Sæd--konsentrasjonen hos menn er mer enn halvert

Sædkonsentrasjonen hos menn i den vestlige verden er mer enn halvert på 38 år. Unge nordmenn har den dårligste sædkvaliteten i Europa. Et av fem norske par anslås å være ufrivillig barnløse. Nesten hvert tiende barn i Danmark lages nå ved assistert befruktning.

Niels Christian Geelmuydens bok Spermageddon er skremmende lesning – men byr også på noen mulige botemidler, og bør mane til politisk handling. Geelmuyden peker på mange og sammensatte mulige årsaker til «mannefallet». Det dreier seg om miljøpåvirkninger og livsstil. Vi presenterer her et utdrag fra kapitlet som omhandler sprøytemidler. Av plasshensyn har vi valgt å fremheve noen resonnementer og konklusjoner, mens vi henviser til boken for faktagrunnlag og tallmateriale. Funnene og indisiene som refereres er såpass graverende at de taler for et forbud mot sprøytemidler som Roundup. Enn så lenge sitter EU i tenkeboksen. Det en selv kan gjøre er å velge økologisk.

Utdrag fra boken:

Sprøytemidler

Kjemiske sprøytemidler brukes av bønder over hele verden for å beskytte avlingene mot ugress, sopp og insekter. Flere studier har konstatert at sprøytemidler kan ha en negativ effekt på sædkvaliteten. Størst ser skadene ut til å være blant mannlige jordbrukere som anvender midlene. En studie av 152 jordbrukere fastslo i 2010 at brukere hadde mellom tre og ni ganger høyere sannsynlighet for å få unormal sæd enn ikke-brukere.

Flere studier har konstatert at sprøytemidler kan ha en negativ effekt på sædkvaliteten.

Mattilsynet undersøkte i 2017 hele 1283 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer fra norsk dagligvarehandel. Over halvparten av de konvensjonelt produserte varene inneholdt rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer. Alt i alt ble det påvist 132 ulike giftstoffer. Det store spørsmålet er om slike sprøytemiddelrester virker skadelig på forplantningsevnen. Da vil naturligvis et langt større antall mennesker bli rammet enn hvis skaden begrenser seg til konvensjonelle jordbrukere. Danske forskere publiserte i 1996 en studie om nettopp dette i legetidsskriftet The Lancet. Her var konklusjonen at menn som spiser økologiske matvarer har 43 prosent flere sædceller enn menn som ikke gjør det. Studien var basert på sædprøver fra 196 menn, hvorav 55 hadde spist minst 25 prosent økologisk mat de siste seks årene. Kontrollgruppen var tilfeldig utvalgt fra et større dansk selskap. De spiste konvensjonelt dyrket mat. Forbrukerne av økologisk mat hadde gjennomsnittlig 99 millioner sædceller per milliliter. I kontrollgruppen var gjennomsnittet 69 millioner. Et annet interessant funn var at menn som spiste konvensjonelt dyrket mat hadde tre–fire ganger flere sykdommer i kjønnsorganene enn tilfellet var i kontrollgruppen.

Menn som spiser økologiske matvarer har 43 prosent flere sædceller enn menn som ikke gjør det.

Studien var en oppfølgingsstudie av en mindre undersøkelse fra 1994. I den danske byen Kolding leverte 30 medlemmer av den økologiske jordbruksforeningen inn sædprøver til analyse. De hadde det til felles at de verken spiste giftsprøytet mat eller brukte sprøytemidler. Forskere hadde tidligere undersøkt sæden til trykkeriansatte, elektrikere og metallarbeidere i området rundt København. Det var blitt påvist at disse yrkesgruppene gjennomsnittlig hadde 54 millioner sædceller per milliliter. Desto mer overraskende var det å konstatere at gjennomsnittet blant de økologiske jordbrukerne viste seg å ligge på 100 millioner. «Selv om dagens sprøytemidler gjennomgår mange tester før de blir godkjent av Miljøstyrelsen, har man aldri lett direkte etter hormonelle effekter på mennesker», uttalte lektor Jesper Bo Nielsen ved Institut for Miljømedicin ved Syddansk Universitet den gang. Mange hormonforstyrrende kjemikalier kan med andre ord ha sluppet gjennom kontrollen.

Studier som dette beviser ikke at sprøytemidler er årsaken til redusert forplantningsevne, men styrker mistanken om at det kan ha noe med saken å gjøre. I enkelte studier er det også blitt rettet interesse mot kunstgjødsel. Det brukes i konvensjonell, men ikke i økologisk matproduksjon. En tysk undersøkelse av sædkvaliteten hos okser viste et markant utslag ved bruk av kunstgjødslet fôr. Man lot en gruppe okser gresse på naturgjødslet beite hele sommeren og en annen gruppe på kunstgjødslet beite. Analyser avdekket at sædkvaliteten til sistnevnte gruppe nesten ble halvert.

(...)

Ved å velge økologisk kan man i henhold til studien altså doble antallet sædceller.

I 2015 ble det ved Harvard School of Public Health presentert en studie som omfattet 338 sædprøver fra menn mellom 18 og 55 år. Den viste at menn med høyt forbruk av sprøytet frukt og grønt hadde mindre sæd og lavere kvalitet enn personer med lavt forbruk. De hadde også et lavere samlet sædvolum ved utløsning. Blant personer med høyt inntak av økologisk frukt og grønt konstaterte man at sædkvaliteten økte med 37 prosent. Med høyt forbruk mente man halvannen porsjon daglig, så som et eple og en halv avocado, eller mer. Lavt forbruk ble definert som mindre enn en halv porsjon daglig. Man vektla også forekomstene av sprøytemiddelrester som ble påvist i ulike frukt og grønnsaker.

Menn med høyt inntak av frukt og grønt inneholdende større mengder sprøytemiddelrester hadde gjennomsnittlig 86 millioner sædceller per ejakulering. Blant menn som valgte å spise usprøytet frukt og grønt, var det tilsvarende tallet 171 millioner. Ved å velge økologisk kan man i henhold til studien altså doble antallet sædceller.

Forskerne fant grunn til å understreke at man tidligere har påvist en sammenheng mellom sprøytemidler og sædkvalitet blant jordbrukere så vel som blant mennesker bosatt i nærheten av konvensjonelle gårdsbruk. «Oss bekjent er dette den første vitenskapelige rapporten som viser at det finnes en forbindelse mellom inntak av sprøytemiddelrester i frukt og grønt, den vanligste eksponeringen folk utsettes for, og nedsatt forplantningsevne blant mennesker», ble det konstatert. Professor og fertilitetsekspert Allan Pacey karakteriserte studien som veldig interessant. «Funnet styrker antagelsen om at sprøytemiddelrester i maten kan være en av årsakene til mannlig infertilitet», sa Pacey.

Over en million europeere har signert krav om at Glyfosat blir forbudt, men EU har inntil videre besluttet å tillate bruk.

Glyfosat har i mange år vært verdens mest solgte sprøytegiftstoff. Mange vil være bedre kjent med stoffet under navnet Roundup. På verdensbasis ble det i 2016 sprøytet nærmere ti millioner tonn glyfosat utover åkerland rundt om i verden, tilsvarende innholdet i 2300 svømmebassenger med olympiske mål. I Europa ble det brukt nesten to millioner tonn. Man står dermed overfor det mest brukte sprøytemiddel gjennom alle tider. Bruken har økt dramatisk de siste 20 årene. Ugressmiddelet har lenge vært omstridt fordi det foreligger mistanke om at glyfosat er kreftfremkallende. Mistanken skulle bli bekreftet av en ekspertgruppe nedsatt av WHO i 2015. Over en million europeere har signert krav om at giftstoffet blir forbudt, men EU har inntil videre besluttet å tillate bruk.

I 2015 konstaterte australske forskere at Roundup kan ødelegge hormonsystemet hos mennesker ved like lave konsentrasjoner som myndighetene har besluttet å tillate i springvann.

I 2015 konstaterte australske forskere at Roundup kan ødelegge hormonsystemet hos mennesker ved like lave konsentrasjoner som myndighetene har besluttet å tillate i springvann. Forskerne fastslo at giften dreper de cellene som produserer progesteron hos kvinner ved en konsentrasjon på ett milligram per liter, som tilsvarer øvre tillatte grense i australsk drikkevann. I USA ha man fastsatt en øvre grense på 0,7 mg/L for glyfosat. Dermed tar man ikke hensyn til de øvrige giftstoffene som inngår i Roundup. Det ubehagelige ved å begrense oppmerksomheten til hovedvirkestoffet er at innholdet i åtte ulike versjoner av Roundup har vist seg å virke opptil tusen ganger giftigere på menneskeceller enn glyfosat alene. Forskerne som avdekket dette, reiste av den grunn spørsmål ved hvor hensiktsmessig det er å fastsette grenseverdier på basis av glyfosatinnholdet.

(...)

I USA har det funnet sted et markant fall i testosteronnivået blant menn siden 1994. Fallet har vært vesentlig sterkere enn det som er registrert i tidligere perioder, og lar seg ikke forklare ved hjelp av faktorer som fedme, røyking eller andre livsstilsfaktorer. Noen har derfor lurt på om fallet kan ha sin forklaring i at man fra 1994 begynte med genmodifiserte avlinger i stor skala. En driftsform som har medført massivt økende bruk av Roundup.

(...)

Mattilsynet kunne i 2018 fortelle at det finnes 27 godkjente glyfosatpreparater i Norge. Det årlige forbruket har de senere årene ligget på 310 tonn. Man viste også til at det i perioden fra 1997 til 2006 ble påvist rester av glyfosat og nedbrytningsstoffet AMPA i cirka 90 prosent av prøvene som ble tatt i norske elver og bekker. «Det har vist seg at noen formuleringsstoffer i glyfosatholdige preparater kan ha uheldige helseeffekter», kunne man lese. «Dette har ført til at formuleringsstoffet POEA-tallowamin ble forbudt i 2016.» Alle produkter med POEA skal nå være trukket fra markedet.

(...)

Ulla Hass har i forsøk med rotter gitt blandinger av flere sprøytemidler. Det ble konstatert at mannlig avkom av disse rottene fikk nedsatt sædkvalitet og læringsevne.

I Danmark påviste man i 2007 at kvinner som arbeider i konvensjonelle drivhus og jordbæråkre under plasttak, har forhøyet risiko for å få barn med misdannet penis og lav sædkvalitet. Mange av de sprøytemidlene som brukes i konvensjonelt jordbruk har en hormonforstyrrende effekt. Noen av dem har også vist seg å medføre epigenetiske forandringer. Det betyr at skaden overføres til barna uavhengig av om de er blitt eksponert. I forsøk med rotter har man konstatert at eksponering for de relativt vanlige sprøytegiftstoffene vinclozilin og metoksyklor medførte redusert sædkvalitet gjennom flere generasjoner. Lignende effekt hos mennesker lar seg ikke utelukke.

I 2017 ble det presentert en indisk studie av fire innsektsmidler som brukes i stor skala i mange av verdens land, inkludert Norge. Konklusjonen var at midlene reduserte sædkonsentrasjonen og testosteronnivået. Forskerne konstaterte at eksponering for cypermetrin, acetamiprid, emmacetin benzoat og tiakloprid kan ha spilt en vesentlig rolle for utvikling av infertilitet eller underfertilitet blant deltagerne. Noen av stoffene medvirket også til impotens.

Philip Landrigan og Philippe Grandjean introduserte i 2014 betegnelsen «stille pandemi» for å beskrive de skadene sprøytemidler og andre miljøgifter påfører hjernen til barn i mors liv.

Den danske professoren og forskningslederen Ulla Hass har gjennomført mange forsøk med miksturer av ulike sprøytemidler på rotter i sitt laboratorium ved Danmarks Tekniske Universitet. Hun har for eksempel tilført dem en blanding av ulike sprøytemidler mot sopp, som hver for seg ikke gir skadelige effekter i noen dose. Servert som cocktail har hun observert at rottene får lengre drektighet, samtidig som de føder færre friske og levende unger. Det ble også konstatert at mannlig avkom av disse rottene fikk nedsatt sædkvalitet og læringsevne. Hass trekker den slutning at mange av de fastsatte grenseverdiene kan være for høye. Hun er glad for at EUs matrygghetsorgan EFSA omsider ser ut til å ta problemet med kombinasjonseffekter alvorlig. Per Erik Schulze i Naturvernforbundet skulle ønske at det samme kunne sies om norske myndigheter. I så måte får han støtte av professor Anders Goksøyr. Selv den anerkjente fertilitetsforskeren Richard Sharpe fastslår at norske myndighetsorganer opptrer unnfallende og lite vitenskapelig når de generelt avviser at kombinasjonseffekter utgjør noe problem.

(...)

Den amerikanske epidemiologen Philip Landrigan og den danske professoren Philippe Grandjean introduserte i 2014 betegnelsen «stille pandemi» for å beskrive de skadene sprøytemidler og andre miljøgifter påfører hjernen til barn i mors liv. Landrigan anslo at gravide vil kunne redusere eksponeringen for slike nervegiftige stoffer med mellom 80 og 90 prosent ved å spise økologisk mat.

Gravide vil kunne redusere eksponeringen for slike nervegiftige stoffer med mellom 80 og 90 prosent ved å spise økologisk mat.

En amerikansk studie fra 2018 konkluderte at sprøytemiddelrester i frukt og grønt i høy grad også ser ut til ramme kvinnens evne til å bære frem barn. Den fjerdedelen av de kvinnelige deltagerne i studien som hadde høyest inntak av slike sprøytemiddelrester, viste seg å ha 26 prosent lavere sannsynlighet for å bære frem et levende barn enn den fjerdedelen med lavest inntak. Det kan i så fall bety at eksponering for sprøytemidler gjennom mat bærer ansvar for en del de 100 000 ufrivillige svangerskapsavbruddene i Nord-Amerika hvert år. Tung evidens gjennom mange år tilsier at rester at sprøytemiddelrester i mat, drikke, luft og jord kan være en sentral årsak til fallende mannlig og kvinnelig forplantningsevne.

Utdrag slutt.

Etter å ha stilt spørsmålet «Kan infertilitet bli menneskehetens punktum?», avrunder Geelmuyden med å gjengi fra en samtale med professor Niels Erik Skakkebæk, som i 40 år har arbeidet med mannlig fertilitet.

Utdrag fra boken:

Skakkebæk fastholdt at det er påvirkninger fra miljøet som er hovedårsaken til det han kalte rystende dårlig sædkvalitet. Professoren følte ikke behov for å navngi en bestemt skurk, samtidig som han likevel gjorde nettopp det.

«Grådigheten», sa Skakkebæk. «Jeg vil mene, vi må si at det er menneskets grådighet som utgjør hovedproblemet. Vårt ønske om stadig flere produkter. Det er ikke slik at noen i ondskap utvikler kjemikalier som nedsetter fruktbarheten. Det er vår grådighet etter nye varer som gir grobunn for nye stoffer. Selv om stoffene hver for seg ikke gjør noen skade i laboratoriet, har de en voldsom effekt når de opptrer samlet, slik de gjør ute i virkeligheten. Mange av stoffene i for eksempel insektmidler, plast og kremer påvirker kroppen på samme måte som østrogen. De ser ut til å forstyrre utviklingen av fostre. Særlig er gutter utsatt.»

Min opplevelse er at den pensjonerte professor med rette utpeker oss alle som medskyldige. Umetteligheten har sin pris. Vi straffes bokstavelig talt på pungen. Mitt håp er at menneskeheten, uavhengig av de ulike faktorenes forklaringstyngde, finner ut av problemet og tar de grep som kreves (...).

Utdrag slutt.