Nordmenn er villige til å gjøre mer enn politikerne tror

Undersøkelsen viser at et synkende mindretall (nå bare 25 %) tror Norge klarer å nå sitt mål om 80 prosent utslippsreduksjon innen 2050. Det er det pessimistiske budskapet media har formidlet. Skulle jeg vedde om Norge vil oppnå sitt klimamål, hadde jeg også veddet mot. Det er 31 år igjen til 2050. Det er akkurat like lenge siden 1988, da Petter Nomes framtidsdokumentar "2048" åpnet mine og mange andres øyne for klimaendringer.

For hva har skjedd siden den gang? Hvor mye har vi klart å kutte utslippene? Ingenting. Norges klimagassutslipp er i dag ganske nøyaktig de samme som da vi startet med klimaregnskap i 1990. Det er uten å regne med hva vi slipper ut når vi flyr til New York og Thailand, eller hva vi forårsaker av utslipp i Kina og andre land når de lager t-skjorter og flatskjermer for oss. MDG har fått én stortingsrepresentant, mens klimafornekternes favorittparti Frp har sju statsråder.

Med det bakteppet synes jeg Kantar TNS' spørreundersøkelse vitner om at nordmenn er særdeles opplyste. De tror ikke på Ola Elvestuen når han smiler bredt over enda et nytt klimamål. For det de merker er høyere fartsgrenser på motorveien og at flyet er billigere enn toget.

Derimot støtter de aller fleste av oss Norges klimamål – 84 % støtter det helt eller delvis, selv om tallet har sunket fra 88 % i fjor. Det viktigste gladbudskapet er likevel lista over hva folk er villige til å gjøre selv for å redusere utslippene. 84 % av oss er villige til å redusere personlig forbruk – faktisk litt flere enn de som er villige til å gå og sykle mer (82 %). Da Stortinget i 2016 stemte over et forslag om å lage en plan for å redusere det materielle forbruket, var det derimot bare SV og MDG som stemte for.

Problemet er selvfølgelig at færre vil redusere egne flyreiser og kjøkkenoppussinger om naboen ikke gjør det samme. Den nyansen klarer ikke den ferske spørreundersøkelsen å fange opp – selv om den viser at 55 % er villige til å reise mindre. Det gjør derimot det nylig avsluttede forskningsprosjektet Household preferences for reducing greenhouse gas emissions, i Norge ledet av Carlo Aall ved Vestlandsforsking. Forskerne har gått i dybden med husholdninger i Bergen og tre andre sammenliknbare byer i Europa for å finne ut av hva de er villige til å endre i forbruket sitt. Forskerne fant det samme som Kantar TNS: Mange bergensere, som andre europeere, er klare til å redusere sitt forbruk på viktige områder, ikke minst interkontinentale flyreiser, men ikke frivillig. De krever at politikerne må sette rammer og tørre å regulere slik at forbruksreduksjoner omfatter "alle", ikke bare "den rare grønne familien i nabolaget".

For hundre år siden var alkohol et av de største samfunnsproblemene. Frivillig måtehold funket ikke og folk stemte fram strenge regler for markedsføring, salg, servering og priser. Det er knapt noe annet politikkområde som er mer folkelig forankret, gjennom mange tiår med lokale folkeavstemninger. I dag er de fleste enige om at klimaendringer er et større samfunnsproblem enn alkoholen noensinne var. Akkurat som alkoholen griper kampen mot utslippene inn i alles hverdag. Er det på tide med folkeavstemninger om forbud mot flyreklame? På tide med avstemninger i fagforeninger og på arbeidsplasser om mer fritid framfor høyere lønn?