Tiltaket Økt utsortering av brukte tekstiler til ombruk og materialgjenvinning er beregnet til å spare 0,20 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Forslaget er at vi skal sortere ut og levere brukte klær og tekstiler. I dag leverer mange brukbare klær til Fretex, UFF, loppemarkeder og andre, mens mye går i restavfallet. Argumentet i Klimakur er at ved å sortere ut mer, helst alt, vil mindre forbrennes i norske og svenske forbrenningsanlegg. Men opprydning og utsortering bidrar ikke til at det kjøpes færre klær. Snarere tvert imot; det kastes med bedre samvittighet og blir bedre plass til nye klær.
Om skribentene
Janne Melbye Gillgren er rådgiver for tekstil i Naturvernforbundet
Ingun Grimstad Klepp er seniorforsker ved SIFO/OsloMet
Ombruk
Ombruk betyr at noen andre enn første eier bruker klærne og tekstilene. I Norge er markedet for ombruk svært lite. Derfor eksporteres over 95 prosent av innsamlede tekstiler. Det samme skjer i andre rike land. Det har vært gode priser på brukte klær, og inntektene fra salget av de beste klærne finansierer innsamling, sortering og transport. Men det er flere forhold som truer denne økonomien.
1. Kvaliteten på de innsamlede tekstilene går ned. En større andel av klærne kommer nå fra store billigkjeder. Verdifulle skatter selges heller via apper eller nettløsninger.
2. Antallet velstående i verden øker. Når noen blir mer velstående vil de ha nye – og mange – klær. Eksport av klær fra Kina og andre land i utvikling øker mengden brukte klær på markedet.
3. EU og andre miljøbevisste regioner vil øke sin innsamling av klær og tekstiler – som i hovedsak eksporteres og inngår i det samme globale markedet. Prisene på brukte klær har vært fallende, og forventes å falle mer når tilbudet øker.
Å øke mengden som innsamles i Norge, vil ikke først og fremst øke innsamlingen av gode klær til ombruk. Økningen vil derimot føre til at mer av fillene også leveres. Økt innsamlingsprosent bidrar dermed til fallende kvalitet på det innsamlede materialet, og at mer må sorteres ut til «materialgjenvinning».
Per i dag finnes det ingen teknologi for å omskape brukte tekstiler til nye klær i stor skala.
Materialgjenvinning
Men kan ikke materialene brukes i nye klær og tekstilprodukter? Jo, men ikke i samme kvalitet. Per i dag finnes det ingen teknologi for å omskape brukte tekstiler til nye klær i stor skala. Resirkuleringen består i å lage enkle produkter av lav kvalitet; pussefiller, isolasjonsmatter og slikt, i småskala. Dette er ikke egnet for å møte de stadig voksende bergene av brukte tekstiler.
Klær er vanskelige blandingsprodukter. De består av materialer fra planter, dyr, plast, metall og ikke minst en rekke farlige kjemikaler. Dette gjør klærne vanskelige å resirkulere. Prisene på slike tekstiler blir dermed lave. Allerede i dag koster transporten mer enn materialene. Økt utsortering av tekstilavfall i EU vil øke dette problemet betraktelig.
I tillegg er fibrene som er resultatet av dette omstendelige arbeidet enten dyrere enn de jomfruelige materialene, av dårligere kvalitet/styrke, eller tilgjengelig i så liten skala at de ikke kan inngå i videre produksjon i den størrelsen som myndighetene ser for seg; for å redusere CO2 utslipp.
Eksport av avfall ikke en klimaløsning
Å eksportere mer av vårt avfall ut av landet vil minske forbrenningen av avfall i Norge. Men det vil ikke bidra til noen global CO2-besparelse. Det er ingen grunn til at tro at avfallsbehandlingen i fattige land er noe blinkskudd for klimaet. Klær til ombruk vil også bli avfall så lenge det ikke finnes noen som vil bruke dem. De mange nye menneskene som tar del i vekst og velstand vil ikke lenger gå i våre brukte klær.
Klær til ombruk vil også bli avfall så lenge det ikke finnes noen som vil bruke dem.
Produksjonen og forbruket må ned
Det er imidlertid lett å redusere klimabelastningene fra klær og tekstiler, ved å gjøre det mindre lønnsomt å selge dårligere klær. Bedre kvalitet vil gjør at produktene brukes lenger. Dermed reduseres mengden tekstilavfall som genereres. Bedre kvalitet vil også bidra til at kvaliteten på det innsamlede materialet øker. Vi kan selvsagt også håpe på at markedet for brukte klær i Norge vokser. Men det må store endringer til for at dette faktisk vil monne miljømessig. Det vil derimot ha mye å si for økonomien i den norske gjenbruksnæringen.
Det er mange ulike politiske tiltak som kunne ha tatt tak i hovedutfordringen: at for mye klær kjøpes og produseres. Sterkere forbrukerrettigheter og klarere kvalitetskrav, utvidet produsentansvar på klær med krav om kretsløpstankegang og CO2-avgift på import av klær er eksempler på slike. Det vesentlige er at fokuset flyttes over fra avfallsbehandling til politikk som bidrar til at vi produserer mindre avfall. Det monner mye mer.
Lokal sirkulering
Minst mulig skal i søpla og i forbrenningsovner! Vi heier på gjenbruk og resirkulering lokalt. Forlenger man brukstiden til et plagg, reduserer man utslippet. Et godt tiltak er dermed klesbyttedager og fokus på miljø ved anskaffelser, ikke når man skal gjøre seg av med plagget. Det ville være enkelt å lage en klimakur for tekstiler som gir større kutt enn 0,20 millioner tonn CO2-ekvivalenter, om det var villighet til å ta fatt i det store problemet; den globale overproduksjonen av klær. Mens myndighetene vegrer seg mot tiltak som virker, kan forbrukere selv ta ansvar gjennom å anskaffe færre og bedre klær.