Kartleggingen av natur er på rett kurs

Stortinget har besluttet at kartlegging av naturtyper i Norge skal skje etter Artsdatabankens system for å beskrive naturen vår, kalt Natur i Norge (NiN). NiN er utviklet i samarbeid med en rekke fageksperter, og er et system for å beskrive variasjon i naturen.

Miljødirektoratet fikk i 2015 oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) om å legge om kartleggingen av natur fra det tidligere systemet, basert på en veileder kalt DN-håndbok 13, til NiN. Det tidligere systemet ble av mange vurdert til å gi for subjektive vurderinger av hva som er verdifull natur og hvor den finnes.

Departementet ga Artsdatabanken ansvar for blant annet utvikling av NiN-metoden og tilrettelegging av metoden for sektorene. Miljødirektoratet fikk ansvar for å kartlegge naturtyper etter føringer fra regjeringen, og det ble satt av midler til arbeidet.

Pan har i sine artikler intervjuet enkelte som mener omleggingen til et nytt kartleggingssystem er bortkastet. Miljødirektoratet forholder seg til at NiN i dag egner seg godt til formålet, og er det systemet som Stortinget har bestemt at skal brukes.

Miljødirektoratet får kritikk for vår implementering av systemet, og for å ha tatt dette for raskt i bruk i kartlegging. Både systemet, og bruken av det, har endret seg gjennom de siste fem årene, og flere opplever dette som uryddig. Etter vårt syn har de første årene, med kartlegging i felt etter ny metode, vært nødvendig for å utvikle et robust system for å kartlegge natur, hvor vi sitter igjen med data som kan brukes som tenkt – i forvaltningen av naturen vår.

Konsulentselskaper som skal kartlegge har vært valgt ut basert på utlyste oppdrag, i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Selskapenes kompetanse knyttet til kartlegging har vært helt sentralt ved vurdering av tilbud, og vi har investert mye i å heve kompetansen i bruk av NiN i kartleggingsmiljøet. Vår erfaring er at selskapene har gjort kartleggingen på en god måte, selv om det har vært en bratt læringskurve for mange. Det får stå for BioFokus sin regning at de fremstiller andre selskapers feltkartleggere som lite kompetente.

Kritikerne har rett i at NiN som metode kun gir mulighet til å beskrive naturen slik den observeres under kartlegging. NiN beskriver ikke forvaltningsverdien på et areal. Vi er enige med kritikerne i at slik informasjon er nødvendig for at data fra kartleggingene skal ha verdi i forvaltning og politiske beslutningsprosesser.

Hvilken forvaltnigsverdi et areal skal gis er basert på politiske føringer. Forvaltningsverdien henger sammen med hvilken naturtype arealet består av, hvilken tilstand det har og hvor stort naturmangfoldet er.

Basert på erfaringen som ble gjort med praktisk bruk av NiN er det utviklet kriterier og en veileder for hvordan man i felt kan avgrense de naturtypene som er prioritert for kartlegging, og hvordan en skal vurdere tilstanden og naturmangfoldet (sammenfattet som «økologisk kvalitet») på den naturen som beskrives ved hjelp av NiN. En ekspertgruppe med bred deltakelse utviklet kriteriene basert på føringer fra regjeringen om hvilke naturtyper som skal prioriteres for kartlegging. Denne tilnærmingen ble valgt for å redusere «biologfaglig skjønn» ved kartlegging, i tråd med Stortingets ønske om et mest mulig objektivt system. Klima- og miljødepartementet er konsultert om valget og løsningen.

Det er ikke riktig som det hevdes at nærmest all natur blir vurdert til å være like viktig etter kriteriene som er satt. Data fra kartleggingen i 2018 er ferdig behandlet og publisert i Naturbase. Kartleggingen er gjort i arealer hvor en forventer å finne naturtyper som er prioritert for kartlegging. Dataene viser at 23 prosent av arealene bestod av slike naturtyper. Av de kartlagte naturtypeforekomstene var det kun 9 prosent som kom ut med svært høy kvalitet etter kriteriene (se figur under). Dette viser at systemet som skal gi svar på hvor den mest verdifulle naturen finnes, er på plass og virker.

Etter at kartleggingen startet i 2015 har Artsdatabanken videreutviklet NiN-systemet og utviklet kartleggingsmetoder. Norsk rødliste for naturtyper ble revidert i 2018 og endret hvilke naturtyper som etter regjeringens føringer skal prioriteres for kartlegging. I tillegg har det vært nødvendig å få på plass en metode for å vurdere og synliggjøre forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike arealer på en forståelig måte for brukerne. I tråd med endringene er også Miljødirektoratets veiledning for kartleggingen oppdatert.

Som en følge av endringene har det vært nødvendig å gjøre supplerende kartlegginger i en del områder som allerede har vært kartlagt. Dette betyr imidlertid ikke at den samme jobben er gjort to ganger, slik kritikerne hevder. Den supplerende kartleggingen har vært mindre arbeidskrevende enn en førstegangs kartlegging. Innsamlingen av data i årene 2015 til 2017 har heller ikke vært bortkastet, og gir grunnlag for at data med god kvalitet kan publiseres etter suppleringene som er gjort.

I Pan sin artikkelserie fremstilles det som at betydelig arealer som allerede er kartlagt etter det gamle systemet, kartlegges på nytt etter NiN. Sannheten er at ny-kartleggingen berører en brøkdel av tidligere kartlagte arealer, men er nødvendig i noen tilfeller for å gi mer helhetlige data enn den gamle metoden ga.

Kartlegging etter NiN-systemet er gjort for å gi data for forvaltning og politiske beslutninger, og dette leverer vi på. De siste somrene har langt over hundre personer deltatt i kartlegging i felt. De legger inn data i NiN-app på en iPad. Data overføres til Miljødirektoratets systemer, kvalitetssikres og gjøres tilgjengelige for alle brukergrupper. Systemet følger føringene fra Stortinget om å bruke NiN-systemet, sikre mest mulig objektive data og å bruke kartleggingen til å skille mellom den mest verdifulle naturen og annen natur, som et grunnlag for god arealplanlegging.

Vi erkjenner at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å sikre opplæring og veiledning så de innsamlede dataene kan tas i bruk i forvaltning. Det har vi en plan for.

Vi har høstet mye lærdom fra arbeidet som er gjort de siste årene, og har hele veien tatt imot konstruktiv kritikk. Det vil vi fortsatt gjøre, men det samlede inntrykket som skapes i artiklene i Pan er feil. Kartleggingen av norsk natur er ikke i krise, men på rett kurs.