headerbilde
headerbilde

Nytt håp for USAs klimapolitikk?

Den yngste kongressrepresentanten i USAs historie har allerede endret klimadebatten – etter tre uker som folkevalgt.

30.04.2021 / Knut Falk Qvigstad Ståle Grut/Wikimedia commons

Få det viktigste fra Pan en gang i uka. Klikk her.

Tretti år med nøling og to år med Donald Trump har gjort USA til en klimapolitisk fiasko. Heldigvis har høsten tent et nytt håp. I årets mellomvalg feide radikale og progressive representanter som Alexandria Ocasio Cortez inn på den politiske hovedscenen. Velgerne i Bronx og Queens i New York gjorde 29 år gamle Ocasio Cortez til tidenes yngste kongressrepresentant. Bare to uker etter valgdagen klarte hun å sette agendaen med et klimaforslag som kan ta pusten fra de fleste. Hennes “Green New Deal” er akkurat så målrettet, utålmodig og fryktløs som klimapolitikken må være i vår tid.

Om skribenten

Knut Falk Qvigstad er medlem av Miljøpartiet De Grønne og jobber høsten 2018 i Senatet i USA.

Den største omstillingen siden andre verdenskrig
Hun krever at USA skal slutte å produsere energi fra fossile kilder, at landet skal bli karbonnøytralt og begynne å hente CO2 ut av atmosfæren og at det hele skal gjøres i løpet av ti år. En slik vilje til omstilling har USA ikke sett siden landet i 1942-1945 måtte omstille produksjonsapparatet sitt til rustningsindustri i rekordfart for å sikre alliert seier i krigen.

Pan

Pan er et tidsskrift for grønn politisk debatt og refleksjon som publiseres i samarbeid med Harvest. Pans forside

Den nye miljøorganisasjonen Sunrise Movement beskriver forslaget slik: “For første gang i historien har unge mennesker satt i gang en debatt i det demokratiske partiet om hva som faktisk er nødvendig for a redde sivilisasjonen slik vi kjenner den – en Green New Deal som setter millioner av amerikanere i arbeid med å omstille økonomien og samfunnet vårt vekk fra fossil energi i løpet av de neste 12 årene."

Mektige motkrefter
Hvis Ocasio Cortez og hennes allierte skal få gjennomslag må de bygge en av de mest slagkraftige politiske bevegelsene i USAs historie. For den amerikanske oljeindustrien er en formidabel motstander som i tillegg opplever god vind i seilene. Ny teknologi har tilgjengeliggjort enorme mengder olje og skifergass og utløst et bonanza for nye investeringer. Etter mange år med stor oljeimport og et usunt avhengighetsforhold til oljeeksporterende land i Midtøsten kan USA nå ta tilbake rollen som internasjonal energistormakt.

Når USAs kongress for tiden avholder sine høringer om energipolitikken mener mange at fossilboomen gir USA en unik mulighet til styrke økonomien og samtidig feste et nytt grep om europeiske energimarkeder. Utsiktene til å svekke Putins innflytelse i Europa veier tungt for politikere på begge sider av det politiske landskapet i USA. I tillegg styrkes fossilindustriens posisjon for hver eneste kilometer med nye rørledninger som akkurat nå bygges over hele USA. Denne infrastrukturen må rett og slett skrotes hvis Ocasio Cortez får viljen sin. Store investeringer vil bli verdiløse over natten.

Hvor står Demokratene?
Ocasio Cortez har allerede sikret støtte fra flere demokratiske kongressrepresentanter og avholdt et felles folkemøte om temaet med Bernie Sanders. Men hun er antakelig langt fra et flertall. Peter De Fazio (Oregon) uttalte nylig til avisen Politico at “ideen om at vi skal slutte å bruke fossil energi i løpet ti år er en teknologisk umulighet." En annen demokrat, Henry Cuellar (Texas) uttalte til samme avis at “vi må huske på at mange av de republikanske setene vi vant (i mellomvalget, red. anm.) ble vunnet takket være konservative demokrater." Man trenger ikke være politisk analytiker for å forstå at ledelsen i det demokratiske partiet er engstelige for å knyttes til en radikalisme som er problematisk for moderate velgere.

Den nyvalgte parlamentarikeren har altså en stor jobb foran seg også internt i det demokratiske partiet. Men retorikken hennes burde ikke være helt fremmed for den demokratiske ledelsen. I deres egen valgplattform for inneværende periode står det blant annet følgende om kampen mot klimaendringer: "Vi er forpliktet til en nasjonal mobilisering og til å ta ledelsen i en global innsats der verdens land mobiliseres i en skala verden ikke har sett siden andre verdenskrig. I løpet av de første 100 dagene av den neste administrasjonen vil presidenten innkalle til en konferanse med verdens ledende ingeniører, klimaforskere, samfunnsplanleggere, aktivister og urfolkssamfunn for å stake ut en kurs mot en løsning på klimakrisen."

Hvis demokratene viderefører disse formuleringene i sitt neste valgprogram vil en ny demokratisk president ha et solid mandat til å gjøre klima til en hovedsak. En noe moderert versjon av Ocasio Cortez Green New Deal kan ha mulighet til å samle både bred støtte blant de moderate og begeistring blant radikalerne internt i demokratene. En mer realistisk tidsplan for en utfasing av fossil energi i USA kan for eksempel lages med utgangspunkt i den nye rapporten fra FNs klimapanel som foreslår 50 prosent utslippsreduksjon innen 2030 og karbonnegativitet innen 2050 for å innfri Parisavtalen.

Uansett hva som skjer med forslaget om en Green New Deal har Alexandria Ocasio Cortez skrevet historie. Selv om hun er tidenes yngste kongressrepresentant, har hun lykkes i å sette nye og mer radikale premisser for USAs klimadebatt. Hun er USAs første kjente politiker som tilhører en generasjon som selv vil bli tungt rammet av klimaendringene og den første til å sette ord på hva slags tiltak som virkelig trengs.