headerbilde
headerbilde

Ny naturkartlegging: - Som å sette fyr på det gamle sykehuset siden et nytt skal stå klart om fem år

- Jeg syns det er skremmende at man ikke velger å bruke litt mer tid på å få systemet på plass, før man drar ut for å kartlegge mest mulig, sier Astrid Skrindo i Vegvesenet om det nye systemet for naturkartlegging.

16.04.2021 / Andreas Randøy

Når natur skal bygges ned av veier, boliger eller vindkraftverk må det først en utredning på plass. Da må den som ønsker å bygge, for eksempel kommunen eller Vegvesenet, først kartlegge naturen. På den måten vet de hvilke verdier som eventuelt kan bli ødelagt, og kan ta bedre avgjørelser om hvorvidt veien bør bygges og i så fall hvor og hvordan.

Natur i Norge

Med støtte fra Fritt Ord undersøker Pan i høst «Natur i Norge», systemet som skulle revolusjonere kartlegging av naturvariasjon i Norge. Miljødirektoratet får sitt tilsvar i siste tekst. Les mer her.

Hver sektor har ansvar for sitt eget miljøavtrykk, og derfor har de også løst oppgaven på litt ulikt vis. Vegvesenet har for eksempel sin egen veileder, som de selv har utviklet. Felles for sektorene er at de bruker et system for naturkartlegging kalt DN-Håndbok 13 («DN-13»), som er utviklet av Miljødirektoratet.

Om skribenten

Andreas Randøy er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og fast skribent i Pan.

Men nå skal et nytt system tas i bruk. Stortinget har bestemt at all naturkartlegging skal gjøres med systemet «Natur i Norge» (NiN). Historien om hvordan dette skjedde, og hva forslagsstiller Per Olaf Lundteigen tenker nå, kan du lese i Pan her.

Pan har snakket med flere av aktørene som skal ta NiN i bruk, blant annet miljørådgivere og biologer som driver med kartlegging. De fleste er ikke i tvil om at intensjonen med NiN er god, og at den underliggende teorien, altså om et verdinøytralt og etterprøvbart system, er sterk. Men mange av dem er kritiske til Miljødirektoratets gjennomføring. Og de er bekymret for hvordan det skal gå, nå som hele Norge bytter system.

Verdisetting uten verdisystem

Astrid Skrindo jobber i klima og miljøseksjonen til Vegdirektoratet. Hun har, som mange andre stor tiltro til NiN-arbeidet som gjøres av Artsdatabanken, ledet av professor Rune Halvorsen. Tross dette er hun bekymret for hvordan resultatet av NiN vil bli for brukerne av systemet.

- Vi skal jo gå over til NiN, etter vedtaket på Stortinget. Det er vi positive til. Min kritikk går på måten Miljødirektoratet har håndtert jobben med å implementere NiN. Det er viktig å skille mellom NiN som system og NiN kartlagt etter Miljødirektoratets instruks, sier Skrindo.

Områder som NiN-kartlegges er ofte blitt kartlagt av fra før av. Dermed får forvalterne to ulike rapporter som gir to ulike svar. Hvilken skal de lytte til?

Et av hovedtrekkene som skiller NiN fra det forrige systemet er at NiN i seg selv ikke sier noe om verdi. NiN beskriver hvilken natur som er i området, ikke hva som er mer eller mindre verdt. Dette er for å oppnå målet om objektivitet og verdinøytralitet. For å omgjøre NiN-data til verdi tar man i bruk en separat veileder, som er utviklet av Miljødirektoratet. Fordelen er da at man kan skille mellom beskrivelse av natur og verdisetting av natur. Ulempen er at mange av brukerne ikke er spesielt begeistret for veilederen.

Miljødirektoratets veileder er det enkeltaspektet ved NiN-overgangen som flest har forarget seg over. Forrige artikkel beskrev hvordan stiftelsen BioFokus brukte veilederen i et omfattende forsøksprosjekt. Studien endte opp med verdier på naturen som de mente var verken nøyaktige eller nyttige for forvaltere. Stiftelsen mener veilederen ikke evner å skille mellom verdifull, og såkalt triviell, eller mindre verdifull, natur.

Det er problematisk av to grunner: For det første trenger forvalterne (ofte kommunepolitikere) å skille mellom verdifull og triviell natur, nettopp for å sikre at rett natur blir vernet. For det andre har ofte områder som NiN-kartlegges blitt kartlagt av det tidligere systemet for naturkartlegging, DN-13. Dermed får forvalterne to ulike rapporter som gir to ulike svar. Hvilken skal de lytte til?

Hovedproblemet med DN-13 var ressursmangel, og med det systemet kunne vi kartlagt mer natur med en tidel av pengene som brukes på NiN.

- Jeg har ansatte, dyktige og svært erfarne biologer, som har store faglige kvaler med å begynne å bruke en kartleggingsmetode som de mener er så uferdig og til dels lite gjennomtenkt og forankret i både kartleggingsmiljø og forvaltning. Hovedproblemet med DN-13 var ressursmangel, og med det systemet kunne vi kartlagt mer natur med en tidel av pengene som brukes på NiN. Det er det som er tragisk, sier Terje Blindheim, biolog og daglig leder i BioFokus.

Samtidig er ikke alle de fremtidige brukerne av NiN like kritiske. Fylkesmennene er i dag en viktig aktør for å kartlegge og bevare naturen. Miljørådgivere ved syv av ti fylkesmenn har svart på Pans henvendelse om deres forventninger til systemet. Generelt er de optimistiske, men spente.

- Tror dere det nye kartleggingssystemet vil bedre forvaltningen?
- Ja, på sikt vil det være en forbedring. Det er et bedre forankret system for å omtale natur. Systemet må utvikle seg, og vi må lære hvordan vi best kan utnytte systemet. Hva er svakheter og hva er bra, slik at vi eventuelt kan supplere systemet med komplementær informasjon, sier Einar Hegaard, rådgiver ved Fylkesmannen i Rogaland.

Fylkesmannen i Nordland deler optimismen, men er samtidig skeptisk. I tre brev har de påpekt utfordringer knyttet til NiN, hvor de frykter at de store tildelingene i statsbudsjettet til naturkartlegging “aldri vil komme til nytte”, siden det mangler et system for verdisetting.
- På sikt trur jeg absolutt at det kan bedre forvaltninga. Den største fordelen med den nye metodikken er at man i tillegg til å kartlegge verdifulle naturtyper, også registrerer kartlagt areal. I tillegg er NiN mye mer fast på hva som skal registreres innenfor hver naturtype. Dette tror jeg kan gjøre at kartleggingsresultatene ikke er så avhengige av hvem som kartlegger. Det som foreløpig gjør det vanskelig å bruke NiN-kartlegginger som vi har, er manglende verdisetting, for lite informasjon i faktaarka om hver naturtypelokalitet og mye svært komplisert og teknisk språkbruk i faktaark og metodikk, sier Ragnhild Mjaaset, seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Nordland.

Aldri vært utprøvd

Miljødirektoratet har instruert blant annet Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat og fylkeskommunene til å bytte over til NiN fra 2020. Det betyr at når de gjennomfører konsekvensutredninger som inneholder naturkartlegging, må det gjøres med Miljødirektoratets NiN-veileder.
- Vi ønsker naturligvis ikke å bruke NiN før vi har testet at det fungerer. Det har ikke Miljødirektoratet gjort. Vi har startet et pilotprosjekt for å sammenligne resultatene av ny og gammel veiledning fra Miljødirektoratet, men vi vet ikke resultatene før det er ferdig. Miljødirektoratet mener at uttesting er unødvendig. Vi mener det er deres oppgave å forsikre oss om at ny metodikk virker, sier Skrindo i Vegvesenet.

Landet rundt er brukerne bekymret. Noen vil hevde det alltid blir bråk når et nytt system blir innført, samme hvor bra det er. Skrindo mener bekymringene har en annen grunn.
- Naturinngrep er fortsatt den største trusselen mot naturmangfoldet. Jeg syns det er skremmende at man ikke velger å bruke litt mer tid på å få systemet på plass, før kartleggingen brukes til å prioritere noen områder over andre. Vegvesenet vil gjøre vår del av miljøjobben her, men mener Miljødirektoratets veileder ikke er klar til bruk til vårt formål.

De fleste av dem vi har snakker med er begeistret for systemet i seg selv, men de forstår ikke hvorfor vi skal bytte system allerede i 2020 uten at det er testet ut og når det åpenbart er stor usikkerhet i mange etater?
- Det blir som om Stortinget skulle vedtatt at det skal bygges et nytt sykehus, for så å sette fyr på det gamle sykehuset fem år før det nye står ferdig, avslutter Blindheim.

Hvilke problemer er det egentlig NiN har forsøkt å løse? I neste artikkel hører vi fra Rune Halvorsen, hjernen bak NiN.