Viruset utløser endringer som en bare kan drømme om i klimapolitikken. Det har antakelig allerede gjort atskillig mer for å redusere flytrafikk og fremme videokonferanser enn de siste par årenes flyskam har fått til. Eksperter påpeker at full nedstengning av flyplasser i en uke (for å dekke hele inkubasjonstiden) kan være det mest effektive tiltaket for å stoppe viruset fra å etablere seg i et nytt land.
Men koronaviruset minner meg mest om marerittet i sluttscenen i Rise of the Planet of the Apes fra 2011, der en ser en ny, dødelig "ape-influensa" spre seg på et verdenskart, fra flyplass til flyplass. At mennesker lider og dør, er en klimakur jeg ikke vil ha, uansett.
Korona gir det FNs naturpanel anbefalte
Det er likevel ikke dødsfallene fra viruset som preger avisforsidene. Det er effekten på økonomien som presenteres som mest bekymringsverdig – at tempoet i økonomien ikke øker like fort som vanlig. De rike landenes økonomiske tankesmie OECD har kuttet anslaget for økonomisk vekst i 2020 fra 2,9 % til 2,4 % – den laveste vekstraten siden finanskrisa i 2008-9. Men det er jo akkurat det FNs naturpanel i mai 2019 anbefalte at vi trengte for å redde naturen! Panelets pressemelding understreket at for å skape en bærekraftig framtid må vi bort fra the current limited paradigm of economic growth. At økonomien vokser med 2,4 % når verdens befolkning vokser med 1,05 %, er milevis fra noen brutal økonomisk bråbrems.
At økonomien vokser med 2,4 % når verdens befolkning vokser med 1,05 %, er milevis fra noen brutal økonomisk bråbrems.
Jobbe mindre, leve mer
At mange av oss nå letter litt på gasspedalen tror jeg minner oss på hvor mye av vår økonomi og våre utslipp som vi egentlig ikke ville savne om vi var dem foruten. At vi faktisk hadde det riktig så bra den gang sommerferie i Sverige eller Danmark var stas.
Nå har viruset i ganske mange norske hjem satt en effektiv stopper for fristende planer om å dra lenger sørover til sommeren, meg selv inkludert. Jeg tipper det betyr at mitt behov for å tjene penger er redusert med 30-40 000 kroner i år. Jobbe mindre, leve mer.
Fly mindre, gradvis
Likevel: Det er lett for meg å si, som ikke jobber på hotell eller i flyselskap. For mange er ikke langreiste ferieturer luksus, men selve grunnlaget for jobben deres. Det er noe positivt i å minnes på at vi lever godt med enklere liv. Men det er ikke gøy å gå arbeidsledig.
Derfor håper jeg, med all min grønne overbevisning, at flyruter kommer i gang igjen så fort som mulig – mens vi bevarer minnet om hva vi var klar til å gi slipp på da det trengtes, så lenge som mulig, og i alle fall til neste valg. Ja, jeg tror mange nordmenn bør fly mindre, men endringen bør skje gradvis.
(Saken fortsetter under annonsen.)
Fra langreist lavpris til kortreist kvalitet?
Det er en annen endring jeg også håper på, og den tror jeg kan bli varig. For plutselig har vi oppdaget hvor avhengige vi er av et sårbart og lunefullt Kina. Ikke bare for å få tak i alskens duppeditter, filetere norsk torsk billigst mulig eller for å få solgt flybåren norsk oppdrettslaks. Vi har også oppdaget at det meste av aktive farmasøytiske ingredienser – bl.a. penicillin – i dag produseres i Kina. Vi kan prise oss lykkelige over at vi oppdager det gjennom et influensavirus og ikke gjennom en politisk konflikt med Kina. Dem finnes det nok av, og da hadde resultatet blitt farligere.
Mer generelt minner viruset oss på hvor avhengige vi har gjort vår økonomi av resten av verden. Klimaendringene gjør avhengigheten farligere. Når vi snakker om klimaendringer i Norge, handler det oftest om mer regn, mindre snø, mer stormflo og flere ras. Koronaviruset minner oss på at det ikke er det vi først og fremst bør bekymre oss for. Vi bør bekymre oss for at det hovedsakelig er olje, gass og laks vi produserer i store volum, mens vi importerer det meste av forbruksvarer. Vi vet rett og slett ikke lenger hvordan vi skal produsere engangshansker og munnbind.
Mens virus dukker opp og blir nedkjempet, vil klimaendringer merkes hele tiden i overskuelig framtid – og stadig sterkere. Forskere ved Stockholm Environment Institute har derfor prøvd å se helheten i hvordan klimaendringer i ett land kan påvirke et annet land. Resultatet samlet de i 2018 i en indeks for "Transnational Climate Impacts". Den sammenlikner hvert lands sårbarhet for effekter av klimaendringer i andre land. Her kommer Norge dårlig ut – dårligere enn bl.a. Kina.
Viruset oss på hvor avhengige vi har gjort vår økonomi av resten av verden. Klimaendringene gjør avhengigheten farligere.
Enklere, mer menneskelige og mer robuste samfunn
Vi trodde kanskje at en åpen økonomi var mer hardfør enn en lukket, fordi det er bedre å spille på flere produsenter i mange land enn på noen få innenlands. I dag ser det ut til at verdikjedene er blitt både lange og konsentrerte, der noen få produsenter og land betjener en hel verden. Da skal det lite til for at nettet rakner når ett ledd dukker under. Det er et nett basert på hvor det er billigst å produsere, med stadig økende transportavstander, subsidiert av at internasjonal luft- og skipsfart er fritatt fra avgifter.
Kan koronaviruset få nettet til å rakne? Jeg håper det vil det, sakte men sikkert, og gi mer plass til mer kortreiste varer med høyere kvalitet.
Hvor lenge går det før fileteringen flytter hjem igjen? Før prisene på nye klær går opp? Jeg håper det skjer, men ikke for brått.
På sett og vis er det allerede i ferd med å skje i IKT-bransjen og utrullingen av 5G mobilnett. Frykten for spionasje og politisk avhengighet av Kina er bakteppet for at mange vestlige teleoperatører velger bort Huawei til fordel for bl.a. Ericsson. Det handler mer om eierskap til teknologi enn om hvor ting er produsert. Men retningen er den samme – bort fra Kina. Om nå norsk fisk pga. korona ikke lenger kan fileteres raskt nok i Kina, om klesfabrikkene der ikke kan produsere like mye og billig fast-fashion forhåndsdesignet for Fretex; kan det samme skje for forbruksvarer? Hvor lenge går det før fileteringen flytter hjem igjen? Før prisene på nye klær går opp? Norske myndigheter snakker allerede med norske bedrifter som ikke egentlig lager smittevernutstyr, for å se om de likevel kan produsere noe som kan brukes for smittevern.
Jeg håper endringen skjer, men ikke for brått. Det er som en hvilken som helst slankekur: Å gå fra overspising til faste fra en dag til den neste gir ingen varige resultater på vekta. Koronaviruset er en tragedie spesielt for de svakeste blant oss, og vi må gjøre det vi kan for å bekjempe det. Men det burde ikke bli en kamp for å komme tilbake til den gamle normalen. Vi må bruke tragedien for å vise vei til nye vaner som gir oss bedre liv og bedre samfunn – enklere, mer menneskelige og mer robuste.