Klimastreik for voksne

Saken ble først publisert som et leserinnlegg i Avisa Nordland 20. mars.

Vi voksne streiker når vi vil ha mer penger – for å bruke enda mer. De unge streiker for ei bedre jord. I beste fall sier vi at vi «støtter» dem.

Det er for teit - rett og slett kvalmt, at vi voksne sitter foran skjermen og heier på de unges engasjement i nyhetene, samtidig som vi selv fortsetter å være mest opptatt av hvilken rødvin vi skal drikke til, hvilken farge vi skal male et nytt soverom i, eller hvor vi skal fly på neste ferie. Vi har påvirket klima negativt - vi burde streike. Vi burde bremse oss selv, men innsatsen vår så langt har vist at vi er helt avhengig av tydeligere politikk; påbud og reguleringer om vi skal greie å endre våre klimafiendtlige vaner.

Mange sier klimasaken ikke kan være privatpersoners ansvar, men industriens eller "systemets". Det er ansvarsfraskrivelse. Vi har ikke tid til å vente på hverandre. Dessuten er vi systemet.

Frustrert over politisk unnfallenhet og inspirert av ungdommen, blir vi med på klimastreiken. Fra fredag 22. mars, som Natur og Ungdom har erklært som nasjonal klimastreikedag, vil vi streike én dag i måneden fra jobb. Dette gjør vi for å markere at vi er villige til å ta grep som merkes, og at vi tror på mindre forbruk. Streikedagen vil vi bruke til reparasjoner av ødelagte klær, utstyr, og klimavennlige aktiviteter som å produsere vår egen mat og brensel. Denne dagen vil vi ikke kjøre, ikke kjøpe.

«Når vi begynner å handle, er håpet overalt. Så istedenfor å lete etter håp – let etter handling. Da vil håpet komme….» Greta Thunberg

Vi kan ikke sitte stille å se på. For oss er dette blitt en viktig samvittighetssak. Vi ønsker å kunne se våre barn og barnebarn i øynene og si at vi var villige til endre vår adferd for å bidra til deres framtid. Velferdssamfunnet er bygd i fellesskap. Nå må vi ta et nytt felles tak for våre etterkommeres liv. Er du med på å omsette klimakunnskap til handling?