I 2015 vedtok Stortinget at all offentlig finansiert naturtypekartlegging skulle baseres på NiN. Vedtaket ble tolket dithen at en helt ny metodikk måtte utarbeides, og at naturtypekartleggingen måtte gå vekk ifra det daværende systemet, kalt DN Håndbok-13 (DN-13). Terje Blindheim, daglig leder i stiftelsen BioFokus, har i Pan karakterisert det "som å sette fyr på det gamle sykehuset siden et nytt skal stå klart om fem år." Pan har tidligere dokumentert at Miljødirektoratet har brukt over 250 millioner kroner de siste fem årene på NiN-kartlegginger. I tillegg kommer kostnaden av vitenskapelig utvikling, utvikling av NiN-appen, og ordinær drift og vedlikehold. Men var det egentlig nødvendig?
Om skribenten
Andreas Randøy er journalist i Pan og sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.
Allerede i 2011 satte Miljødirektoratet ned en gruppe som skulle revidere DN-13, blant annet for å få NiN inn i systemet. Pan har snakket med Ingerid Angell-Petersen, som ledet gruppen frem til 2015, da arbeidet ble avsluttet av Miljødirektoratet.
Natur i Norge
Med støtte fra Fritt Ord undersøker Pan i høst «Natur i Norge», systemet som skulle revolusjonere kartlegging av naturvariasjon i Norge. Les mer her.
- Hva var bakgrunnen for revisjonen?
- En rekke forhold var bakgrunnen for dette: krav om at NiN skulle ligge til grunn, ny naturmangfoldlov, ny plan- og bygningslov, og større krav til kvalitet fra sektorene, spesielt skogbruket. I tillegg kom hensyn til utvalgte naturtyper og rødliste for naturtyper. Økt kunnskap og erfaring fra mange års kartlegging etter DN-håndbok 13 gjorde at det lå godt til rette for å starte et revisjonsarbeid, sier Angell-Petersen.
At DN-13 skal bygges på NiN høres kanskje motstridende ut. Er ikke dette konkurrerende systemer? Litt forenklet kan vi si at NiN er en spiker, mens DN-13 og Miljødirektoratets instruks er to ulike hammere. Arbeidsgruppen til Angell-Pedersen skulle revidere DN-13-hammeren, slik at den kunne brukes på NiN-spikeren. Men etter instruks fra Klima- og miljødepartementet gikk Miljødirektoratet en annen vei i 2015, og bestemte seg for å utvikle en helt ny hammer, spesiallaget for NiN-spikeren.
- Dere skulle implementere NiN i DN-13 i 2011. Men var NiN «ferdig nok» utviklet på det tidspunktet?
- Nei. Det skulle ferdigstilles, men fristen ble stadig utsatt, og det kom nye versjoner. Dette gjorde arbeidet mer komplisert, men det ga også mulighet for å gi innspill til NiN. Vi hadde jevnlige møter med representant fra Artsdatabanken og Rune Halvorsen (NiN-sjefen, red. anm.) for å få en best mulig koordinering.
- Hva gikk revisjonen ut på?
- En tydelig mangel ved den eksisterende DN-13 var mangelen på konkrete, målbare og objektive kriterier. Det skulle derfor etableres et forbedret system for kartlegging og verdisetting av naturtyper, basert på mest mulig målbare og objektive kriterier. NiN skulle ligge til grunn for beskrivelse og inndeling av naturtypene. Et godt faglig skjønn ble ansett som nødvendig for å få gode beskrivelser og verdisettinger. Kartleggingen skulle være etterprøvbar, derfor var det også viktig å beskrive de skjønnsmessige vurderingene. Det ble lagt vekt på at systemet ikke skulle bli for komplisert for de som skulle kartlegge, og at det skulle være brukervennlig for de som skulle bruke dataene i forvaltningen. Forvaltningsråd skulle tilpasses hver enkelt lokalitet. Det var viktig både for forvaltningen og sektorene - med unntak av skogbruket. Det skulle også lages en egen veileder for bruk av dataene, men dette arbeidet kom aldri skikkelig i gang.
- Så ville ikke Miljødirektoratet arbeide videre med revisjonen. Hvorfor ville de ikke det?
- Det har jeg aldri skjønt. Da stortingsmeldingen (hvor Stortinget vedtok at NiN skulle utgjøre kjernen for all naturtypekartlegging, red.anm.) kom, tenkte jeg at det som sto der var i tråd med det revisjonsarbeidet vi var godt i gang med: Naturtypekartleggingen skulle bygge på NiN og være mest mulig objektiv og etterprøvbar, eksisterende data og forvaltningsråd i Naturbase skulle ivaretas og inngå i kunnskapsgrunnlaget, og det skulle gis veiledning om skjøtsel av natur. Det ble sagt at det var Klima- og miljødepartementet som bestemte at revisjonsarbeidet skulle stanses, og jeg har lurt på hvilken kunnskap og hvilke grunner de hadde for å ta en slik beslutning.
- Det virker som en stor jobb å tilpasse DN-13 til å bli NiN-basert. Er du sikker på at det var mulig?
- Jeg er sikker på at det var mulig. Det var en stor jobb som vi var godt i gang med. Jeg tror man hadde fått til mer ved å bygge på det som var gjort, med nødvendige justeringer for å følge opp stortingsmeldingen. Med den kraftig økte bevilgningen som kom, var muligheten til å gjennomføre en god revisjon bygd på NiN enda bedre. Dette ville gitt bedre ressursutnyttelse og mindre omstilling for kartleggere og forvaltningen.
For å svare på kritikken har Pan tatt kontakt med Klima- og miljødepartementet og stilt spørsmål til Atle Hamar. Han vil ikke svare direkte på om det var hans departement som tok avgjørelsen i 2015 om å skrinlegge revisjonen DN-13 og i stedet bygge opp en helt ny instruks – en ny "hammer".
– Det var Stortinget som ønsket seg en mer objektiv, kunnskapsbasert kartlegging. Stortinget slo i 2015 fast at offentlig finansiert kartlegging av naturtyper skulle foregå etter Artsdatabankens system for å beskrive Natur i Norge, NiN. Den tidligere kartleggingsmetoden etter DN-håndbok 13 ble av mange ikke ansett som tilstrekkelig objektiv. Det ble også sagt at kartlegginger utført etter metoden hadde vekslende kvalitet. Kartlegging basert på NiN-systemet gjør det lettere å utveksle og gjenbruke kartleggingsdata på tvers av sektorer. Dette var bakgrunnen for at departementet ga Miljødirektoratet i oppdrag å legge om kartleggingen av naturtyper til nytt system, skriver Hamar i en e-post til Pan.
- Hvordan begrunnet departementet at det var mer effektivt å bygge opp et helt nytt system, fremfor å bygge på det gamle?
- Se svar på spørsmål ovenfor, skriver Hamar.
- Har arbeidet til direktoratsgruppen til Angell-Petersen blitt brukt i videre arbeid?
- Miljødirektoratet ledet et arbeid for å videreutvikle DN-håndbok 13. Videreutviklingen ble stanset da valget om å bruke NiN ble tatt. Utviklingsarbeidet ga lærdom som har vært nyttig i det videre arbeidet med kartlegging av naturtyper, skriver Hamar.
- Opplever dere at arbeidet med å bygge opp det nye systemet er i rute?
- Miljødirektoratet har hatt en utfordrende oppgave med å kartlegge naturtyper etter en metode som det har vært behov for å videreutvikle. Nå blir naturtyper kartlagt på en god måte og gjort tilgjengelig på kart for brukerne. Jeg mener Miljødirektoratet har gjort en god jobb. Dette er en stor og viktig satsing som på sikt vil gi Norge et unikt kunnskapsgrunnlag om norsk natur. Dette vil gi oss bedre arealplanlegging for tiltak som foregår i nærheten av sårbar og viktig natur, avslutter Hamar.