Ingen avfallsstrømmer vokser raskere enn elektrisk og elektronisk avfall. Prognosene sier at i 2050 vil det oppstå 120 millioner tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall på jordkloden. Det er en stor utfordring - for både Norge og verden. Produsentansvar har gitt gode løsninger til nå – men fornyelse av regelverket er på tide.
Om skribenten
Guro Kjørsvik Husby er kommunikasjonsdirektør i Norsirk, som er et landsdekkende produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje. Norsirk samler inn, miljøsanerer og gjenvinner avfall.
Norge har vært et foregangsland for innsamling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall, og norske returselskaper har sågar vært en eksportør av kunnskap på området. Returselskapet Norsirk feirer 20-årsjubileum for innsamling og gjenvinning av EE-avfall i 2019, og får fortsatt gjester som vil lære mer om produsentansvar og «best practice» i Norge.
I Norge i dag gjenvinnes ca. 95 % av alt EE-avfall som samles inn av returselskapene i Norge. Det er en svært høy gjenvinningsgrad, og en svært god statistikk å vise frem. Men det er ikke nok. I dag gjenvinnes ikke alle metaller og mineraler som er i elektriske produkter. De sjeldne metalene som fremtidig elektronikk er så avhengig av, «rare earths» og supermagneter, blir i svært liten grad gjenvunnet fra EE-avfall. Det er her kritisk å få på plass en endring.
Behovene for råvarer vil øke
Utfordringene verden står ovenfor har mye å gjøre med en raskt økende middelklasse på jorden. En middelklasse som også skal kunne ta del i de teknologiske nyvinningene som stadig utvikles. Det tok 130 000 år før jorda fikk 800 millioner mennesker, mens det nå blir 800 millioner flere mennesker på jorda hvert tiår – og alle skal ta del i den teknologiske utviklingen.
15 av 30 grunnstoffer brukt i en mobiltelefon er i dag under sterkt press, det vil si det er grunnstoff som jordkloden vil gå tom for ila. en overskuelig tidshorisont. Flere grunnstoff utvinnes også i såkalte konfliktområder. Kongos gruvedrift er et eksempel på dette. Kobolt er en nødvendig ingrediens i dagens mobiltelfoner – og mye av kobolten stammer fra koltangruvene i Kongo.
Hvis ikke gjenvinningsbransjen blir stilt krav til, slik at flere sjeldne jordartsmetaller, konfliktmetaller eller supermagneter blir gjenvunnet, vil det få konsekvenser for den teknologiske utviklingen. Dette er den samme utviklingen som skal sørge for at vi skal kunne gå bort fra fossilt brennstoff og over på fornybare energikilder. Det er ikke et aktuelt scenario ikke å starte å gjenvinne de ressursene som allerede er utvunnet og ligger klare som sekundære råvarer. Men for å komme i mål må det stilles krav om dette.
(Saken fortsetter under bildet.)
| Produsentansvar og forurenser-betaler er løsningen
Det er ikke bare sjeldne metaller, mineraler og edelmetaller som er elementer i elektriske produkter som må inn i kretsløpet for sirkulære råvarer. Det er flere fraksjoner det i dag er utfordrende å få gjenvunnet og som det, ved politisk vilje, bør være lett å løse. Produsentansvar på produkter har løst mange avfallsutfordringer. Det betyr at myndighetene har gitt produsenter og importører ansvar for å håndtere varene sine når de blir til avfall. I praksis er det løst ved at de er med i en produsentansvarsordning og finansierer ordninger for avfallshåndtering. Norsirk er eid av EE-bransjen selv og håndterer slikt avfall.
Det bør være en enkel sak å utvide produsentansvarstankegangen til alle produkter hvor ikke markedet selv løser problemet. Produkter av plast er et godt eksempel. Hagemøbler, akebrett, vaskebøtter osv. Dersom myndighetene velger å bruke «forurenser-betaler» prinsippet, hadde avfallshåndteringskostanden vært dekket av produsenten. Lett gjenvinnbare produkter skulle da også hatt lavere miljøgebyr enn vanskelig gjenvinnbare produkter – etter forurenser-betaler-prinsippet. Dette er mulig å gjennomføre pga. Norges tollgrense. Den gjør at alt som importeres har et tolltariffnummer.
For varer der det allerede er produsentansvar, har det kanskje ikke vært et sterkt nok insentiv for at produsentene skal bli bedre, og jeg håper vi i Norsirk i framtiden vil kunne differensiere enda mer på pris etter gjenvinnbarhet. Heldigvis bryr de store produsentene seg og er i endring. Produsentene må designe for gjenvinning – og vi må skape kanaler der de får tilbake komponenter for gjenbruk. Vi er i gang, men ikke i mål. Våre ønsker til myndighetene er derfor:
For varer der det allerede er produsentansvar, har det kanskje ikke vært et sterkt nok insentiv for at produsentene skal bli bedre, og jeg håper vi i Norsirk i framtiden vil kunne differensiere på pris etter gjenvinnbarhet. Heldigvis bryr de store produsentene seg og er i endring. Produsentene må designe for gjenvinning – og vi må skape kanaler der de får tilbake komponenter for gjenbruk. Vi er i gang, men ikke i mål. Våre ønsker til myndighetene er derfor:
- Innfør produsentansvar på alle produkter der markedet ikke selv løser problemet
- Sett krav til gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller
- Med produsentansvar må det følge tilgang til råvarene, dvs. avfallet
- Påse at regelverket sikrer konkurranse