Lykke er alt du trenger

Et spørsmål som ofte dukker opp, er hvorvidt det er mulig å ha et godt liv selv om man er fattig. Mitt svar er et klart ‘ja’ – dog med et par forbehold. Du bør ikke være for fattig, og noen sider ved livet blir enklere om du har mer penger. Jeg skal forklare hvorfor jeg likevel mener svaret er ‘ja’. Forklaringen er ment å gi innsikt i hva lykke dreier seg om. Slik innsikt er viktig av to grunner: For det ene fordi den gir bedre muligheter til å skape et godt liv for seg selv, og for det andre fordi samfunnet trenger at folk lever uten høyt forbruk. Tar vi ikke vare på kloden, blir det vanskelig å skape et godt liv for kommende generasjoner.

To innfallsvinkler
Ett utgangspunkt er å se på hvor lykkelig folk oppgir å være i forhold til hvor rike de er. Slik forskning baserer seg på spørsmål av typen: «Hvor godt har du det på en skala fra 1-10?». I fagmiljøet snakker man da gjerne om subjective well-being. Jeg skal holde meg til ordet lykke.
Spørreundersøkelser har sine svakheter, men ett resultat synes rimelig solid forankret: Opp til et visst nivå, så betyr penger mye; men får man dekket de viktigste behovene, betyr ytterligere rikdom lite. Noen undersøkelser finner riktignok en beskjeden økning i livslykken hos de som eier mer, men denne økningen synes først og fremst å dreie seg om at folk sammenligner seg med andre, selve forbruket synes ikke å bety noe.

For mange virker dette kanskje merkelig. Vi ønsker jo siste utgave av iPhone, og vil heller feriere på Maldivene enn i Arvika. I praksis viser det seg at andre forhold, kanskje særlig hvem du er sammen med, betyr mer for hvor godt du har det. Problemet med å ‘kjøpe’ lykke blir forhåpentligvis mer forståelig om jeg tar for meg et annet utgangspunkt, nærmere bestemt å forklare hva livslykke dreier seg om biologisk sett.

Hva evolusjonen har gitt
Evnen til å være lykkelig – og ulykkelig – er noe evolusjonsprosessen har utstyrt oss med. Det betyr at slike følelser har en funksjon. Det hele startet med utviklingen av nervesystemer. Hos avanserte arter, som oss mennesker, er mesteparten av nervesystemet samlet i en hjerne. Hjernen er der for å styre adferd.
Når det kommer til hva man bør velge å gjøre, finnes det grovt sett bare to alternativer: Vi er programmert for å styre mot det som er bra for genene og vekk fra alt som er ugunstig – for eksempel mot føde og vekk fra rovdyr. Det høres kanskje enkelt ut, men krever i praksis en grundig avveiing av det gunstige og det ugunstige. Står det en løve foran vannhullet, skal man veie behovet for vann mot faren for å bli spist.
Evolusjonen har skapt mange strategier beregnet på å foreta slike vurderinger. Hos våre fjerne forfedre (antakelig må vi tilbake til de første krypdyrene som kom for omlag 300 millioner år siden), innførte evolusjonen følelser for dette formålet. Det er derfor følelser kommer i to valører – positive og negative. De positive er der for å styre deg mot alt som er godt, de negative for å styre deg vekk fra alt som er uheldig for genene. Følelser gjør på en måte ulike behov om til en ‘felles valuta’. Alt individet behøver å gjøre er å vurdere hvilket valg som gir best utfall i følelses-regnskapet: Veier frykten for å bli spist mer enn gleden ved å tilfredsstille tørsten?

Hvorfor lider vi?
Det er med andre ord en grunn til at hjernen ikke bare lar oss nyte tilværelsen. Noen blir født uten evnen til å føle fysisk smerte, andre har mistet muligheten til å kjenne frykt. Begge deler innebærer betydelige handikap. Folk uten smerte dør gjerne tidlig fordi de ødelegger kroppen uten å merke det. Slikt ubehag er med andre ord bra – så lenge det har en funksjon. Problemet er at de negative følelsene lett blir uhensiktsmessige. Enten blir de aktivert i utide, eller aktiveringen blir for kraftig og vedvarende.
Jeg liker å beskrive hjernens mange funksjoner som ‘apper’. Hjernens apper er riktignok ikke akkurat som de du har på mobilen. Den viktigste forskjellen er at hjernen hele tiden forandrer seg. De appene som skaper gode og vonde opplevelser kaller jeg for humørapper. Andre apper kan aktivere enten det gode eller det vonde, og det er ikke alltid like opplagt hvilken av de to som blir slått på. Farlige situasjoner skaper som regel ubehag i form av frykt, men for en fjellklatrer gir de velbehag i form av en fornemmelse av mestring.
Lykke er biologisk sett et spørsmål om summen av aktivitet i humørappene: gode følelser minus de vonde. Det gode inkluderer riktignok mye mer enn hva folk forbinder med nytelser. Du blir i godt humør ved å være sammen med venner eller føle en mening med det du bedriver.

Psykiske plager
Psykiske plager dreier seg gjerne om at appene som skaper negative følelser går på høygir. Det er særlig tre funksjoner som bidrar: frykt, lavt humør og smerte. Når disse er mer aktive enn de burde vært, snakker vi om angst, depresjon og kronisk smerte.
Dessverre er humørappene først og fremst styrt av din ubevisste hjerne. Genene vil ikke at du skal slå av smerte etter eget forgodtbefinnende. I så fall skal det lite til før du tar livet av deg selv – og dermed også genene dine. Derfor ligger ‘bryterne’ for godt og vondt dypt inne i den ubevisste delen av hjernen.
Situasjonen blir ikke bedre av at de negative følelsene er langt viktigere enn de positive. Å unnlate å reagere med frykt når det kommer en bil rett imot deg, kan være det siste du gjør, mens du fint overlever å stå over gleden ved et godt måltid. Evolusjonen har derfor sørget for at livets mange ‘smerter’ er lette å trigge.
Enda et forhold er med på å skape unødig lidelse. Humørappene er, i likhet med det meste annet som er lagt inn i hjernen, designet for å utvikle seg som en konsekvens av det miljøet vi lever i. Enkelt sagt innebærer det at appene blir sterkere hvis du stadig aktiverer dem. Omtrent som muskler. Så hvis for eksempel fryktappen stadig går og surrer i bakgrunnen, skal det lite til før du utvikler en angstlidelse. Elever som blir mobbet på skolen, og arbeidere som blir herset med av sjefen, opplever slik aktivering.

Den gode nyhet
Heldigvis synes det som om hjernen egentlig ‘vil oss vel’. Det er grunn til å tro at den basale innstillingen er ‘Godt humør’. Hvis alt står bra til, ingen spesielle smerter eller bekymringer, så er vi lykkelige. Det er nemlig i genenes interesse å være tilstede i et individ med en positiv holdning til livet. En slik holdning gir det overskudd som skal til for å finne mat eller make. Livet er godt så lenge de negative følelsene ikke er slått på.
Dessverre er de så altfor ofte på. Minst halvparten av befolkningen blir i løpet av livet rammet av unødvendig angst, depressive tanker eller vedvarende smerte. Dette er den viktigste årsaken til nedsatt livskvalitet, og det dreier seg lite om rikdom. Det som betyr noe er med andre ord ikke å stresse seg opp for å få råd til stadig mer, men å forsøke å gjøre noe med humørappene.

Øvelse gjør mester
Ettersom hjernens apper utvikler seg i tråd med de opplevelsene du har, er det mulig å trene dem. Prinsippet er det samme som når du bygger muskler, men det er dessverre langt vanskelig å finne en god treningsstrategi. Treningssenteret ditt har ingen vekter beregnet på hjernen.
Når det kommer til muskler, har du to muligheter. Enten benytter du dem mye i dagliglivet, for eksempel ved å jobbe som bryggesjauer, eller du setter av tid til aktiv trening. Tilsvarende muligheter finnes for sinnet. Hvis du lever i en hverdag preget av mye frykt, ligger det an til angst, så det første målet er å skape en egnet hverdag. Dette gjelder særlig for barn, ettersom hjernen formes mye mer i de første leveårene enn senere i livet.
Den andre muligheten ligger i å aktivt trene de appene du vil styrke. Du ønsker selvsagt ikke å styrke dårlig-humør-appen, det er få som trenger mer ubehag, men heldigvis kommer disse appene med både på- og av-brytere. Det man dermed kan gjøre, er å forsøke å styrke av-bryterne for frykt, lavt humør og smerte. Kognitiv terapi rettet mot for eksempel fobier, dreier seg gjerne om slik trening. Hvis problemet er angst for edderkopper, er strategien å starte med bilder av små søte kryp. Etter hvert som du klarer å slå av reaksjonen på disse, går du videre med stadig mer hårete og fryktinngytende eksemplarer.

Rik eller veltrent
Et nærliggende alternativ er å trene opp på-bryteren for positive følelser. Det er ingen dårlig idé, men treffer ikke helt der skoen trykker hvis man tilhører den store gruppen som sliter med hyperaktivitet i negative humørapper. Da er det bedre å først fokusere på av-bryteren for disse. Jeg har utviklet en app for iPhone (happiness exercises) for slik trening. Det er en treningsapp som foreslår relevante øvelser og registrerer hvor mye du trener. Appen er ment som et eksempel på hvordan man kan trene, og på hvordan man kan bruke elektroniske hjelpemidler. Teorien bak er langt viktigere enn selve appen, og den er lagt ut på mine hjemmesider (grinde.one).

Psykiske lidelser er av mange regnet som det største helseproblemet i vår tid. Skoleverket ønsker derfor økt satsing på psykisk helse for å hjelpe elevene med livsmestring. Jeg tror det er veldig viktig tiltak. Det er som sagt mulig å trene hjernen, men det krever en forståelse av hjernen og kunnskap om hvordan man bør gå fram.
Tibetanske buddhister driver med tilsvarende trening. De hevder at det er mulig å være lykkelig selv under de verst tenkelige omgivelser, som et fangehull i Lhasa. Jeg tror på dem. Det er for eksempel mulig å sondere graden av smerte ved å gjøre målinger på hjernen. Slik forskning bekrefter påstanden om at enkelte personer har lært å slå av ubehag.

Jeg anbefaler ikke å leve i et fangehull. Mitt poeng er at det å trene hjernen, gir langt bedre utslag på livslykken enn å fokusere på å bli rik. Kanskje krever fattigdom litt mer trening, men denne oppgaven er neppe vanskeligere enn å oppnå høy inntekt. Nytelser, og hva annet du bruker pengene på, gir mindre utslag på livslykken enn det å unngå negative følelser. Standardinnstillingen er jo godt humør, og den er like tilgjengelig i Arvika som på Maldivene.