Myndighetene bør gjøre mer for miljøvennlig plast

Hver dag leser vi om plast på avveie. Å sørge for at plast ikke havner i naturen er et åpenbart utgangspunkt. Videre er den beste måten å redusere plastproblemet på selvsagt å redusere bruken av plast. Så er det slik at bruk av plast også har positive effekter, som forlenget levetid for matvarer og mindre svinn. Eller redusert CO2-utslipp, som bioplast bidrar til. Her må man altså veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.

Den tradisjonelle fossile plasten har dominert i mange årtier, men har i de siste årene fått flere konkurrenter. De mest vanlige er altså ulike typer bioplast. De har utgangspunkt i biologiske materialer, som sukker, cellulose, stivelse, bio-oljer og ulike typer bio-kjemikalier. Det er to hovedkategorier bioplast: Fossilfri bioplast, som ikke er bio-nedbrytbar, og bio-nedbrytbar, som bare er delvis fossilfri (fordi bindemiddelet som gir materialet nødvendig styrke kommer fra naturgass). Andelen fossilfritt kan også variere ettersom hva slags egenskaper sluttproduktet skal ha. Ettersom de tre hovedtypene plast har ulike egenskaper og bruksområder blir det et viktig valg å bruke riktig plast til riktig anvendelse. En fossilfri plast er i prinsippet oppbygd helt likt tradisjonell plast og dermed er redusert CO2-utslipp den viktigste tilleggsegenskapen. Dessuten kan den fullt ut resirkuleres sammen med tradisjonell plast. Bio-nedbrytbar plast har sin beste anvendelse når endepunktet er en komposteringsprosess. Eller for eksempel som duk på jordene for å hindre ugress.

En bio-nedbrytbar plast spises opp av mikrober på samme måte som de spiser planterester i jorda ved kompostering. Mikrobene kan altså spise polymerene, byggeklossene som plasten er laget av, og dermed bryte plasten ned til CO2, vann og humus. Normal plast (fossil eller ikke-fossil) kan mikrobene ikke spise pga. typen og strukturen til polymerene. Litt avhengig av bruksområde har bio-nedbrytbar plast ulike typer sertifiseringer. Felles for alle er at det ikke etterlates mikroplast i jorda over tid, kun i en begrenset periode mens nedbrytningen pågar. Ja, det kan ta mer enn 12 uker før fullkompostering, kanskje opp mot ett år. Bio-nedbrytbar plast som havner på overflaten i naturen eller i vann vil avhengig av vær og vind kunne bruke enda lenger tid på nedbryting, kanskje 1-2 år. Uansett er dette betydelig bedre enn tradisjonell plast som aldri blir borte, men bare oppløses i stadig mindre biter (mikroplast).

Så hvordan kan vi erstatte den tradisjonelle plasten med mer miljøvennlig plast?

BioBag er basert i Askim og er siden starten i 1997 blitt verdensledende innen bioplast. Vi arbeider over hele verden og har sett den positive effekten av forbud mot enkelte tradisjonelle plastprodukter i både Italia, Frankrike og nå Belgia og Østerrike. Spania kommer etter i 2020. EU presser på og i løpet av få år vil store deler av Øst-Europa også få lovgivning mot enkelte typer plastposer. I Finland blir bønder som velger å bruke bio-nedbrytbare plastduker på jordene sine subsidiert. Våre regnestykker viser at overgang til bio-nedbrytbart prismessig kommer ut omtrent likt med tradisjonell plast når man tar med bortfall av kostnader ved oppsamling og deponering.

I Oslo og mange andre kommuner får vi forbrukere utdelt (eller kan hente i butikk) poser til matavfall. Samtidig pakker vi vår frukt og grønt i tynne poser som de fleste av oss kaster så snart frukten kommer i hus. Kunne vi laget frukt- og grøntposene i noe tykkere bio-nedbrytbar plast og gjenbrukt dem som matavfallspose? Da kunne vi trolig redusert plastforbruket med flere tusen tonn.

En sektor med stort forbruk at plast er sykehussektoren. Her i Norge har BioBag i flere sammenhenger forsøkt å få deler av denne sektoren inn på det miljøvennlige sporet de selv hevder de vil inn på. Uten hell så langt. Miljøvennlig plast er ofte noe dyrere enn alternativet og dermed trengs det trolig mer politisk mot og press for å komme til resultater.

Mulighetene for å erstatte den tradisjonelle plasten med mer miljøvennlig bioplast er mange. Både lovgivning, subsidier og smarte løsninger vil kunne bidra til å erstatte tradisjonell plast der det er fornuftig. I tillegg bør vi alle søke etter å redusere vårt forbruk, bruke riktig plast til riktig anvendelse og selvsagt sørge for at plasten ikke havner i naturen.