Klær som vandrer og klær som blir

Ferske tall spår at gjenbruksmarkedet vil overgå kjedehandelen i 2028, men selv om gjenbruk er mye bedre enn nykjøp, kan det ikke rettferdiggjøre sløsing.

Klesbyttedagen er en utmerket anledning til å reflektere over vårt eget klesforbruk. I Norge er garderobene overfylt av klær og vi har i gjennomsnitt 359 plagg hver, hvor åtte prosent er klær vi aldri bruker. Da er det fint å kunne bytte klær, men det er også viktig å ikke la bytting bli en unnskyldning til å fortsette et høyt klesforbruk.

Det er ikke slik at verden blir mer grønn fordi vi leverer inn gamle klær til UFF og Fretex. De fleste av klærne vi leverer eksporteres og inngår i en global transport og handel med brukte klær. Tallet på antall tekstiler som Norge eksporterer har økt de siste årene til 6,2 kilo brukte tekstiler per person per år. Et problem med denne eksporten er at det stadig blir flere rike og færre fattige, og at det globale markedet er i ferd med å bli mettet.

FÅ DE VIKTIGSTE PAN-SAKENE PÅ MAIL EN GANG I UKA

#brukdenlenger

Kommersiell og ideell gjenbruk av klær i Norge er per i dag ikke så stor, men oppmerksomheten mot gjenbruk er økende. Det er bra at det finnes alternative tiltak til å kjøpe noe nytt, slik som byttekvelder, utleie av plagg, og diverse bruktbutikker. Likevel er det beste for miljøet, og også mest praktiske, at vi bruker opp klærne våre selv.

Antall klær som er i omløp rundt kloden må bli betydelig mindre. Dette innebærer en endring i den nåværende bruk-og-kast mentaliteten, og selv om det er fint å #ladenvandre vil det aller beste være #brukdenlenger. Å stadig ha noe nytt, og kaste, kjøpe – og bytte er en del av en forståelse av klesforbruket preget av en bestemt ideologi vi kan kalle bruk og kast. Det å skifte ut klær i klesskapet og å fornye seg, det er nærmest en plikt.

Hvis ikke bruk-og-kast mentaliteten også endres, er det begrenset hva gjenbruk kan tilføre på veien mot et miljøvennlig klesforbruk. Vi kan tenke oss at det handler om å endre tankemønstre og ikke bare hvordan vi kjøper klær. Hvis vi begynner å kun kjøpe brukt eller bytter til oss klær, kan vi fortsatt ha et høyt forbruk. En miljøvennlig mentalitet innebærer å skru ned takten, kjøpe mindre klær, kjøpe klær som varer lenge og vedlikeholde de, slik som å reparere ved slitasje.

Kjærlighet til plaggene

Bytting av klær med prinsipp om å ta med gamle skatter for så å kunne finne nye skatter, kan være moro, spennende og en miljømessig god måte å skaffe noe en trenger. Men når du først tar en titt innom klesskapet på jakt etter ubrukte skatter, kan det være en god anledning til å bli bevisst alle klærne du har der fra før, og følgelig tenke over hva du egentlig trenger å fylle på med fra byttedagen. Her kan vi ta inspirasjon fra ryddedronningen Marie Kondo; velg noe som gir deg glede (spark joy!).

Ta utgangspunkt i plagg du er skikkelig glad i. Er det mulig å bytte til seg noe som gjør at disse kan brukes mer? En god idé er også å kombinere byttekvelder med reparasjonskvelder. Mange grunner til at gamle, og nye-gamle plagg, blir liggende ubrukt er lett å forandre på med litt hjelp og ideutveksling. Bytte- og reparasjonskvelder kan være en god start for å endre hvordan vi snakker og tenker om klær, hvor det som står sentralt er å holde klærne i bruk.

Språk og kvalitet

Klær blir oppfattet ensbetydende med ‘mote’ og dermed også behandlet slik som ordet mote blir forstått: det er en global verdikjede med masseproduserte varer og hvor bare det nye har verdi, derav begrepet ‘Fast fashion’.Siden det oppstod på 1980-tallet, har Fast fashion har vært et globalt system for produksjon og omsetting av klær, og er en direkte konsekvens av at Kina åpnet opp for produksjon av varer. Dette har resultert i store mengder med billige klesprodukter og følgelig alvorlige konsekvenser for miljø og mennesker.

Vi har få ord som beskriver hva et klesplagg faktisk består av; formen, materialene og historien til tekstilene er ofte ikke en del av motespråket. Med andre ord har vi et fattig ordforråd rundt tekstiler og deres bruksområder og det blir vanskelig å skulle snakke om klesplagg og kvalitet uten å havne i den typiske Fast fashion-diskursen hvor motebransjen regjerer hva det snakkes om.

Hvilke brukte klær kan vi finne i fremtiden?

Økt kunnskap og respekt for materialer er viktig både i industrien og blant forbrukere. I dag finnes skatter på bytte- og bruktmarkeder fra en svunnen tid da klærne hadde høyere verdi, bedre kvalitet og da folk flest hadde et rikere språk rundt klærne. Hvis Fast fashion fortsetter i sin massive dominans vil dette endres med årene, og masseproduserte plagg fra de store kjedebutikker vil dominere. En fersk rapport fra Thred Up anslår at bruktmarkedet for klær i 2028 vil være 1.5 ganger større enn markedet til fast fashion. Med svært lave priser vil det bli en utfordring å ikke fylle opp allerede overfylte klesskap. Enda viktigere blir det å bremse eksporten av brukte klær. Vi må slutte å kjøpe så mye nytt at konteinere og lasteskip blir fulle.

Færre, bedre klær som varer lenger vil monne mest og vil være bedre enn at plaggene vandrer endeløst mellom ulike eiere. Det viktigste bruktmarkeder og byttedager bidrar med er å vise hvor vakre og viktige brukte klær kan være. La oss ta vare på denne ressursen, som vi også burde ta vare på alle andre ressurser i samfunnet.