De siste ukene har det vært mye debatt om tog som står stille og skinner som ikke brukes på langt nær så mye som de kunne. Særlig Østfoldbanen har lav frekvens utenom rushtid. Et av de viktigste argumentene mot å sette inn flere tog midt på dagen er at det ikke er nok passasjerer. Samtidig viser erfaringen at hyppigere avganger er det viktigste for å få flere passasjerer. Tog blir et reelt alternativ til bil om du vet det går hvert kvarter hele dagen.
Om skribenten
Eivind Hoff-Elimari er redaktør for Pan og aktiv i MDG.
Ingen bestrider heller at pris har noe å si for våre valg av transportmidler og for når vi reiser. I 2016 innførte Bergen nesten dobbel bompengesats i rushtida. To år senere var trafikken redusert med 13 % (til tross for at andelen elbiler, som passerte gratis, nesten doblet seg i løpet av de to årene). Mange ekspressbusser har også en viss variasjon i billettprisen avhengig av når på døgnet man reiser.
Så hvorfor snakker vi ikke om det samme i debatten om pendlertrafikken rundt de store byene – i kombinasjon med flere tog utenom rushtida? Kanskje skyldes det at tidsdifferensierte priser i et subsidiert kollektivtilbud fort handler om å øke prisen i rushtida, ikke senke den utenom. London har lenge hatt høyere billettpriser i rushtida. Enhver turist som har forvillet seg inn på undergrunnen i peak hour skjønner poenget. Vi er ikke helt der i Norge heldigvis. Vårt "problem" på det sentrale Østlandsområdet er i stedet at vi har skinner og tog som står ubrukte mens altfor mange pendler med bil til og fra Oslo.
Det beste ville selvsagt vært å senke prisene utenom rushtida samtidig som flere tog settes inn og rushtidsprisen forblir den samme. Men tidsdifferensiering av billettpriser er verdt å diskutere selv om den må gå i null og rushtidsprisene dermed må øke om andre priser skal gå ned: For det første fordi vi kan få mer kollektivtrafikk ut av pengene (det er sløsing med ressurser å la dyre skinner og tog stå ubrukte mer enn nødvendig) og for det andre fordi det antakelig vil ha en god sosial profil: Det er særlig fulltidsarbeidende menn som reiser i rushtida, mens kvinner og mange lavtlønte gjerne har reisemønstre som er mer varierte.
En del av dagens kollektivpassasjerer vil da flytte arbeidsreisene sine utenom rushtida og betale mindre, de andre må betale mer, men får til gjengjeld sitteplasser. Ingen vil bytte til fossilbil, for rundt de store byene er den milevis fra å være konkurransedyktig på pris. Noen få vil kanskje vurdere elbil, men det er neppe et par hundrelapper ekstra for månedskort som vil være utslagsgivende. Gitt at det samtidig blir flere avganger på dagtid, er det derimot en god del bilreiser som kan bli erstattet med tog.
Men ingenting av dette vet vi. Effektene er vanskelig å anslå, så vi bør begynne med et begrenset forsøk. Jernbanedirektoratet har signalisert at det kan komme flere avganger på Østfoldbanen om ikke så lenge. Det meste av Østfoldbanen ligger utenfor Ruters billettsystem, så det bør være relativt enkelt å teste ut tidsdifferensiert prising der, gjerne i forbindelse med at toget får flere avganger.
Det kan jo være en fin måte for NSB/Vy å markere at de med navneskiftet byr på mere nytt enn en logo?