headerbilde
headerbilde

"Som en gjest i landskapet"

Ja, det sier den tyske storutbyggeren wpd i en video om sine vindkraftprosjekter i Sverige. Det er i så fall en høyst plagsom og støyende gjest.

16.04.2021 / Odd Harald Selboskar Vidar Lindefjeld

OH Selboskar 20080502 14482 mtime20200620125629 |

Få det viktigste fra Pan en gang i uka. Klikk her.

Har du egentlig tenkt på den støyen vindindustriens turbiner medfører? Vokt deg! Forskning og erfaringer fra Norge og fra andre land vil kunne påføre deg varig vindkraftskepsis.

Om skribenten

Vidar Lindefjeld er rådgiver i La Naturen Leve.

Men først: Hva sier vindkraftutbyggerne om vindturbinstøy? Den kan "sammenlignes med lyden av vind som blåser i trær og busker", med "støyen fra en vaskemaskin eller et kjøleskap" (wpd). Eller som NORWEA, vindkraftens bransjeorganisasjon i Norge, sier det: Det er "mytene om vindkraftstøyens helseskadelige effekt som bidrar til at mennesker blir syke". Det er dette bransjen litt nedlatende kaller "noceboeffekten", det motsatte av placeboeffekten, altså den at når du frykter at noe skal plage deg, så gjør det nettopp det.

Pan

Pan er et tidsskrift for grønn politisk debatt og refleksjon som publiseres i samarbeid med Harvest. Pans forside

Hva er turbinstøy? Lyden fra en vindturbin er i utgangspunktet bredspektret. Lydfrekvensene går fra mange tusen hertz og ned gjennom det meste av infralydspekteret, 1-20Hz. På veien fra vindturbinen til ditt øre vaskes gradvis de høye frekvensene bort i atmosfæren. Derfor vil gjerne den lyden som når frem til en vindkraftnabo være dominert av de lave frekvensene (bassen). Disse bærer mye lengre enn de høyfrekvente lydene. Lavfrekvent lyd (fra ca. 200 Hz og nedover) dempes relativt lite på «naboavstand», fra ca. 500 meter og utover. Den kan være godt hørbar og plagsom til et par kilometer eller mer. Det er derfor den lavfrekvente støyen naboene ofte snakker om, som f. eks. på Lista vindkraftverk: "Det er som å høre et fly som lander - men det lander aldri." Eller: "Det er som å ha en lastebil stående på tomgang utenfor husveggen."

Et vindkraftverk støyer når det blåser, i verste fall 24 timer i døgnet, så lenge det er over 3-4 m/s vind. Støyen øker opp til 11-12 m/s, hvoretter den hevdes å være konstant. Turbulente vindkast som treffer turbinene ved høyere vindstyrke gir imidlertid ofte kraftige lydpulser som kan forårsake oppvåkning blant sovende naboer. Det hevdes av vindindustrien at støy ikke er noe problem når vindstyrken overskrider 10-12 m/s. Da overdøves den av vindsus i trær og annen vegetasjon og i bygninger. Ja, kanskje i flate og åpne landskap, som i Danmark, men definitivt ikke i norske kuperte landskap, der boligene vanligvis ligger skjermet for vinden i daler og søkk. NVEs støyrapport fra 2017 bekrefter dette: "Basert på utført feltarbeid, samtaler med naboer ved Lista vindkraftverk og resultatene av beregningene som er utført, er det grunnlag for å tro at støysjenansen kan være større i vindkraftverk med komplekst terreng enn ved vindkraftverk lokalisert i flatere landskap. Dette kan skyldes forskjellige effekter som kan bidra til periodevis stor variasjon i støynivået."

Hva finnes ellers av forskning? Internasjonalt har vi mange rapporter og studier. De er ofte omstridt, kommer gjerne til vidt forskjellige konklusjoner og tolkes i ulike retninger, avhengig av om det er vindindustrien eller vindkraftskeptikere som leser dem. En del er også finansiert av vindindustrien eller utført av firmaer som lever av vindkraftutbygging.

Her er noen få eksempler på studier som problematiserer turbinstøy:

Council of Canadian Academic’s rapport “Understanding the evidence - Wind turbine noise” (2015) gjennomgår en mengde relevant kunnskap om turbinstøy. Den finner en positiv korrelasjon mellom støyen og plagegrad (annoyance), men tar forbehold for folks holdninger til vindkraft: "The evidence consistently shows a positive relationship between outdoor wind turbine noise levels and the proportion of people who report high levels of annoyance. However, many factors can modify the strength of this relationship, such as a person’s attitudes toward wind turbines and any economic benefits the person derives from them."

Henrik Møller, tidligere professor i akustikk ved Aalborg Universitet) har påvist (2013) at jo større effekt turbiner har, jo mere lavfrekvent støy: "The relative amount of low-frequency noise is higher for large turbines (2.3–3.6 MW) than for small turbines (≤ 2 MW), and the difference is statistically significant." Det lover neppe godt for naboene til dagens turbiner, som nå er over 4 MW og raskt nærmer seg 5 MW med en høyde på inntil 250 meter.

Hva sier naboer til det svenske vindkraftverket i Jädraås i nærheten av Gävle, der topografien likner mer på Norge? En studentoppgave i psykologi ved Stockholms universitet konkluderte med at de "intervjuade uppgav att vindkraftetableringen har förändrat ljudmiljön i området, där det tidigare var mycket tyst. De som stördes av buller från vindkraftverken använde ord som ”malande, nötande, dovt muller, scho-scho-scho från rotorbladen”. Vid höga ljudnivåer var beskrivningarna ”krossverk, skogsavverkningsmaskin” och flera av intervjuade gjorde jämförelsen med det brummande ljudet från flygplan på tomgång."

Ganske oppsiktsvekkende er en annen rapport (2014) gjennomført for den svenske Energimyndigheten, der forskerne påviser at både værforhold og terreng påvirker støybildet i betydelig grad. Det ble gjennomført to års målinger ved ulike årstider: "Vid klara kvällar, nätter och morgnar kan amplitudmodulerat ljud höras på stora avstånd då väderförhållandena är olika i det stora vertikala skiktet som rotorbladen sveper igenom. Og videre: Vädret i kombination med markförhållande, i synnerhet snötäckt mark, gav variationer på upp till 14 dBA på en kilometers avstånd från verken."

«Amplitudemodulert lyd» betyr den sykliske karakteren vindkraftstøyen gjerne har. Det er i høy grad relevant for norske forhold. At snødekket mark gir så store utslag er det nok ikke mange utover fagmiljøene som er klar over. Det burde for lengst ført til ettertanke og handling hos utbyggere, i norske forskningsmiljøer og ikke minst hos NVE. Det finnes mange nordmenn som allerede er plaget av vindkraftstøy. Tallet vil stige kraftig i takt med økende utbygging i folks nærhet. Dette faktum har ennå ikke fått konsekvenser for det norske støyregelverket, for forskningen eller NVEs konsesjonspraksis.

Med dagens utbyggingstakt og med den kommende nasjonale rammen for ytterligere utbygging, vil tusenvis av mennesker kunne bli rammet og bli påført til dels alvorlige, men hittil bagatelliserte og sterkt underkommuniserte plager. Verken utbyggere eller myndighetene tar problemet på alvor. Nå må vindkraftstøy gis den plass den fortjener i norsk forskning og NVE må snarest ta konsekvensene av sin egen rapport fra 2017.

Noen kilder

Støyutbredelse ved vindkraftverk med "typisk norsk" topografi (NVE-rapport 13/2017)

Ljud från vindkraftverk, modellvalidering-mätning(rapport for svenske Energimyndigheten, 2014)

Vindkraftljud i vildmarken - djupintervjuer med boende runt en stor vindkraftpark (Kajsa Olsson, Psykologiska Institutionen, Stockholms Universitet, 2013)