Fremskrittet er en frelse som ikke krever noe, men bare gir og gir. Den redder oss når vi føler oss nedfor. Å gå til den kristne kirken for trøst hjelper lite. Der risikerer du bare å høre enda mer om barnearbeid, slaveri, og miljøødeleggelser. Mange kristne er gammeldagse sånn. De snakker om ting som at de siste skal bli de første, og at alle de fattige rundt oss er Jesus i forkledning. Kanskje det vi trenger er en ny kirke, som bygger på mer moderne verdier. La oss kalle den Fremskrittskirken.
Det er søndag klokken 11 i Fremskrittskirken. Etter noen oppløftende gospelsanger i høyt tempo går Fremskrittsevangelisten opp på prekestolen.
«Venner, jeg har noe jeg gjerne vil dele med dere.
Jeg traff en gammel venn på gaten nylig. Jeg sa til ham «Hvordan har du det?» «Å, ikke så bra» svarte han. «Men hvordan kan det ha seg? Du er jo frisk. Du har en god jobb og tjener godt. Du har gode klær, et flott hus, og en herlig familie. Fremskrittet har velsignet deg, min venn!»
«Joda», svarte han, «men jeg klarer ikke å nyte det, for det står så ille til ellers i verden. Det er krig og elendighet over alt. Millioner er på flukt, og barn sulter i hjel. Klimaet ødelegges og dyrearter utryddes. Forleden kjøpte jeg meg en ny mobiltelefon. Det trodde jeg skulle gjøre meg glad. Men så leste jeg at materialene den er lagd av er gravd ut av slaver og barn, og satt sammen på fæle fabrikker i Kina.» Han var på gråten nå.
«Venn!» sa jeg. «Min kjære, forvirrede venn. Har du ikke fått med deg at det er omvendt? Verden blir ikke verre, den blir bedre, dag for dag. Aldri før har det vært mindre krig i verden. Aldri før har en så liten andel av verdens befolkning levd i fattigdom. Stadig flere går på skole, spiser seg mette og har gode helsetilbud. Bangladesh og Kina gjennomgår en eventyrlig økonomisk vekst uten sidestykke i historien! Milliarder av mennesker løftes nå ut av fattigdom. Mobiltelefonen du har kjøpt er ikke noe du skal skamme deg over, den er en del av løsningen. Du burde løfte den opp og være stolt over at pengene dine skaper arbeidsplasser i Kina. For så høyt har Fremskrittet elsket verden at det ga oss forbrukerøkonomien, den globale, slik at hver den som kjøper et produkt kan bidra til evig vekst. Fremskrittet ga oss ikke mobiltelefonen for å dømme oss, men for å frelse oss.»
Det sa jeg til ham. Og, venner! Det som nå skjedde var noe av det forunderligste jeg har opplevd i alle de årene jeg har tjent Fremskrittet. Min venn gikk ned på kne. Han la mobiltelefonen sin på bakken. Så trampet han den i stykker, gikk rett inn i nærmeste mobilbutikk, og kjøpte en ny. Venner, jeg har grunnet på dette. Jeg trodde jeg var sterk i troen på Fremskrittet. Men en så sterk, enkel og barnlig tro som dette har jeg aldri møtt før. Ja, for vi må alle bli som barnet for å ta del i Fremskrittet. Vi bør vandre i butikkene slik barnet vandrer i leketøysbutikken. Vi bør åpne varen vi har kjøpt med den samme gleden som barnet åpner en julegave. Og slik barnet etter noen dager kaster leken til side, bør vi etter at det har gått en stund legge varen i et skap og drømme om en ny. Slik kan vi alle drive Fremskrittet videre, med hvert eneste lille kjøp vi gjør.»
Sier Fremskrittsevangelisten i Fremskrittskirken. Og så kan vi fryde oss.
Om skribenten
Bjørn Stærk er programmerer, blogger, samfunnsdebattant og forfatter og sitter i redaksjonsrådet til Pan. Denne saken er et utdrag fra hans ferske bok "Jakten på den grønne lykken".