Kirkens spirer til bærekraftig liv

Dette er et utdrag fra kapitlet «En økologisk relevant tro» av Hans-Jürgen Schorre, publisert i boken Framtidsfrø – spirer til en bedre verden (red. Vidar Rune Synnevåg og Rolf Solheim), Abrakadabra forlag, 2011.

De kristne kirkers grunnvoll er Bibelen, en samling av skrifter som er to til tre tusen årgammel. I tillegg kommer bekjennelsesskrifter og tradisjoner i de forskjellige kirkesamfunn. Er det ikke en selvmotsigelse å holde fast ved dette, og samtidig ønske et paradigmeskifte? At vi styrer mot en økologisk krise er ikke en ny erkjennelse. I artikkelen «The historic rootsof our ecological crisis» i tidsskriftet Science i 1967 rettet middelalderhistorikeren Lynn White jr. sin kritikk både mot kristen teologi og kirkens lære. Han mener at en antroposentrisk herskermentalitet og et dualistisk verdens- og menneskesyn har vært fremtredende i kirkens lære og har påvirket historien. Ifølge White har et ensidig fokus på en del av skapelsesberetningen i 1. Mosebok ført til et skille mellom mennesket og resten av skaperverket: Naturen har kun vært av verdi hvis den tilfredsstiller menneskets behov. Dette skillet mellom mennesket og naturen, samt avsakraliseringen av resten av skaperverket, ble et vesentlig grunnlag for utviklingen av industrialiseringen og utnyttelsen av naturen og dens ressurser.

På godt og vondt er kirkens lære i stor grad preget av sin tid. Bibelens tekster må alltid tolkes inn i samtiden.

White betegner seg likevel som kristen og peker på at andre røster hele tiden har vært tilstede, for eksempel blant ørkenfedrene, i keltisk og ortodoks spiritualitet, hos Frans av Assisi og i klosterbevegelsen. Jeg tror White i stor grad har rett når det gjelder kritikken av kirkens rolle i et historisk perspektiv. Men jeg deler også hans mindre kjente vurdering, at kirken har mange kilder som kan være en spire til bærekraftig liv.

På godt og vondt er kirkens lære i stor grad preget av sin tid. Det reiser en rekke spørsmål som trenger en avklaring: Er kirkens historiske forståelse av mennesket som hersker over naturen et produkt av de til enhver tid rådende tanker i tiden? Viser Bibelen et klart skille mellom himmel og jord, ånd og kropp, mennesket og resten av naturen? Er dualismen bibelsk eller gnostisk? Bibelens tekster må alltid tolkes inn i samtiden. Hva skjer om vi leser Bibelens tekster med det lutherske fortolkningsprinsippet Kristus som skriftens sentrum i lys av vår tids miljøtrusler?

Kristendommen er vanskelig å beskrive med få ord. Den har 2000 års historie. Over 340 kirkesamfunn i over 100 land er i dag medlemmer av Kirkenes Verdensråd.

Kristendommen er vanskelig å beskrive med få ord. Den har 2000 års historie. Over 340 kirkesamfunn i over 100 land er i dag medlemmer av Kirkenes Verdensråd (KV). I tillegg kommer den største, den romersk-katholske kirken. Kristendommen er med sine rundt 1,9 milliarder troende det største religionssamfunnet i verden (ifølge World Christian Encyclopedia, Oxford Press, New York). Disse kirkers og de enkelte kristnes livsvilkår er svært uensartet. Det samme er deres tro og deres livsstil.

Også Den norske kirke er en sammensatt størrelse med tusenvis av ansatte, titusener i råd og utvalg, hundretusener av frivillige og millioner av medlemmer. Deres tanker om troen, Gud, Jesus og kirken er sammensatt og varierende. Det finnes reaksjonære og revolusjonerende stemmer.

Disse kirkers og de enkelte kristnes livsvilkår er svært uensartet. Det samme er deres tro og deres livsstil.

Det er viktig å ha dette sammensatte bilde i bevisstheten for å erkjenne at kirken er en storsamfunnsaktør som samtidig med sin forkynnelse og sine aktiviteter må arbeide blant «sine egne». Ikke sjelden speiler kirken det som hele samfunnet snakker om og er opptatt av, men det har vært tegn til at kirken kan gå mot trenden og skaper en motkultur, også i miljøspørsmål. «Ildsjelene» er utålmodige. Den unge amerikaneren Shane Claiborne har følgende hjertesukk i boken The irresistible revolution – living as an ordinary radical: «I feel alone, living among unbelieving activists and inactive believers. Where are the real Christians?»

Ikke sjelden speiler kirken det som hele samfunnet snakker om og er opptatt av, men det har vært tegn til at kirken kan gå mot trenden og skaper en motkultur, også i miljøspørsmål.

Den lutherske kirken har som sentral del av sin lære erkjennelsen at vi er frelst av bare nåde. Når det ikke er våre handlinger som frelser oss, kan dette bli en skjebnesvanger sovepute. I boken Etterfølgelse har den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer midt på 1930-tallet beskrevet «billig nåde»: «Billig nåde er nåde til utsalgspris, tilgivelse og trøst på billigsalg, rabatterte sakramenter.(…) Billig nåde rettferdiggjør synden, ikke synderen. Ettersom nåden likevel utretter alt av seg selv, kan jo alt bare fortsette som før. En kristen kan altså like godt leve som resten av verden, ligne verden i ett og alt, og må for all del ikke driste seg til å føre et annet liv under nåden enn under synden!»

Jeg er redd for at mange av Den norske kirkes medlemmer i Norge i dag har en slik ubevisst holdning til Kirken.

Jesus sier i Bergprekenen: «Dere er verdens lys. Dere er jordens salt». Det trengs i dag. Derfor forsøker Den norske kirkes miljøarbeid å gi enkeltmennesker og menigheter hjelp til en «jordvendt kristen praksis» der man følger Kristus i tjeneste for skaperverket og medmennesker.