– SV vil fremme samvirker og ansatteide bedrifter i en "ny grønn deal"

Samvirker og ansatteide bedrifter blir gjerne omtalt i samme åndedrag som uttrykk for en mer samfunnsansvarlig kapitalisme, men de er forskjellige juridiske dyr.
La oss ta samvirker først. De kan være eid av de som produserer varer og tjenester (som TINE eller Felleskjøpet) eller av de som forbruker dem (som Coop). Felles for dem er at ingen "utenforstående" eier dem, og de er dermed ikke på børs. Siden 2007 har Norge en egen samvirkelov som tilbyr standardsvar på spørsmål som samvirker tidligere måtte finne ut av på egenhånd. Dermed slipper nye samvirker å "finne opp hjulet" på nytt.

Statlig "samvirkebank"?

– Samvirker er vi tilhengere av. Vi har til og med vurdert å endre beskatningen av samvirker og innføre lavere prosentsatser for dem enn for andre foretak, sier Fylkesnes.
Siden den største forskjellen med andre foretak er at ingen utenforstående investorer kan eie samvirker, har samvirker tradisjonelt slitt med å få tak i (billig) nok kapital for å bygge seg opp. Et aksjeselskap får tak i penger ved å utstede aksjer som kun koster selskapet noe om det går bra og generalforsamlingen bestemmer å betale aksjeutbytte, mens samvirker er dømt til å låne penger – som skal tilbakebetales med renter, uansett hvordan det går. Jo nyere og mindre et samvirke er, jo større usikkerhet for banken og jo høyere rente tar den. Det handikappet vil Fylkesnes gjøre noe med.
– Vi diskuterer å bruke pengepolitikken for å styre mer av samfunnsressursene til samvirker. For eksempel kunne man tenke seg en statlig "samvirkebank" som stiller en sum til rådighet for vanlige banker som vil låne til samvirker.

Børster støv av Olof Palmes forslag

Hva med ansatteide bedrifter? Det er et mye bredere begrep som også omfatter aksjeselskaper. Noen er heleid av de ansatte, mens veldig mange er deleid av ansatte.
– Dette eksploderer i USA, Canada og flere land, rett og slett fordi de gjør det bedre. De har høyere produktivitetsvekst. Jo mer de ansatte eier, jo mer dempes den kortsiktige børslogikken. Bare på grunn av det, er det et mål for oss å øke omfanget av ansatteide bedrifter. For Norge er det også en fordel fordi beskatning blir mer stedbunden når eierne bor i Norge.

– Hvordan kan myndighetene stimulere til flere ansatteide bedrifter?
– For det første kunne vi lære av en mekanisme som finnes i flere stater i USA: Når en bedrift går konkurs, får de ansatte automatisk tilbud om å kjøpe den. VI kunne videreutvikle den mekanismen og si at dersom et foretak skal selge seg til venture capital fond eller andre eksterne investorer – slik Ekornes ble solgt til kinesere – får de ansatte mulighet til å kjøpe til samme pris. Omtrent som fortrinnsretten i OBOS og andre boligbyggelag.
– For det andre kunne vi børste støv av Olof Palmes forslag fra 1980-tallet om å opprette arbeidstakerfond: Når et selskap går med overskudd, går en andel til de ansatte i form av eierskap. Palme fikk enorme motreaksjoner, men nå vil Labour i Storbritannia det samme. Det vil være et direkte svar på utviklingen der mer og mer eierskap forsvinner inn i børsverdenen. Dette handler om makt, og om å snu en utvikling der lokalbutikken din kan være eid av noen langt unna, og kanskje skifte eiere uten at noen vet om det. Slikt skaper fremmedgjøring, sier Fylkesnes.

Kan vurdere større skatterabatt for ansattes aksjer

– Hvor realistisk er det å få til noe av dette?
– Det letteste er nok å få til en samvirkebank og en mekanisme med fortrinnsrett for ansatte i forbindelse med overtakelse. Det er veldig mange langs hele det politiske spektret som ser problemstillingene de forslagene svarer på.
– Den blåblå regjeringen har økt skatterabatter for aksjer til ansatte?
– Ja, høyresida synes det er greit med rabatter på aksjer som del av lønna, men de synes det er feil å gi aksjer som følger ansatte som gruppe. De liker bare den individuelle dimensjonen, ikke den korporative.
– Som politisk kompromiss, er du for å øke den skatterabatten ytterligere?
– Som en del av en helhet kan det vurderes.

Offentlige innkjøp for sosialt ansvar

Mange byer i vestlige land har begynt å bruke sine innkjøp for å fremme bedrifter som viser sosialt ansvar. I praksis overlapper det en del med samvirker og ansatteide bedrifter, og Fylkesnes ønsker å bruke det verktøyet mer strategisk.
– 600 milliarder kroner brukes på offentlige innkjøp hvert år. Bør en andel av dem gå til selskaper som har sosial profil? Det er jo allerede innført vekting av miljø i offentlige anskaffelser, og det stilles krav til arbeideres rettigheter, så hvorfor ikke ta hensyn til sosial profil også? Spørsmålet er hvordan man skal definere det.
– Dette er foreløpig bare interne tanker som vi kommer til å lande i løpet av de neste månedene. Det er viktig for oss å foreslå noe som faktisk har en sjanse til å få gjennomslag.