Ny kartlegging: Mindre urørt natur, men også ny urørt natur

Det blir stadig mindre inngrepsfri natur i Norge. I dag er 11,5 prosent av Norges fastlandsareal villmarkspreget, mens tallet ved starten av 1900-tallet var om lag 50 %. Siden 90-tallet har Miljødirektoratet systematisk kartlagt inngrepsfri natur i Norge, og hvert femte år gjør de opp status.

I slutten av forrige uke slapp direktoratet tall som viser at utviklingen fortsetter i den siste femårsperioden. Mellom 2013 og 2018 forsvant om lag 620 kvadratkilometer inngrepsfri natur fra Norge. Reduksjonen var størst i Sør-Norge, som også er landsdelen med minst inngrepsfri natur igjen. Fylkene som var rammet hardest er Trøndelag, Nordland, Sogn og Fjordane og Hordaland.

Spesielt lite er det igjen av villmarkspreget natur, som ligger mer enn fem kilometer fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. De siste tretti årene, fra 1988 til 2018, har villmarkspreget natur blitt redusert med om lag 2350 kvadratkilometer, eller nesten seks prosent. Tallene Miljødirektoratet slapp i forrige uke viser at 100 kvadratkilometer med villmarkspreget natur forsvant mellom 2013 og 2018.

De viktigste årsakene til reduksjonen i inngrepsfri natur er bygging av veier og ulike typer energianlegg. For eksempel bidro byggingen av Raggovidda Vindkraftverk i Finnmark med hele 40 % av tapene i villmarkspreget natur i perioden.

Det nye med årets tall, er at det for første gang ble registrert større områder som også er tilbakeført til inngrepsfri og villmarkspreget natur. Totalt dreier dette seg om ca. 68 kvadratkilometer ny villmarkspreget natur og ca. 70 kvadratkilometer inngrepsfri natur mellom 2013 og 2018. Den nye villmarkspregede naturen skyldes først og fremst rivningen av kraftlinja som tidligere gikk gjennom Lomsdal-Visten nasjonalpark, mellom Brønnøysund og Mosjøen. Kraftlinja er riktignok blitt erstattet av en ny og større kraftlinje rett utenfor nasjonalparken, der det i utgangspunktet også var inngrepsfri natur. Naturvernforbundet har protestert mot den nye linja. Nedenfor er bilder av den gamle kraftlinja, den nye kraftlinja og av den "nye" villmarken. Eksemplet viser hvordan tallene for inngrepsfri natur må kvalifiseres: Noen inngrep er beskjedne, andre er større, men i kartgrunnlaget for å beregne inngrepsfri natur teller de likedan.

(Saken fortsetter under bildene.)

Tilbakeføringene betyr at nettoreduksjonen i inngrepsfri natur ender opp på rundt 550 kvadratkilometer mellom 2013 og 2018. Dette er et vesentlig mindre tall enn i den foregående perioden (2008-2012), da omtrent 900 kvadratkilometer inngrepsfri natur ble borte. Tilsvarende er netto reduksjon av villmarkspreget natur "bare" 32 kvadratkilometer.

Utviklingen i Norge er en del av et mye større bilde. 77 prosent av jordas landarealer og 87 prosent av havet er endret som følge av menneskelig påvirkning. Verdens gjenværende villmark er ikke bare viktige habitater for svinnende dyrepopulasjoner, men er også en essensiell buffer for effekter av klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkninger.