På tide med en synlig hånd

Vi vet noenlunde hva det er vi skal prøve å unngå, men det er også mye vi ikke vet. For eksempel vet kanskje ikke alle at drikken i en plastflaske som har stått i sol og varme inneholder skadelige stoffer fra plasten, og at noen typer plast har kreftfremkallende og hormonforstyrrende egenskaper. Mikroplast kommer ikke bare fra sminke, granulat og fleece, den er enten tilsatt eller oppstår gjennom nedbrytning av plast. Svære mengder ligger på havets bunn der den spises av fisker og andre dyr, og følger oppover i næringskjeden. Dessuten tiltrekker den seg alt som er av miljøgifter.

Hva kan vi som forbrukere gjøre? Vi kan prøve å unngå plast så godt det går, og vi kan innhente kunnskap. Men det finnes fortsatt en rekke mikroplastprodukter på markedet til tross for at myndighetene kjenner problematikken, og det er vanskelig å navigere. Svære mengder mikroplast skylles rett ut i havet. I en by på størrelse med Berlin skylles mikroplast via klesvask ut i havet tilsvarende 500 000 plastposer, per dag, ifølge ukebladet KK. Framtiden i våre hender rapporterer følgende: «Det er gjort studier på hvor mange partikler som frigis fra enkelte klesplagg i vask. Dette varierer fra hvilken type polymer som er brukt i tekstilet, og kan være så mye som 1900 mikroplastartikler per plagg per vask! Andre studier viser enda større mengder …». Vi trenger å gjøre noe med dette nå. Vi må spørre oss hvorfor ikke mer blir gjort? På skolenes fotballbaner flyter granulat fritt utover, de fleste av oss vasker klær på samme måte som vi alltid har gjort, og i butikkene ligger billige mikroplastforurensende produkter lett tilgjengelige på hyllene.

Ta for eksempel kjøkkensvampen. Å kjøpe en svamp i butikken er ikke det første en tenker på som et dårlig miljøvalg, men svampen frigir mengder av mikroplast hver gang den brukes, som skylles ut i naturen og havet. Jeg sjekket med Framtiden i våre hender hvor mikroplasten tar veien, og fikk følgende svar: «Mye samles opp i renseanlegg, men slammet blir så spredd på grøntarealer og havner til slutt i naturen uansett».

Vi drikker vann fra metallflasker, vi kutter kanskje ut fleece, men mikroplasten presser seg likevel på. Via granulat, bildekk, maten vi spiser og denne svampen jeg skriver om. Å kjøpe en svamp i butikken går som regel raskt og uten særlig ettertanke. Kjøkkenet skal rengjøres, kasseroller, du er på farten. Du tar det som finnes og skjønner ikke at du driver med miljøsvineri. Kanskje selv ikke hvis du bryr deg om miljø, natur og økologi. Det aller første myndighetene bør gjøre er derfor å hjelpe oss. En del av befolkningen kommer ikke til å nås av informasjon, og mange av de som nås, vil ikke bry seg eller være villige til å betale ekstra for miljøvennlige produkter. Hvilke alternativer finnes da?

1) En kan beskatte produktet

2) En kan forby produktet

En forbruker velger tradisjonelt produkt påvirket av en markedsføringsmiks bestående de fire P’ene, Produkt, Pris, Plass og Påvirkning, en teori skapt av Jerome McCarthy. Det han sannsynligvis ikke tenkte på var Plastforsøpling. Mennesket begynte å bruke plast for alvor i midten av 1900-tallet, det var også da boken til McCarthy kom ut. De visste ikke hvilken skade plasten ville påføre økosystemet. At bier og fugler ville begynne å bygge redene sine av plast, og at vi mennesker ville få i oss plast tilsvarende et kvart kilo per år. Men nå vet vi. Vi vet til og med, fra den helt ferske forskerrapporten i Science, at mikroplast faller som snø på Svalbard. Snøen inneholdt flere enn 10 000 mikroplastbiter per liter.

Mikroplast faller som snø på Svalbard. Snøen inneholder flere enn 10 000 mikroplastbiter per liter.

I USA har myndighetene innført et forbud mot mikroplast i skjønnhetsprodukter, i Storbritannia og Sverige også, og etter det har flere produsenter tatt vekk mikroplasten. Men vi har ikke fått et slikt forbud i Norge, og svampen er fortsatt å få kjøpt. Den er ekstremt billig, 74 øre per stykk. Dessuten, miljøvennlige alternativer finnes som regel i butikker ikke alle besøker. De nye biodynamiske svampene fungerer like bra eller bedre, og har trolig like lang eller lenger livslengde, men de koster 45 kr stykk, 61 ganger så mye. Og som McCarthy sa, Pris betyr noe. Til tross for at vi har mer penger enn noensinne før – på samfunnsnivå, ikke nødvendigvis på individnivå, siden de økonomiske forskjellene øker – så har pris fortsatt noe å si. Alle tenker ikke: «Hvor verdifull er dette produktet for kloden? Jeg kjøper det dyreste produktet ettersom den har minst innvirkning på kloden.» Mange gjør det, og det er gledelig, men hvordan skal vi som art kunne bestemme klodens skjebne uten at myndighetene tar ansvar?

Et kvart kilo plast får vi i oss per år, så hvor skal vi legge kreftene våre og hvordan? Mange økonomer lener seg mot litteratur når de sier at skatt er bedre enn forbud. De vil ha fri flyt, og at den usynlige hånden skal gjøre jobben. Det vil si at menneskers egennytte skal gagne samfunnet, og at markedet derigjennom skal regulere seg selv. Men den usynlige hånden, et begrep fra Adam Smiths bok An inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations skrevet i 1776, tar ikke hensyn til ødeleggelse av naturen, og Smith kan umulig ha regnet med hva som skjer når noen lager ting som koster nesten ingenting. Det er altfor billig å produsere produkter av fossil plast fordi fossile råvarer er så rimelige, og en usynlig hånd er åpenbart ikke løsningen for disse produktene, det kreves en synlig hånd! Vi må diskutere det som ikke kan beskattes, for med hvor mange prosent skal et slikt billigmonster beskattes? Her bør alle kunne være enige om at vi må utrydde selve monstret.

Så til dere som styrer: Ta tak i det, merk produktene, fjern dem fra hyllene, forby dem og gjør alternativer lett tilgjengelige. Når det gjelder klesvask finnes vaskeposer som samler opp mikroplasten, men de koster rundt 300 kr, og det er ikke alle som tar seg bryet. Miljøverndepartementet burde gi vekk 1-2 poser gratis til hvert eneste hushold i vente på at filter i maskinene kan ta hånd om det. Det finnes så mye myndighetene kan gjøre, men det gjøres ikke, og det er på tide at vi forbrukere reagerer.

Og til deg kjære leser: Fortsett å handle miljøvennlig, f.eks. miljøvennlig kjøkkensvamp. Bruk det du har, og bruk vaskepose og metallflaske. Kjør mindre bil. Og bruk stemmeretten. Du har tross alt mulighet til å gjøre en forskjell med dine valg.