Står du på rett side av historien?

- Det står jeg fortsatt på.

- Partiet har ikke endret standpunkt.

- Regjeringens politikk ligger fast.

Vi hører det ofte. Som om det er best å stå stille. Noen ganger står man stille så lenge at man gror fast. At man blir blind for nødvendig endring.

Vi har stått stille altfor lenge. Vi har lenge visst hva vi burde gått for, men vi valgte å stå stille, og gjorde ikke det vi visste måtte til.

Vi visste bedre. Vi har visst bedre i mange år. Og vi har lovet at vi skal bli bedre. At vi skal begynne å levere på løftene våre. Men i stedet stod vi stille. Vi gikk ikke til aksjon.

Nå må vi gå til aksjon. Vi har ikke noe valg. Nå kan vi ikke stå stille lenger. Vi må gjøre opprør mot dem som står stille. De stillestående er flinke til å late som om de gjør noe. Men de står stille. De dyktigste til å stå stille tror kanskje at ting vil ordne seg helt av seg selv, eller at det som fikk oss inn i utfordringene vi nå må løse - uhemmet økonomisk vekst - også er løsningen

Det du gjør er ikke ønsket av dem som foretrekker tingenes stillstand.

Nå gjør skolestreikende ungdom og Extinction Rebellion globalt opprør for å utfordre dem som helst vil stå stille. Vi utfordrer dem som i over 30 år ikke har gjort noe som duger. I over 30 år har de sviktet. For mens de har latt være å gjøre noe, er den ene kloden vi har blitt sykere.

Hva vil DU gå til aksjon for? Hva er DU villig til å gjøre opprør for? Er du villig til å la deg arrestere av dem som står stille, for at de som kommer etter deg skal få en bedre klode å leve på?

Ordet arrestere, ordet arrestasjon - betyr å bli holdt igjen, å bli holdt i ro. Det du gjør er ikke ønsket av dem som foretrekker tingenes stillstand. Derfor gir de ordre om arrestasjon.

Det kan være berettiget. Samfunnet verner sitt og sine på det viset. Det skaper trygghet.
Men noen ganger er det viktig å utfordre de stillestående. Så viktig at man må legge sin egen skjebne i vektskålen, og til og med la seg arrestere, om det er det som må til.

På noen måneder, siden oktober, har Extinction Rebellion - Opprør mot utryddelse - spredt seg til 59 land. Det er snart 400 grupper i aktivitet. Og hvilken aktivitet. Folk holder på - ingen står stille - en rivende, ravende, noen ganger rotende, men likevel rask og rasende aktivitet. For det er hva som må til nå. Døgnet rundt.

Vi brenner for å stanse dem som vil brenne opp kloden vår. Og vi har tre krav.

Krav 1/3: Styresmaktene må si sannheten
Vi vil at styresmaktene skal si sannheten om at vi befinner oss i en krevende, global nødssituasjon. Regjeringen må erkjenne at menneskeskapt global oppvarming, ødeleggelsen av biosfæren og masseutryddelsen av arter er menneskehetens største utfordringer. Den må erklære klima- og økologisk krise. Flere land har alt gjort det, senest Canada. Vårt eget Storting har nylig stemt mot å gjøre det. Derfor er vi her i dag. De kan ikke få ta sommerferie i tre måneder uten å ha erklært klima- og økologisk krise. I dag er siste sjanse før de lukker til oktober.

Vi brenner for å stanse dem som vil brenne opp kloden vår.

Krav 2/3: Styresmaktene må ta tak
Styresmaktene har sviktet sin omsorgsplikt, og nå må de ta tak som om sannheten om nødssituasjonen gjelder. Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen sier: «Våre folkevalgte er rettslig forpliktet til å føre en politikk som ikke ødelegger kloden for kommende generasjoner.»

Vi i Extinction Rebellion sier at det må innledes et bredt og tverrpolitisk samarbeid som tar tak i utfordringene. Dette samarbeidet må bli globalt, og verdens overutviklede nasjoner, som Norge, må dra hardt i vekstbremsen. Vi må møte resten av klodens innbyggere i solidaritet. Alle kan ikke ha det som oss, vi har tatt altfor grådig for oss av klodens ressursfat. Nå må vi dele med dem som trenger hjelp, og vi må dele like mye for vår egen skyld, som for deres. Global oppvarming kjenner ingen landegrenser; byr ikke på noen fluktsteder. Alt og alle vil bli rammet.

Krav 3/3: Opprett et Borgerråd
I Storbritannia vedtok parlamentet at det skal opprettes et Borgerråd. Det er vårt tredje krav. Her hjemme mente næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at Borgerrådet var anti-demokratisk - at vi ville det skulle stå over Storting og regjering.

I Storbritannia sier de derimot at borgerrådet må til for å klare de store utfordringene vi nå står overfor. Energiminister Greg Clark sa at «Å engasjere befolkningen er av helt vesentlig betydning for å forstå utfordringen det er å nå netto nullutslipp og for å gi folk en anledning til å forme politikken som skal til for å nå det målet.»

Og lederen for parlamentets Komité for strategi for næringsliv, energi og industri, Rachel Reeves, sa: «Dette er ikke en utfordring for kun ett parlament, ett politisk parti, eller én generasjon. Skal vi klare netto nullutslipp innen 2050 må vi bygge tverrpolitisk støtte og gjøre det sammen på tvers av generasjoner.»

Skal du stå stille? Eller velger du ikke-voldelig opprør ved sivil ulydighet mot dem som helst ser at du står stille? Mot dem som ønsker å arrestere oss, fordi de frykter forandringen vi ber om?

Hvordan kan vi vite om vi kommer på rett side i historiefortellingene som vil komme etter oss?

Oljepenger er et svik mot framtiden
Vår første aksjon var foran Finansdepartementet. Der la vi ned 130 sølvpenger; én for hver nye andel CO2 vi mennesker har sendt opp i atmosfæren etter den industrielle revolusjonen. CO2, drivhusgassen som nå bidrar til å koke kloden. En gang trodde vi at oljepenger ville sikre framtiden. Nå vet vi at olje og gass utgjør en trussel mot livet på jorden.

Oljepenger er et svik mot framtiden, sa vi, foran Finansdepartementet. Ja, vi bannet i Oljekirken. For forskerne advarer om sammenbrudd i klima- og økosystemer og ber om dyptgripende endringer i energibruk. Men Norge nekter å lytte, og vil utvinne olje og gass helt fram til 2070.

Vi er fra Extinction Rebellion Norge. Vi er her for å vise vårt sinne over at norske styresmakter svikter sine klimaforpliktelser. Mens de aller fleste andre land i Europa har kuttet i sine utslipp, i forhold til 1990, har norske utslipp økt. Fordi vi har stått stille.

Norge har inngått internasjonale forpliktelser om at vi skal redusere våre utslipp.
Men etter noen år, når regjeringen skjønner at den ikke kommer i mål, flyttes bare datoen lenger fram i tid. Dette har norske regjeringer gjort, uavhengig av politisk fløy.

Og som en angrende synder, har regjeringer lovet at nå skal vi bli ekstra flinke, siden vi sviktet. De lover å gjøre enda mer for klima og miljø. Norge skal fange karbon. Vi skal redde regnskoger. Vi skal beskytte havet fra plastforurensning. Vi skal redusere utslippene våre enda mer enn vi må, men som vi altså ikke har klart.

Slik oppfører en angrende synder seg, når fristelsen er blitt for stor.

Regjeringen klarer nemlig ikke å la være å fortsette å koke kloden, enda mer, år for år. Den bygger veier i stedet for å satse på jernbane og mer kollektivt. Denne regjeringen og dette Stortinget ligger faktisk i krig med byer og tettsteder som vil ta et tak for klima, og presser på for å få veiene sine bygd, selv når byer sier de ikke trenger veiene.

«Det skal lukte asfalt over hele landet,» har lederen for veipartiet, landets finansminister, sagt. Mange ganger.

Regjeringen setter rekord i utdeling av nye oljelisenser, i strid med krav fra klimastreikende skoleungdom som frykter for sin framtid. Regjeringen skal inn i Arktis, på jakt etter mer olje. Regjeringen skal til Australia, for å lete etter olje der. Oljeselskapet som denne regjeringen og dette Stortinget styrer, produserer olje og gass i 15 land og leter etter mer fossil energi i ytterligere elleve land, verden over. Styresmaktene våre må bestemme seg: de må avgjøre om de er direktører i et oljeselskap, eller sitter med ansvar for befolkningens sikkerhet og livsbetingelser. Er det aksjeverdier eller framtidshåp regjeringens ministre og Stortingsrepresentantene skal skape?

«Våre folkevalgte er rettslig forpliktet til å føre en politikk som ikke ødelegger kloden for kommende generasjoner,» sier høyesterettsadvokat Lorentzen.

Om du er villig til å ta støyten nå, om du går mot å sende regningen for vekstgalskapen videre til våre barn og deres barn, da er du på rett side i historiefortellingene som vil komme om vår tid. Men det vil koste. De som helst står stille, de som har grodd fast i sine standpunkt, vil prøve å arrestere oss, vil prøve å gjøre oss like stillestående som dem.

Er du villig til å la deg arrestere av dem som står stille, for at de som kommer etter deg skal få en bedre klode? Om svaret er ja, da kommer du på rett side i Historien.