Nordmenns hyttedrøm er naturens mareritt

Denne artikkelen ble først publisert 12. februar 2020.

Det bygges ved havet og i fjellskogen, sårbare naturområder med stort artsmangfold. Nye hyttebyer anlegges ofte i natur som fra før er lite påvirket av inngrep. En gjennomsnittshytte legger beslag på om lag ett mål, inkludert tomteareal. I tillegg kommer infrastruktur, veier, kraftlinjer, vann og avløp samt ulike former for løypetraseer. Og mer vei for å betjene økende trafikk mellom byene og hytteområdene. Mange av hyttene er høystandard bygninger. Tilførselsveier vinterbrøytes og sammen med kraftlinjer og annen infrastruktur berører inngrepene til sammen store naturarealer. Når leveområdene til artene fragmenteres og bygges ned må de finne nye områder. Det kan by på uoverkommelige utfordringer. Et lappeteppe av oppstykket natur kan være dårlig for arealkrevende arter som trenger store sammenhengende områder. Men det kan også være et problem for arter som ser på veier, hytter og kraftledninger som hindringer.

Rovdyrenes fiende. Fjellskogområdene, der flest hytter bygges, er blant annet hjem for arealkrevende rovdyr, skogsfugl og kongeørn. Disse forsvinner i takt med at habitatet blir gjort om til hyttefelt fordi de er vare for forstyrrelser og leveområdene kan bli for små.

Når noen arter må flytte på seg, gir det ringvirkninger i økosystemet. Arter som er mindre redd for mennesker blir tiltrukket av søppelet vi etterlater oss og dyr som rødrev og kråkefugler blir lokket lenger opp på fjellet enn de har levd tidligere. Noen får bedre livsbetingelser og blir mange flere. Fjellfugler som tidligere hadde mer ro har fått nye og flere fiender. Når rødrev og kråke skjønner at det er enkelt å skaffe seg mat på fjellet vil de ikke begrense seg til søppelkassene. Fugleegg og -unger står også på menyen. Det kan få store følger for mange fugler som i tillegg også trues av klimaendringer.

Nye hytter legger hvert år direkte beslag på 4-7 kvadratkilometer natur, ofte urørt. I tillegg kommer veier, kraftlinjer, vann og avløp og løypetraseer.

Vei mot villrein. Veier, vindindustri, hyttebyer, kraftledninger og vannkraft-inngrep har barriereeffekt. Inngrepsfri natur (INON) blir sjeldnere fordi stadig nye arealer bygges ned. I det nye hyttefeltet i Turufjell i Flå kommune, Viken, vil 2000 hytter ødelegge et større, intakt og sammenhengende naturområde. Slik fortsetter bit for bit-nedbyggingen av naturen. Tidligere levde villrein over store deler av Norge. I dag har barrierene ført til at de er delt inn i 23 nærmest isolerte leveområder. I villreinområder vil helårsåpne veier skaper barrierer for reinens vandringer. Skal turister komme seg til og fra hyttene på brøyta veier må dyra snu ved brøytekantene og dermed snevres leveområdene deres ytterligere inn. Veier og brøytekanter blir barrierer villreinen ikke tør krysse. Reinsdyra følger en fast rute hvor de vet de kan finne mat til ulike årstider og jo flere veier desto vanskeligere blir det for reinsdyra å skaffe seg mat, og å komme til de tradisjonelle kalvingsområdene. Derfor er det dårlig naturpolitikk når Solberg-regjeringen våren 2019 trosset Fylkesmannens faglige innsigelser og vedtok å legge et nytt hyttefelt og tilhørende alpinanlegg i Sysendalen, Vestland, i et nasjonalt villreinområde. På Venabygdsfjellet i Innlandet godkjente Regjeringen høsten 2019 hyttebygging inntil nasjonalt villreinområde i Rondane, langt fra optimalt sett fra villreinhensyn.

Fuglefangere. Kraftledninger virker som stengsler for villreinen, men er også landets største fuglefangere. Forskerne har estimert at hundretusenvis med fugler årlig drepes etter kollisjon med kraftledninger. Blant insekter, fugler og en rekke truede lav, moser og sopparter finnes spesialister som har de gamle fjellskogene som leveområde. Gamle fjellskoger hogges ned og splittes opp når hyttebyer med infrastruktur etableres. Mange spesialiserte arter dør i en nedbygd gammel fjellskog som hogges til småbiter. Bit for bit reduseres intakte naturområder, de gnages opp fra alle kanter av forskjellige aktører. Mange steder er restene for små til å være levested for et rikt artsmangfold.

Vi oppfordrer til å bygge færre hytter, bygge tettere og gjøre det vanlig å dele på hytter.

Klimaavtrykk. Flere høystandard hytter øker medfører økt forbruk, bl.a. av strøm. Det gir økt biltrafikk som igjen medfører høyere CO2-utslipp. Mange steder tillates bygging av hytter og veier også på myrarealer, som graves opp, dreneres og ødelegges. Myr er levested for mange viktige arter av planter og dyr, de holder på vann, og myrene våre er også enorme karbonlagre. Gjennom grøfting og andre inngrep i myra starter nedbrytingen, og vi får betydelige utslipp av klimagasser. Ei myr på én kvadratkilometer kan lagre så mye som 250.000 tonn CO2. Så sent som i 2018 ble store myrarealer gravd opp og ødelagt i forbindelse med etablering av Gutubakken, et 60 hytter stort nybyggerfelt på Sjusjøen hytteområde i Innlandet. Ødelagt myr er en klimabombe med store utslipp, siden myr lagrer store mengder karbon. Samtidig er myra flomdempere og viktig levested for mange arter og all myrødeleggelse burde derfor vært forbudt.

Vi er på overtid. Nå må det tas grep som monner. Vi oppfordrer til å bygge færre hytter, bygge tettere og gjøre det vanlig å dele på hytter. Delingsøkonomi er bra både for lommebok og miljø. Det må i større grad legges til rette for naturbruk og turisme uten omfattende hyttebygging. Utbygging må gjøres med langt mindre arealinngrep. Vi mener det må innføres forbud mot all bygging av hytter, veier og annen infrastruktur i myr og andre karbon- og artsrike naturtyper. Som et minimum må all sjelden og verdifull natur skånes for hyttebygging og annen ødeleggelse. Dette omfatter større sammenhengende naturområder, viktige levesteder for arter, villreinområder, verneområder og potensielle verneområder, truede naturtyper, andre områder av særlig verdi for artsmangfoldet og arealkrevende arter samt inngrepsfrie naturområder (INON) som er lite berørt av tekniske inngrep. Og vi forutsetter svært grundige biologiske registreringer og konsekvensvurderinger utført uavhengige erfarne feltbiologer i forbindelse med eventuelle utbyggingsplaner. Fordi dagens arealpolitikk er den største trusselen mot natur og arter både globalt, nasjonalt og lokalt.