Naturen må inn i vindkraftforvaltningen

Dårlig kartlegging, medvirkning og vektlegging av natur

I de aller fleste vindkraftsaker har kommunen i utgangspunktet vært positiv til vindkraftutbyggingen. I bare ett tilfelle har staten overkjørt kommunens syn. Hvorfor har lokalpolitikere og innbyggere sagt ja, for så å komme med store protester når utbyggingen skal realiseres? Sannsynligvis har de stolt på at konsesjonsmyndigheten, altså NVE, har gjort en god og grundig vurdering av miljøhensyn før de har godkjent søknaden om konsesjon. De har stolt på at konsekvensene for naturen ikke blir så store – for i så fall hadde det vel blitt stoppet av forvaltningen?

Når anleggene nå skal bygges, ser man at dette slett ikke er tilfellet. Vi ser at det oppdages sjeldne arter, som hubro, etter at anleggsarbeidene er i gang. Vi ser at karbonutslipp fra myr ikke er regnet med i den samfunnsmessige vurderingen av utbyggingen. Vi ser at fem vindkraftverk blir lagt på rekke og rad langs vestlandskysten, uten at det blir oppdaget at et helt fugletrekk går midt gjennom akkurat dette området. Vi ser at den totale belastningen på naturen fra alle vindkraftverkene som blir bygget, ikke er vektlagt i noen av enkeltvedtakene. Nå som spaden settes i jorda på mange kraftverk, går realiteten opp for mange lokale politikere og engasjerte. Naturen har blitt tilsidesatt til fordel for næringsinteresser.

Et svakt system

Hvordan har dette kunnet skje? Det er det selvfølgelig mange grunner til, men et sentralt punkt er at miljøforvaltningen – inkludert Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet og Fylkesmannen – i liten grad er involvert i sakene, og at deres innspill knapt tillegges vekt. Og dette til tross for at både natur og klima er helt sentralt når det gjelder arealkrevende vindkraftutbygging. De som har hånden på rattet, er i praksis NVE. Systemet legger opp til svært mye skjønn fra NVE, som har fått beskjed fra Storting og Regjering om at vi skal bygge ut mye vindkraft. Og NVE har handlet deretter. Gjennom mange år har Naturvernforbundet vært vindkraftbransjen og energimyndighetenes argeste vaktbikkje. Våre tillitsvalgte og aktive over hele Norge har trålet kystlandskap og forblåste fjellvidder, kartlagt naturmangfold, skrevet høringsinnspill, leserinnlegg, deltatt på befaringer, holdt folkemøter, demonstrert og sendt utallige klager til en lang rekke olje- og energiministre. Men til liten nytte. Når det gjelder vindkraftkonsesjoner som er gitt de siste ti årene, så er innspillene fra miljømyndigheter, faginstitusjoner og natur- og friluftsorganisasjonene i stor grad ignorert.

Fokus har vært på å tilrettelegge for utbygging – ikke å ta vare på naturen.

Natur- og friluftsorganisasjoner og sivilsamfunn har i svært liten grad blitt hørt, og fylkesmennene har blitt tilsidesatt. Lover og regelverk har vært uklart eller svakt, og gitt utbyggere mye fleksibilitet. Fokus har vært på å tilrettelegge for utbygging – ikke å ta vare på naturen.

Både det formelle lovverket og den uformelle praksisen har vært for slepphendt. Utredningene har vært av dårlig kvalitet, men godkjennes likevel. Deretter blir de dårlige utredningene lagt til grunn for en avveining av ulike hensyn, hvor natur blir lite vektlagt – selv i de tilfellene hvor store naturverdier faktisk er funnet. Det er frustrerende å lese vedtak hvor «samfunnsøkonomiske hensyn» konsekvent overkjører uvurderlige naturverdier.

Det trengs en formell rolle for miljøforvaltningen.

Hva må endres?

Etter at kartet i nasjonal ramme ble lagt bort, varslet regjeringen en gjennomgang av konsesjonssystemet for vindkraft. De har sagt at natur og miljø skal vektlegges tyngre i framtiden. For å få til dette er det en hel rekke med endringer i lover, forskrifter og veiledere som må til. Det er vanskelig å si akkurat hva som er den beste måten å gjøre dette på, og hvilke tiltak som er viktigst. NVE kom nylig med en rapport som beskriver tiltak de mener trengs. Der er det mange gode forslag, men det er likevel ikke nok til å få vindkraftpolitikken på rett vei. Her er noen endringer som vi i Naturvernforbundet mener vil bidra:

For det første må miljøforvaltningen få en sterkere rolle, både i praksis og formelt. Et eksempel ville være at den miljøfaglige utredningen fra utbygger måtte vurderes av Miljødirektoratet, og godkjennes av dem i et formelt vedtak før utbygger kunne søke om konsesjon; eller at hele prosjektet først måtte få en «inngrepstillatelse» fra Miljødirektoratet før de fikk konsesjonstillatelse fra NVE. I NVE sin rapport foreslår de mer «systematisk dialog» med andre instanser, men dette er på langt nær nok – det trengs en formell rolle for miljøforvaltningen.

For det andre må det være en mye grundigere prosess i starten av søknadsprosessen. Dette har NVE også løftet fram, men det er likevel noen konkrete tiltak vi mener trengs i tillegg til dem NVE foreslår. I fasen hvor utbygger sender den første meldingen om prosjektet til NVE, må det gjøres mye tydeligere rede for hva vi vet om naturverdiene i området fra før, og så bør Miljødirektoratet i samband med Fylkesmannen fastsette et tydelig utredningsprogram. Her må vi ha en god veileder med gode eksempler på tidsbruk, arter som skal rapporteres og metodikk. Det bør også være et system med etterkontroll og stikkprøver av utredninger, slik at utredere kan forvente å bli sjekket.

For det tredje må det være en praksis med formelle avslag tidlig i prosessen. Prosjekter som åpenbart forringer viktige natur- og miljøverdier må avslås tidlig, for å unngå at det blir brukt store ressurser på søknadsutvikling, forvaltning og politikk, og ikke minst for å unngå unødig bekymring for den berørte lokalbefolkningen. NVE er enig i dette, men det blir ikke presisert hvilke kriterier som skal legges til grunn for avslaget. Vi mener at kriteriene må inkludere områder med truede arter og naturtyper, områder med villmarkspreg, områder i nærheten av verneområder og områder i fugletrekk.

Disse endringene vil kunne sørge for at det tas mer hensyn til natur- og friluftsliv og naturbaserte næringer slik som reindrifta. Andre endringer som også vil bidra inkluderer kortere tidsfrister for igangsetting, strengere krav til nye utredninger og vurderinger i forbindelse med detaljplaner, tydeligere begrunnelser i vedtak, og mer detaljerte konsesjonssøknader med tydeligere rammer for utbyggingen. Gitt det generelt svake regelverket, er det mange endringer som vil gjøre systemet betraktelig bedre enn det er i dag.

Hva skjer nå?

Olje- og energidepartementet jobber for tiden med å gjennomgå konsesjonssystemet, og har fått innspill fra NVE, men ikke fra Miljødirektoratet. I mellomtiden jobber natur- og friluftslivorganisasjonene med å løfte våre innspill til regjering og stortingspolitikere. I januar har Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner vært på møter i både Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet, og vi er i dialog med forvaltningen for øvrig. Vi mener kommunene, fylkesmannen, fylkeskommuner og Miljødirektoratet også burde bli bedt om å bidra i prosessen. Så vidt vi vet har dette ikke skjedd.

Enn så lenge er det stopp i tildelingen av nye konsesjoner inntil et nytt system kommer på plass, og vi håper at konsesjonssøknader i framtiden må gjennom et mye strengere system for å godkjennes. I praksis håper vi at dette systemet vil føre til at det blir slutt på store utbygginger i urørte naturområder, og at fokus i stedet kan flyttes til småskala vindkraft i allerede utbygde og industrialiserte områder.

Vi håper at innspillene til organisasjonene blir tatt på alvor. Selvfølgelig vil det være viktig for politikerne å vise handlekraft i vindkraftsaken som har fått så mye oppmerksomhet. Men dette er ikke bare et politisk spill: Denne saken enormt viktig for naturen og oss som er så avhengig av den. Biologisk mangfold og natur står overfor en krise som er like presserende og viktig som klimakrisen, og vi har ikke råd til å fortsette å bygge ned naturen uten å tenke oss om. Derfor er det avgjørende at vi får endringer i konsesjonssystemet for vindkraftutbygginger.