Vi er samlet her for å gi støtte til alt liv som kommer etter oss.
Vi står her for å gi en hånd til fremtidige generasjoner.
Vi er her for å gjøre opprør for livet.
På den andre siden av jordkloden, i Australia, i havnebyen Adelaide, har Extinction Rebellion i dag gått til aksjon mot Equinor, og dermed også den norske stat, og planene om å lete etter olje og gass i Australiabukta.
Der lød for første gang et kollektivt rop som heretter vil gjalle verden over, fra nå og i de månedene og de årene som kreves.
Et rop fra verden som vil høres til Norge setter en sluttdato for produksjon av olje og gass.
Om appellen
Appellen er skrevet av Stein Leikanger og holdes av Vjolla Emeri og Dag Kolstø
Extinction Rebellion i Adelaide ropte ut mot Australiabukta:
«No Way, Norway! Turn around – help save our world!»
«No Way, Norway! Turn around – help save our world!»
Få de viktigste sakene fra Pan en gang i uka på mail. KLIKK HER
Dette ropet vil bli gjentatt, i land etter land, overalt der Extinction Rebellion går til aksjon. I dag og i morgen lyder det i hovedstedene på mange kontinenter. Det ropes i Belgia, i Sveits, i Frankrike, i Australia og India. Ropet høres i Skottland, Ghana, Polen og Danmark. Verden vil at Norge skal snu. At Norge skal vise vei. I Tyrkia skal de be Norge snu i hele fire dager. I London lyder ropet på onsdag.
Oljelandet Norge begår et svik mot framtiden. Vi vet at olje, kull og gass er til stor skade. Vi vet at med dagens vekstøkonomi, fyrt opp med fossil energi, er livet på planeten truet. Vi vet også hva vi må gjøre for å unngå katastrofen som truer. Likevel tviholder Norge på planer om å utvinne olje og gass helt fram til 2070.
Her, foran Norges finansdepartement, legger vi nå ned 130 sølvpenger. Hver sølvpenge står for én milliondel økning av karbondioksid, av CO2, i atmosfæren. Fra starten av den industrielle revolusjon har vi mennesker stått for så stor økning av denne klimagassen.
Forskerne forteller oss at vi nå er på vei mot livstruende global oppvarming. Vi som står her stoler på forskerne, vi vet at en katastrofe truer — men her, i Finansdepartementet, lukkes øynene for den trusselen.
De som styrer her inne vet selvsagt at skal vi nå Parismålet, må 80 prosent av de olje-, gass- og kullreservene som verden alt har funnet bli liggende, de kan ikke brennes. Likevel – åpner Norge nye leteområder. Likevel – skal Norge inn i farlige og sårbare farvann i Barentshavet, på jakt etter mer. Likevel – kjemper regjeringen for å sende borerigger til Lofoten, Vesterålen og Senja. Og – selv om vi vet bedre – vil Norge inn i Australiabukta og risikere ødeleggelser, slik vi gjorde da Statoil og Norge holdt på med tjæresand i Canada.
Oljepengene har gjort landet rikt. Nå vet vi at olje og gass ødelegger for livet på kloden. ;
– Den som slukker lyset på norsk sokkel, er enda ikke født, pleier statsministeren og oljeministrene hennes å si.
Det de vil, er et svik mot framtiden, et svik mot oss som er unge og et svik mot alt liv som kommer etter oss.
Det må ikke få skje. Nå vet vi at oljepenger er et svik mot framtiden.
Ved å hjelpe en klode i nød, vil vi også hjelpe oss selv.
Vi krever at styresmaktene verden over erkjenner at global oppvarming, ødeleggelsen av biosfæren og masseutryddelsen av arter er vår tids største utfordringer. Vi krever at regjeringen må si sannheten om den livstruende situasjonen vi befinner oss i. Vi krever at regjeringen arbeider for effektiv innsats mot global oppvarming og katastrofale klimaendringer.
Bak oss tas viktige beslutninger som avgjør om det blir levelig på planeten vår.
Norge må sette en sluttdato for produksjon av olje og gass. Den datoen må komme tidlig. Norge må vise vei for resten av verden. Om ikke Norge snur, om ikke et av verdens rikeste land snur, hvem skal da snu? Hvem skal da vise vei?
La ropet lyde her også.
«No Way, Norway. Turn around, help save our world!»