Klimastreiken er læreplanen i praksis

Hva er det som gjør at barn og unge engasjerer seg og demonstrerer mot at vi ikke fører en miljø- og klimapolitikk som tar tak i de utfordringene vi vet er her og som vi vet vil eskalere om vi ikke gjør tiltak som svarer på utfordringene?

Svaret er enkelt; det de lærer på skolen samsvarer ikke med den politikken regjeringen fører. For på skolen lærer barn og unge hvordan klima fungerer og hvilken effekt utslipp av klimagasser har. På samme måte som de lærer om fotosyntese, årstidene og multiplikasjon lærer de om klimaendringer, årsaker, konsekvenser og ikke minst tiltak. Alt hentet fra læreplanen til den norske skolen og det regjeringen kaller «Kunnskapssamfunnet».

Det er faktisk slik at vi som samfunn har funnet det hensiktsmessig at barn og unge får faktabasert undervisning i skolen. I NRKs Politisk kvarter 21. mars mente Frp-politikeren Jon Helgheim at barn og unge er utsatt for «skremsel, hysteri og overdrivelser». Vil Helgheim og Frp kanskje endre undervisningen barn og unge får i skolen slik at for eksempel naturfagsbøkene tar mer hensyn til FrPs syn på vitenskap heller enn å formidle faktisk vitenskap? Det er i alle fall tydelig at FrPs Helgheim ikke har helt oversikten over hvilke satsingsområder hans egen regjering har i læreplanene.

En kjapp googling på læreplaner og klima førte meg både til regjeringen og til Utdanningsdirektoratet (UDIR) sine hjemmesider. Hos UDIR fant jeg under «Overordnet del av læreplanverket» (punkt 2.5.3): «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. (…)»

Utdanningsministeren utdyper det i en pressemelding 26.06.2018 på regjeringen.no: «Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene. Disse temaene går på tvers av fag, slik at de dekkes over flere fag der det er naturlig. Temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og dilemmaer. Elevene skal forstå sammenhengen mellom handlinger og valg, og hvordan de kan finne løsninger gjennom kunnskap og teknologi.»

Er det rart barn og unge demonstrerer? Og er det ikke akkurat det læreplanene sier barn og unge skal gjøre når de deltok i klimastreiken? Hvilken enkelthandling gjort av barn og unge kan bedre beskrive «demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling» i praksis enn klimastreiken?

I gamle dager ble de som ikke gjorde som de skulle på skolen satt i skammekroken. I dagens skole blir det satt inn ekstra ressurser. Godt er det. Det er for barn og unge, og i større og større grad hos voksne, hevet over enhver tvil at det bør settes inn ekstra ressurser i klima- og miljøpolitikken. Faktabasert undervisning er ikke klimahysteri og skremselspropaganda. Det er det vi må forholde oss til og handle deretter.

Regjeringen må tilbake til skolebenken.