Siden midten av november har tidsskriftet Pan publisert en artikkelserie som omhandler Artsdatabankens verktøy for å beskrive natur, «Natur i Norge» (NiN), og bruken av dette systemet. Her fremkommer det mange synspunkter og uttalelser rundt NiN-systemet som vi ønsker å oppklare.
OM SKRIBENTENE
Ingrid Ertshus Mathisen, seksjonsleder for arter og naturtyper i Artsdatabanken.
Arild Lindgaard, seksjonsleder for kart og risikovurderinger i Artsdatabanken.
Artsdatabanken har siden 2006 arbeidet med et helhetlig og vitenskapelig basert system for beskrivelse av norsk natur. Dette har skjedd i nært samarbeid med professor Rune Halvorsen ved Naturhistorisk museum, UiO, og en rekke vitenskapelige fagmiljøer i Norge. I 2009 ble første versjon lansert og vi mottok mange innspill på hvordan systemet kunne bli enda bedre. Ved hjelp av fagpersoner fra fagmiljøene i Norge, ble versjon 2 lansert i 2015.
NiN er utviklet for å være et felles verktøy for mange ulike formål i samfunnet, der en kan beskrive natur og økologi på en sammenlignbar måte. NiN møter ulike sektorers behov for et felles objektivt begrepsapparat, og håndterer den variasjonen vi har i naturen på alle skalaer. Fra de store formasjonene som danner et landskap, ned til barken på et tre. NiN dekker også alle typer natur, fra havdypene til fjelltoppene og den arktiske naturen.
Kobler kartlegging med annen kunnskap
NiN dekker allerede i dag mange behov, også utover kartlegging. NiN er grunnlaget for utarbeidelse av den norske rødlista for naturtyper, for beskrivelse av arters leveområder (habitat), overvåking av natur og hvordan fremmede arter påvirker norsk natur. NiN gir derfor helt nye muligheter for koblinger mellom kartlegging og annen kunnskapsoppbygging, som vil gi et langt mer helhetlig kunnskapsgrunnlag enn vi har hatt tidligere. Dette er også en viktig grunn til at Stortingsmeldingen «Natur for livet» (St. meld. 14 (2015-2016)) legger NiN til grunn som en felles plattform for kartlegging.
OM ARTSDATABANKEN
Artsdatabanken formidler kunnskap om naturmangfoldet i Norge.
I tett samarbeid med forskningsmiljøer og frivillige samler de inn, bearbeider og deler informasjon om naturen.
De har ansvaret for Natur i Norge (NiN), et type- og beskrivelsessystem for norsk natur.
I tillegg tilbyr de en tjeneste for å rapportere stedfestet informasjon om arter og ulike karttjenester for arter og naturtyper.
Artsdatabanken leverer også rødlister for arter og naturtyper og risikovurderinger av fremmede arter.
Gjennom Artsprosjektet bidrar de til å skaffe ny kunnskap om arter i Norge.
Artsdatabanken er en etat under Klima- og miljødepartementet.
Naturen er kompleks og anvendelsesområdene er mange, og derfor er NiN ei stor verktøykasse. Artsdatabanken har i de senere årene arbeidet mye med veiledning og tilrettelegging for kartlegging av natur for ulike formål. Også her samarbeider vi med ulike fagmiljøer. De som bestiller kartlegging basert på NiN-systemet bruker våre generelle verktøy for deretter å lage sine egne instrukser for sine kartleggingsformål.
NiN er et heldekkende system
I artikkelserien i Pan blir det hevdet at NiN er et uferdig system. NiN-systemet har ligget fast siden versjon 2 ble lansert i 2015. NiN har fra første lansering vært et heldekkende system som kan brukes til å beskrive all natur i Norge, uansett hvor du måtte befinne deg. Det blir heller ikke relevant å sammenligne et utvalg av typer i DN-håndbok 13 med NiN-systemet, da utgangspunkt og formål er helt forskjellig.
Naturen er kompleks og anvendelsesområdene er mange, og derfor er NiN ei stor verktøykasse.
Det er viktig å skille mellom endringer i selve systemet, som håndteres gjennom et bredt sammensatt vitenskapelig råd, og utvikling av veiledning for kartlegging etter NiN. NiN-systemet skal ta opp ny kunnskap og utvikle seg i tråd med denne. Særlig på områder innenfor marin og ferskvannskartlegging, skjer det mye på kunnskapssiden. For å gi tilstrekkelig stabilitet for brukerne, blir endringer i NiN-systemet håndtert gjennom avklarte versjoner.
NiN-systemet skal bidra til en mer enhetlig kartlegging av naturen, som gir mer sammenlignbare resultater uavhengig av kartlegger. Med mange kartleggere, med til dels svært ulik erfaring, er kompetanseheving et viktig tema. Flere sektorer tar også NiN i bruk i økende omfang, Artsdatabanken ønsker derfor å utvikle og gjøre kartleggingsveiledningen bedre. I tillegg til å utvikle veiledningsmateriell, bidrar vi til opplæring og arrangerer egne fagsamlinger for kartleggere og andre brukere av NiN-systemet. Vi setter pris på tilbakemeldinger fra kartleggere, bl.a. informasjon vi får gjennom Miljødirektoratets Facebook-gruppe for alle som deltar i kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks for naturtypekartlegging. Vi opplever også at det er mye godt samarbeid i miljøet på tvers av firma og hvilken sektor de kartlegger for. Det er et lite konkurransepreget miljø, hvor kartleggere i fellesskap er ute etter å gjøre en så god jobb som mulig.
Kunnskapen om norsk natur er ikke statisk og våre kunnskapssystemer må reflektere dette.
Artsdatabankens rolle er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. Kunnskapen om norsk natur er ikke statisk og våre kunnskapssystemer må reflektere dette. Det betyr at vi må ha jevnlige revisjoner av mange av våre kunnskapsprodukter, som rødlistene, vurdering av fremmede arter og NiN-systemet. Det er en viktig utfordring for ulike forvaltningsorgan hvordan ny kunnskap implementeres i eksisterende program for kartlegging og tilhørende instrukser.
For den som er ute etter sektornøytrale beskrivelser og veiledere for bruk av NiN-systemet, anbefaler vi et besøk på Artsdatabankens nettsider for NiN (se lenke i sidekolonne).