Innlegget ble første gang publisert 29.4.2020.
Som innbyggere i et demokrati tar vi det for gitt å ha en stemme med i laget, når retningen for samfunnet vårt bestemmes. Vi forventer innflytelse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå når stemmene våre telles opp annethvert år.
Men når det kommer til vår egen arbeidsplass, hvor de fleste av oss tilbringer store deler av livet, er det nesten stikk motsatt. Vi forventer å ha en sjef som forteller oss hva vi skal gjøre. Som på autopilot inngår vi i et hierarki hvor noen er over og noen er under, og beslutninger som angår mange fattes av noen få. Det er mange grunner til at dette har blitt standarden i arbeidslivet, og med til historien hører at vi i Norge har en stor offentlig sektor som sysselsetter mange. Finnes det et alternativ?
Om skribenten
Håvard Lundberg er partner i Analyse & Tall hvor han sammen med 16 andre sosiologer, økonomer, informatikere, retorikere, utviklere og astrofysikere leverer nyskapende analyser av alt fra hatytringer på sosiale medier til hvordan vi beveger oss rundt i byen. Han er utdannet interaksjonsdesigner fra UiO og Copenhagen Institute of Interaction Design.
Ett medlem, én stemme
Vi har prioritert fleksibel arbeidstid, valgfri 6-timers arbeidsdag og betalt sjette ferieuke.
De siste tre årene har jeg jobbet i et skandinavisk analysebyrå, som i dag teller 17 medarbeidere i Norge og Danmark. På mange måter er vi som andre konsulenthus, men vi er organisert som et medarbeidereid og -ledet kooperativ, hvor hvert medlem har én stemme. Det betyr at jeg har samme rett og mulighet til å påvirke alt fra strategi, produktutvikling og økonomi som de opprinnelige grunnleggerne av bedriften. Hos oss sitter nemlig alle de ansatte i ledergruppa.
Fordi alle medarbeiderne har like stor medbestemmelse i retnings- og strategivalgene bedriften tar, får alle et eierskap til utviklingen av organisasjonen vår. Vi jobber for eksempel ikke med kunder som har en forretningsstrategi som vi mener bryter med våre prinsipper om en mer rettferdig verden, og vi bestemmer i fellesskap hvilke nye kunder og prosjekter vi ønsker å jobbe med.
Vi har også valgt å bytte ut sjefslønninger og lederbonuser med likelønn, som vi setter nivået på i fellesskap.
Vi har også valgt å bytte ut sjefslønninger og lederbonuser med likelønn, som vi setter nivået på i fellesskap. Vi har ingen eksterne eiere som forventer å kunne ta ut overskudd, og dermed ingen krav om 60 timers arbeidsuke eller smertelig høy faktureringsgrad. Ikke for det: Siden vi startet i 2014 har vi gått i pluss, men vi bestemmer selv hva vil gjøre med overskuddet vårt og hva vi sikter etter. For oss legger det rammene for et godt arbeidsliv, hvor vi for eksempel har prioritert fleksibel arbeidstid, valgfri 6-timers arbeidsdag og betalt sjette ferieuke.
Samfunnsmessige fordeler
Medarbeidereide bedrifter kommer selvfølgelig i mange utgaver, alt fra produsentsamvirker som Tine, til aksjeselskap hvor de ansatte har direkte eller indirekte eierskap, og til kooperativer som oss i Analyse & Tall. Felles for dem alle er likevel at de er robuste, produktive og lønnsutlignende.
For det viser seg faktisk at bedrifter hvor medarbeiderne eier størsteparten er mer produktive, mer motstandsdyktige mot kriser og at de gir de ansatte høyere lønn samlet sett, når man sammenligner med ‘konvensjonelle’ bedrifter. Det viser en gjennomgang av den nyeste forskningen på medarbeidereide bedrifter, som den danske sentrum-venstre tenketanken Cevea nettopp har gjennomført. De mener at mer felleseie kan øke produktiviteten og redusere de sosiale forskjellene i Danmark og noterer at Danmark ligger i bakleksa, sammenlignet med andre europeiske land, når det kommer til å legge til rette for dette.
Og her er ikke Danmark alene. For til tross for at vi i Norge allerede i 2008 fikk en egen Samvirkelov, ser vi at de ansatteide og -drevne bedriftene stadig går under radaren i Norge når vi snakker om næringsutvikling.
Hva om vi som andre europeiske land kunne få på plass finansielle ordninger, som gjorde det fordelaktig å selge bedriften til de som allerede jobber der
Felleseiet må fremmes
Det er det nok flere grunner til. En opplagt utfordring er at det er vanskelig å finne investeringskapital til en bedrift som ikke åpner for eksternt eierskap. Det kan gjøre både oppstart og oppskalering vanskelig for medarbeidereide bedrifter, som må ty til dyre lån for å få tak i kapital, i stedet for å utstede aksjer. Hva om Innovasjon Norge kunne tilby målrettede lånegarantier eller gi gunstige lån til bedrifter som er eid av sine medarbeidere?
Det er mange som har hørt om samvirker, men mitt inntrykk er at det er få som tenker det er en organisasjonsform man kan bruke utenfor landbruket.
En annen barriere er informasjon. Selv om Brønnøysundregisteret informerer om hva et samvirke er, er det få som vet hvordan man organiserer seg som en demokratisk bedrift. Det er mange som har hørt om samvirker, men mitt inntrykk er at det er få som tenker det er en organisasjonsform man kan bruke utenfor landbruket. Her kan vi lære av våre svenske naboer, hvor rådgivnings- og opplæringstjenesten Coompanion tilrettelegger for kooperativ organisering over hele landet, takket være offentlig finansiering
Og hva med alle de bedriftene som allerede finnes? I Norge har vi mange familieeide bedrifter som ved neste generasjonsskifte kunne blitt overtatt av de ansatte. Det samme gjelder små og mellomstore bedrifter hvor majoritetseier velger å selge. Hva om vi som andre europeiske land kunne få på plass finansielle ordninger, som gjorde det fordelaktig å selge bedriften til de som allerede jobber der?
Les og se mer
"Can We Do it Ourselves?" (svensk dokumentar fra 2015 som undersøker effektene av mer demokrati på arbeidsplassen og hvorfor det er så lite utbredt)
Medeje som vej til øget velstand (analyse fra den danske tankesmia Cevea, oktober 2019)
Coompanion (den svenske rådgivnings- og opplæringstjenesten for kooperativ organisering)
Verdt å stille spørsmålet
Etter tre år som medeier er i alle fall min erfaring at reell medbestemmelsesrett og eierskap styrker både motivasjon og deltakelse. Demokratiske arbeidsplasser, som er designet for å inkludere alle i avgjørelsesprosessene, skaper mulighet for å eksperimentere med et fundamentalt annerledes arbeidsliv, hvor innovasjon og arbeidsglede gror godt! Det gir god mening, for vi mennesker trives i egalitære miljøer.Selvfølgelig er ikke det demokratiske arbeidslivet bare rosenrødt. Vi har ingen sjef å skylde på om det går dårlig. Vi er sjefen, og må selv delta i den daglige driften og utvikling av bedriften. Det er kanskje ikke for alle, men et godt sted å starte kan jo være å stille spørsmålet: Kan vi ikke gjøre dette sjøl?
Mer i Pan om ansatteide bedrifter
– SV vil fremme samvirker og ansatteide bedrifter i en "ny grønn deal"