«Natur i Norge»: Verktøy for naturen eller skogbruket?

Naturkartlegging er grunnlaget for god arealplanlegging. Og arealplanlegging er grunnlaget i forvaltningen av naturen i Norge. Ifølge FNs naturpanel er nedbygging av naturen den største trusselen mot naturen på jorda, men i Norge trues stadig mer urørt natur av veier, hytter og industri. Vet vi ikke hvilken natur som er verdifull, hvilken som er truet, og hva som truer den, blir det vanskelig å redde naturen. Derfor er naturkartlegging viktig. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har skrytt av stadig høyere bevilgninger til naturkartlegging. Det har sammenheng med at Norge bytter system for naturkartlegging. Da er det desto mer bekymringsfullt at mange roper varsko om at det nye systemet ikke er egnet.

Fra 1999 og frem til i dag har naturtyper blitt kartlagt i henhold til en håndbok utarbeidet av det tidligere Direktoratet for naturforvaltning (nå del av Miljødirektoratet), kjent som DN-13. Metoden har vært godt innarbeidet i all arealplanlegging i alle forvaltningsledd fra kommuner til departement.

I 2015 vedtok Stortinget et forslag fra to representanter for Senterpartiet om å gjøre naturkartleggingen mer kunnskapsbasert og objektiv. Det ble bestemt at systemet Natur i Norge (NiN) skulle legges til grunn for all offentlig finansiert kartlegging av naturtyper. NiN-systemet skiller seg vesentlig fra det opprinnelige kartleggingssystemet ved at det ikke verdisetter natur, og har ikke noe mål om å gi forvaltningsråd. I 2015, da Stortinget vedtok å begynne å bruke systemet, fantes ingen tester eller vurdering om hvorvidt NiN-systemet var egnet til å erstatte det eksisterende kartleggingssystemet (DN-13). Det fantes heller ikke noen klar plan for hvordan NiN kunne brukes som et effektivt verktøy i arealforvaltningen.

Pan erfarer at denne prosessen har ført til hard kritikk fra mange av de mest erfarne naturkartleggerne i landet og miljørådgivere i kommuner og hos fylkesmenn. Til og med fra stortingsrepresentanten som foreslo å gjøre systemet til grunnlaget for all kartlegging.

Dette er første artikkel i en serie om det nye systemet «Natur i Norge» (NiN). Du vil høre om at folk i Vegvesenet frykter det nye systemet ikke vil evne å skille mellom verdifull og mindre verdifull natur, og om miljørådgiveren som ikke tror han kan formidle et så komplisert system til politikerne. Vi vil også skrive om den skyhøye kostnaden med det nye systemet, og hva vi kunne fått til med tilsvarende midler med dagens kartleggingssystem. Vi vil også høre fra hjernen bak systemet, som syntes oppdraget hørtes umulig ut. Til slutt vil Miljødirektoratet svare på kritikken i en egen artikkel.

Men først skriver vi om politikerne som foreslo å gjøre det nye systemet til en grunnpilar i all norsk naturkartlegging. Gjorde de det for å heve nivået på kartleggingen, eller for å blidgjøre skognæringen?

Et forslag for mer «objektiv forvaltning»

Det hele begynte med et forslag på Stortinget fra Senterpartiets Per Olaf Lundteigen og Marit Arnstad, som ønsket en mer «kunnskapsbasert naturforvaltning». De var bekymret for at datidens kartlegging av natur ikke sikret en «objektiv forvaltning».

- Vi ville at det skulle lages et kart over naturtyper i Norge som var objektivt, og som alle brukere kunne se nytten av, og respektere resultatene av. Altså alt fra verneinteresser, til næring og offentlige instanser. Det skulle være objektivt og vitenskapelig forankret, sier Lundteigen.

Et bredt Storting var enig i at kartleggingen måtte skje på en mest mulig etterprøvbar, objektiv og verdinøytral måte. Forslaget gikk gjennom. Nå skulle næringen, forskningen og forvaltningen bruke det samme systemet - og alt skulle være verdinøytralt, objektivt og etterprøvbart.

Arnstad og Lundteigen visste nok ikke hva de var i ferd med å sette i gang. Per november 2019 har nemlig staten brukt nær 300 millioner kroner på å utvikle et nytt system som skal utgjøre grunnlaget for naturkartleggingen i alle sektorer. Pan har snakket med flere av dem som skal bruke systemet, blant annet miljørådgivere hos fylkesmennene, Vegvesenet og kommunene. Selv om de er enige i at det forrige systemet var langt nært perfekt, er de skeptiske til å bytte system. Flere av dem påpeker at Miljødirektoratet ennå ikke har påvist at NiN-systemet vil bedre forvaltningen i deres sektor.

Lundteigen mener ennå at det originale systemet for naturkartlegging, DN-13, var “verken etterprøvbart eller objektivt”. Dette underbygger han med at Riksrevisjonen i 2013 var svært kritiske til regjeringens måloppnåelse i forvaltning og overvåkning av naturen.

- Det gamle systemet var ubrukbart. Denne saken startet med mitt arbeid i kontroll- og konstitusjonskomiteen, i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelser om hvordan Miljødirektoratet fulgte opp nasjonale verneplaner. Det viste seg at gjennomføringen var tilfeldig og lite målrettet. Der det var vern var intensjonen med dette ofte ikke avklart, sier Lundteigen.

Av brukerne av systemet som Pan har snakket med, er noen enige med Lundteigen. Andre beskriver det originale systemet som svært velfungerende.

For naturen eller skogbruket?

Flere av dem Pan har snakket med spekulerer i om Lundteigen og Arnstad stilte forslaget først og fremst på oppfordring fra skogbruket. Terje Blindheim er biolog og daglig leder i BioFokus, en uavhengig stiftelse som arbeider med naturkartlegging og formidling av bevaringsbiologi. I sommer dokumenterte de at skogbruket systematisk underrapporterer viktige miljøverdier i skog.

- Det har vært et ønske fra skogbrukssiden at de ikke vil at biologer skal verdisette natur. Det er det sektorene selv som skal gjøre. De kaller en slik praksis å skille mellom kartlegging og forvaltning. NiN-systemet som system representerer denne tenkemåten ved at det ikke verdisetter natur eller gir forvaltningsråd. Skogbruket har derfor vært veldig positive til innføringen av NiN, sier Blindheim.

BioFokus har lenge vært kritiske til Miljødirektoratets innføring av naturtypekartlegging basert på NiN, og skrev i fjor en omfattende rapport om det de mener er problemer med systemet. NiN skal være verdinøytralt og objektivt. Men når rapportene skal brukes til forvaltningsvedtak, må nettopp verdier inn. At noe natur er mer verdifull enn annen er selve grunnen til at kartlegging er nødvendig. For at den “riktige” naturen beholdes trengs det en rangering av natur. Gjennom en veileder utarbeidet av Miljødirektoratet skal man kunne gjør om NiN-verdier til rangerte verdier. Men parameterne og kriteriene i skjemaet, påpeker Terje Blindheim i BioFokus, er ikke objektive. De er akkurat like subjektive som kriteriene satt i det originale systemet.

I tillegg mener biologene i BioFokus at verdisettingen i Miljødirektoratets skjema gir helt feil rangering av naturen. I en grundig rapport forsøker biologene å ta verdisettingen fra Miljødirektoratet i bruk, men ender opp med lite brukbare verdier. BioFokus kartla 18 områder med natur de mente var relevant for forvaltningen. I disse områdene fant forskerne til sammen 155 «naturtyper». En naturtype er en bestemt type natur, med et mangfold av arter inkludert i seg. Naturtyper kan for eksempel være gammel granskog, slåttemyr eller slettelandskap. Gjennom Miljødirektoratets veileder får disse naturtypene en verdi. Av de 155 naturtypene ble 126 kategorisert som særlig eller svært viktig, 27 som viktig, og 12 som mindre viktig. Altså var det meste veldig verdifullt, og svært lite mindre verdifullt. Ifølge rapporten tyder resultatet på at Miljødirektoratets bruk av NiN-systemet ikke evner å skille mellom de mest verdifulle og de middelmådige naturverdiene.

En misfornøyd forslagsstiller

På den ene siden sitter blant annet forskerne på BioFokus, som er bekymret for at verdifull natur kan bli oversett og nedbygd. På den andre siden sitter forslagsstilleren fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen. Han er mener intensjonen om objektiv kartlegging er borte, og at det hele har blitt en “verneplan”. Rapporten fra BioFokus støtter begges syn. Hvis alt får status som høy verdi, vil ikke politikerne kunne prioritere natur av høy verdi. Samtidig er det lett å se hvordan et system som gir det meste høy verdi, kan oppfattes som en verneplan. Så hva mener Lundteigen nå? Blir NiN gjennomført etter intensjonen?

- Nei, den blir ikke gjennomført. Det er tydelig at Miljødirektoratet nå går tilbake til den gamle metodikken, uten å fortelle oss om det. Systemet underbygger ett bruk, og det er vern, sier Lundteigen.

I neste sak skal vi høre fra brukerne av systemet, som er bekymret for hvordan overgangen til NiN skal gå. Ennå har ikke Miljødirektoratet påvist at NiN er noe bedre enn det gamle systemet, sier en av dem.