dag.

For 2035 kan det godt være at SSB også er for forsiktig. Eller tar for hardt i. Poenget er at det er fullt mulig at vi i 2035 bare er blitt 5 % flere enn i dag, akkurat som det er mulig at vi er blitt 20 % flere enn i dag. Så lenge vi er en del av et EØS med fri flyt av arbeidskraft, er det først og fremst hvor hardt vi tråkker i den økonomiske vekstpedalen som avgjør det. Når husholdningene står for halvparten av strømforbruket, kan forskjellen fort utgjøre mange TWh.

Det er det samme med brutto nasjonalprodukt per innbygger. Hvor mye vi har å rutte med per hode betyr mye for hvor mye kjører, kjøper og bruker elektriske apparater. NVE har basert seg på antakelsene i regjeringens Perspektivmelding fra 2017, som antar en årlig vekst på 0,8 %. I Perspektivmeldingen fra 2013 var det tallet 1,3 %. Om det betyr at tallet vil fortsette nedover, er ikke godt å si. Men den som mener at vi i grunnen ikke bør planlegge for mer penger mellom hendene, har plutselig en god del "ubrukte" TWh for hånden.

Derimot er det all grunn til å anta at NVE tror på en for lav kraftpris. De mener at prisen vil øke med 6-7 øre fram mot 2030. Det er først og fremst resultatet av en økende CO2-pris i EUs kvotehandelssystem: NVE antar den vil øke fra 6 euro per tonn i 2020 til 15 euro i 2030. Det gjør kull- og gasskraft dyrere, og i overskuelig framtid er det den kraften som setter prisene. "Problemet" er bare det at siden NVE laget sine beregninger har kvoteprisen allerede blitt mangedoblet. De siste månedene har den ligget på ca. 20 euro.

Høyere kraftpris gjør naturligvis at vi bruker mindre strøm. Det samme gjør en annen sannsynlig utvikling som NVE har valgt å ikke ta inn i sine analyser men som de fleste har merket på strømforbruket det meste av høsten i år: At et varmere klima vil redusere behovet for å varme opp hjemmene og arbeidsplassene våre.

Kort sagt: Noe "norsk" behov for å bygge ut vindkraft utover det som allerede er under bygging eller er tillatt, er vanskelig å tenke seg. Det ville kreve enda mer Klondyke-stemning enn vi har hatt i norsk økonomi, samtidig som prisen på EUs klimakvoter ville måtte gå i gulvet. Men apropos EU: Noen mener jo at Norge kan bli Europas grønne batteri og bidra til å kutte Europas klimagassutslipp. Er det kanskje det som er grunnen til de voldsomme planene for norsk vindkraft?

Det ser vi på i denne saken.