Slik gir vi Halloween mening

I våre mangfoldige samfunn har vi minst likte stort behov for høytider og fellesskap som før i tida. Høytider og fester kan i tillegg bidra til et virkelig grønt skifte: For å redusere forbruksjag og utslipp, for å skape mer hjertevarme samfunn rustet for både ekstremvær og økt innvandring, trenger vi å bygge bånd i lokalsamfunnene våre på tvers av generasjoner, yrker, politiske og religiøse skillelinjer.

Da må vi treffes. Fysisk. Spise, drikke, synge og le i lag. Jeg er glad jeg lever i dag, men jeg tenker at om middelaldersamfunnene var såpass sosialt stabile som de var, handlet det bl.a. om alle helligdagene og festene de hadde sammen. Historikeren Juliet Schor skriver: "Den franske kongen skal visstnok ha garantert femtito søndager, nitti hviledager og trettiåtte feriedager. I Spania bemerket reisende at feriedager utgjorde fem måneder i året."

Suksessoppskriften for fester

Hva er så suksessoppskriften for høytider og årstidsfester? Tradisjonelt har det vært å finne noe som er verdt å markere, noe som setter samfunnet inn i de store sammenhengene i verden, i kosmos' mysterier. Noe som alle i samfunnet kan identifisere seg med. Sommer- og vintersolverv er bankers på våre breddegrader. Våren likedan. Nasjonaldager kan også funke. Poenget er at det må være noe utover det å ha det gøy der og da.

17. mai trenger både is og "Ja, vi elsker".

Men vi må også ha det gøy der og da. 17. mai trenger både pølser, is og sekkeløp og 17. mai-taler og "Ja, vi elsker". Jula trenger både Jesus-barnet/vintersolverv og store mengder mat og drikke.

Sist men ikke minst må det være litt avstand til andre fester. Når svenskene tar'n helt ut på midsommarafton handler det også om at de knapt vet om sin egen nasjonaldag et par uker tidligere.

Derfor lå alt til rette for Halloween i Norge. 31. oktober er det over fire måneder siden St. Hans og vi må ennå lide oss gjennom et par måneder med det verste høstmørket før jul. Våre protestantiske forfedre må ta litt av skylda, da de lot allehelgensdag 1. november seile sin egen sjø. (Forresten het Halloween opprinnelig All Hallows Eve – "alle helgeners kveld".) Egentlig er vi i Norge ganske sære som ikke har en årstidsfest for de døde. Jeg tror de fleste som har sett filmen "Coco", om meksikanernes fest for de døde på allehelgensdag, skulle ønske at vi hadde opplevd mer meksikansk kulturimperialisme. La det være lov å skåle i gravlundene én dag i året!

Men det er altså amerikanske filmer og serier som gjennom tiår har bearbeidet og lært opp norske barn i Halloween. I USA er den gamle keltiske festen blitt tilpasset forbrukersamfunnet – utkledninger og knask som kan kjøpes i butikken.

Fylle Halloween med mening

Halloween fyller et behov for en ordentlig fest i høstmørket. Og det er hyggelig å gå sammen og ringe på hos naboer man ikke snakker med til daglig, det er gøy å kle seg ut. Men Halloween sliter med å finne den "meningen" alle ordentlige årstidsfester trenger. Om man skal tolke en mening ut av "knask eller knep", hva er det? At utpressing lønner seg?

Hva er meningen med "knask eller knep"? At utpressing lønner seg?

Jeg har hørt at da Halloween var nytt i Norge, var det noen som åpnet døra og forventet at de utkledte barna skulle synge en sang – på julebukkvis. Og jeg vet at det er noen som faktisk byr på en sang når de ringer på i kveld. Konseptet HalloVenn har etter hvert spredd seg over hele landet og byr på fellesaktiviteter uten skremsel.

11. november vil mange som bor i nærheten av en Steiner-barnehage se barn og foreldre vandre rundt med lanterner de har laget selv, synge sanger om lys og mørke – og om den barmhjertige Sankt Martin, som delte sin kappe med en tigger. Etterpå drikker de varm toddy og spiser "sol- og månekaker" som foreldrene har bakt.

Og la oss huske på at selv i protestantiske Sverige har man Alla helgons dag som en helligdag første lørdag i november. Det handler ikke om å gå i kirken, men gir anledning til å treffes i familien, tenne lys på og stelle familiens gravsteiner.

Halloween er kommet for å bli. Egentlig er det bare en retur til normalen at vi markerer høsten med en høytid. Akkurat som de gamle kirkefedre valgte å kuppe vinterblotet ved å feire Jesu fødsel samtidig, bør alle som er opptatt av fellesskapets behov for fester bidra til å fylle Halloween med mening. Hva kunne noe sånt se ut som? Jeg drømmer om at Steiner-barnehagene og -skolene flytter sin lanternefest til Halloween og blir del av noe for hele lokalsamfunnet. At HalloVenn sprer seg – men uten kopieringen av Halloweens godterier og utkledninger kjøpt i butikk. At de som ringer på byr på noe mer enn utpressing med et smil. Og hvorfor ikke en helligdag 1. november for å minnes våre døde?

Vårt samfunn lever på restene av høytider fra førmoderne, religiøse tider. De smuldrer gradvis hen. Behovet vårt for høytider og for fellesskap, derimot, er minst like stort som før, i vårt postmoderne, mangfoldige samfunn. Heldigvis gir vår materielle rikdom større muligheter for fester og ablegøyer enn noensinne. God grønn Halloween!