NVEs bransjefest for vindkraften

Drøyt to hundre mennesker i skjorte og jakke er samlet klokka ti en mandag morgen tidlig i juni på Union Scene i Drammen. Bandet Needlepoint spiller. Lydnivået er godt over en vindturbins, men over bass og gitar tror jeg at jeg hører tekstlinja “It feels as if something pulls me down”. Sånn føles det nok for de fleste her. Velkommen til NVEs årlige vindkraftseminar.

Progrocken stilner hen, og en liten mann i 60-årene med kortklipt hvitt hår, svart bukse og t-skjorte entrer scenen.
"… så lenge jeg får bestemme musikken," får jeg med meg at han sier på tvers av applausen. Arne Olsen leder seksjonen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler søknader om vindkraftkonsesjoner. Han har jobbet med vindkraftkonsesjoner siden den spede starten i Norge i 1997. Og om noen har styringen over NVEs årlige vindkraftseminar – inklusive musikken, så er det altså ham.

Olsen er norsk vindkrafts grå eminense. Mens flere tidligere medarbeidere har gått til bedre betalte jobber i kraftselskaper, har han holdt seg til forvaltningen. NVE kan utøve makta si i vindkraftsaker med stort skjønn, og Olsen med sin seksjon er den som først vender tommelen opp eller ned. Han kjenner alle, har mange venner, men har også fått fiender både i og utenfor vindkraftbransjen. Han er blitt politianmeldt to ganger av vindkraftmotstandere – begge sakene er henlagt. Hva driver ham?
- Jobben er et titteskap inn i hvordan samfunnet fungerer. Så får man noen knyttneveslag. Da gjelder det å legge seg ned og ha lav profil en stund, sier han på avslepen sørlandsdialekt.

Fri flyt

Dette er NVEs 16. vindkraftseminar. Siden tidlig på 2000-tallet har etaten gitt vindkraften sin egen årlige arena, utenom NVEs "Energidager" – den årlige konferansen for "røkla" av energiformer. Det er ikke bare temaet som er annerledes. Riktignok er det NVEs ferske direktør Kjetil Lund som åpner og avslutter ballet, og velformulerte vindkraftskeptikere som Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg og Den norske turistforenings styreleder Per Hanasand får kommentere. Men i motsetning til de aller fleste andre på scenen blir de ikke presentert med fornavn, og de blir kjørt hardt av debattleder Gert Mollestad fra energinyhetstjenesten Montel. Han konfronterer dem med Statnetts anslag om at elektrifisering av Norge vil øke kraftforbruket med 40 TWh (vi bruker i dag ca. 135 TWh i året) – med andre ord at vi trenger mer vindkraft. Derimot blir ikke et ord brukt på at Statkraft har stoppet sin vindkraftsatsing eller at konsulentselskapet THEMA mener Norge går mot et kraftoverskudd på 20 TWh i 2030. Og resten av første dag er det Daniel Willoch fra vindkraftens bransjeorganisasjon Norwea som styrer ordet.

Arne Olsen forteller at seminaret er finansiert av deltakeravgifter og at han ikke har så mye penger å betale eksterne ordstyrere. Så kanskje er det ikke så rart at det blir slik? Sånn tenkte likevel ikke NVEs tidligere kommunikasjonsdirektør Sverre Sivertsen da han var medlem i komiteen som arrangerte NVEs årlige Energidager, som også er finansiert av deltakeravgifter. Han var selv konferansier, og profesjonelle ordstyrere ble leid inn.

På seminarets andre dag er det derimot NVEs egne folk som styrer ordet. Først ut er Ann Myhrer Østenby.
- Det var skikkelig mye færre folk her i dag. Jeg velger å tro at det er på grunn av skjenkinga til Arne i går, sier hun for å livne opp forsamlingen.
- Mannen som satt ved siden av meg, drakk med begge hender, sier Kristin Uleberg, som jobber med vindkraft i Vest-Agder fylkeskommune og er tilbake på NVEs vindkraftseminar for første gang på flere år.
Hun undrer seg over utviklingen av seminaret.
- Tidligere år kom cognac'en på bordet sent i et eget rom, nå ble den annonsert etter middagen, plassert i et eget hjørne, slik at alle kunne forsyne seg. Dette er blitt et bransjeseminar og bransjefest. Man kan stille spørsmål ved om dette er greit for konsesjonsmyndigheten? Selv om seminaret er åpent for alle andre også, så er det få andre som vil være der.

På påmeldingslista er det 45 fra NVE, mens de fleste andre er fra vindkraftindustrien, konsulentselskaper og advokatfirmaer. Kanskje er skjenkingen en NVE-greie? Jeg spør Sivertsen om alkoholpolitikken på Energidagene.
- Nei, alkohol måtte vi betale i baren etterpå. Det som ble servert var begrenset til en vanlig pakke for festmiddag.

Fra David til Goliat

"Common sense looses ground … hateful voices applauding what I would consider a crime"
Needlepoint, "In my field of view"

Både NVE og vindkraftindustrien er blitt truffet av noe hardt. Lokal uenighet er de vant til, men mengden og tonen i motstanden har endret karakter.
- Jeg får for eksempel telefoner fra ukjente som ikke presenterer seg og som ringer fra ukjente numre. Det er truende og alvorlige greier de sier. Det er nytt av det siste året, forteller Olsen. NVE-direktør Kjetil Lund forteller at folk på sentralbordet blir æreskjelt.

Dette skjer altså med en bransje som i alle år har vært en underdog, heiet på av folk og politikere. Stortinget satte et mål om 3 TWh vindkraft innen 2010 som ikke ble innfridd, i 2011 kom ordningen med grønne el-sertifikater for å garantere totalt 26,4 TWh ny fornybar energiproduksjon i Norge og Sverige innen 2020 – der norske strømforbrukere finansierer halvparten. Vindkraft skulle hjelpe til med det grønne skiftet, gi Norge andre bein å stå på enn olje og gass. Da hjalp det med tette, uformelle bånd mellom NVE, industri og kommuner for å få ting til å skje. Prosjektleder Matthew Homola fra Sørfjorden vindkraft i Tysvik forteller på seminaret:
- Da vi i 2017 holdt på med innspurten før investeringsbeslutning fant vi ut at vi kunne installere 100 megawatt i stedet for 90. Vi spurte NVE og fikk svar innen en måned.

Arne Olsen har selv truffet hundrevis av kommunepolitikere, og forteller at han sikkert har hatt med 25 ordførere av ulik valør på sin lokale pub når det har passet. Noen har vært skeptiske til vindkraftprosjekter og det er helt greit.
- Jeg er ikke så utrolig opptatt av det endelige resultatet. Det er selve prosessen som er viktig, sier han.

Svingdører

Vindkraftmotstandere har kritisert NVE for tette bånd til utbyggerne. Eksemplene som blir trukket fram, handler gjerne om TrønderEnergi. Deres sjef for vindkraftutbygging, Tormod Eggan, begynte i NVE i 1997 og jobbet i flere år i Olsens seksjon i NVE. Han var bl.a. saksbehandler for Sørmarkfjellet-prosjektet, der bygging startet i april 2019. I 2006 ble han sjef for nettseksjonen i NVEs konsesjonsavdeling, før han i 2011 fikk jobb i TrønderEnergi, der han i 2018 ble prosjektdirektør for vindkraft. Nils Henrik Johnson hadde også begynt i NVE i 1997 og var en nøkkelperson i Arne Olsens seksjon i NVE. I 2013 sluttet han for å bli miljøkoordinator i TrønderEnergi. I 2018 ble Eggans etterfølger som sjef for nettseksjonen i NVE, Siv Sannem Inderberg, driftsdirektør for Zephyr, vindkraftselskapet der Østfold Energi eier 50 %.

Slike svingdører mellom myndigheter og bedrifter er ikke bemerkelsesverdige i seg selv. Liknende skjer i de fleste næringer. Det finnes også folk som går motsatt vei, fra industrien til forvaltningen. Grunnen til at vindkraftmotstandere likevel reagerer på enkelte koblinger, er opplevelsen av at telefonen er litt for lett å gripe til for enkelte gamle kolleger. I 2005 ble miljøtilsyn skilt ut fra konsesjonsseksjonen i NVE. Den kan på mange måter utgjøre en motvekt til konsesjonsseksjonens utbyggingsiver.
- Veldig mange har inntrykk av at han nesten har vært mer tro mot vindkraft enn vindkraftutbyggerne selv. Jeg har kollegaer i tilsynsseksjonen i Oslo som har hatt ham på døra nærmest daglig, når utbygger har fått et krav eller svar han ikke ville ha, eller de synes det går for sakte, forteller en kilde i NVE som vil være anonym. Bildet bekreftes av andre i NVE.

Det er lett for vindkraftmotstandere å rette skytset mot Olsen og hans seksjon. Men under både rødgrønn og blåblå regjering har det vært politisk press fra Olje- og energidepartementet for å få til mer vindkraft.
- NVE ble innkalt til departementet for å rapportere spesielt med hensyn til vindkraft, forteller tidligere kommunikasjonsdirektør Sverre Sivertsen.
Flere av våre anonyme kilder i NVE mener likevel at Olsen har overtolket OED.
- Jeg tror ikke departementet har sagt det bare er å kjøre på og bruke alle knep i boka, sier en.

På vindkraftseminaret tenkte jeg at Needlepoint bare var malplassert. Vel hjemme søker jeg dem likevel opp av ren nysgjerrighet – og faller for musikken mens jeg leser notatene mine. NVEs vindkraftseminar minner om måten de håndterer vindkraft på. Mange gode intensjoner og bra innhold, men det er noe umusikalsk over hvordan alt settes sammen.