Kan vi dele oss til mer bærekraftige matvaner?

Omstilling til et mer bærekraftig forbruk

Bærekraftig forbruk er blitt trukket frem som viktig i møte med klimakrisen. Omstilling krever en åpen og innovativ prosess hvor både innbyggere, næringsliv, sivile organisasjoner, myndigheter og forvaltning deltar aktivt. Prinsipper som kretsløp (sirkulær økonomi) og samarbeid for å utnytte ressurser bedre (delingsøkonomi) må komme i forgrunnen, mens velvære forankret i forbrukersamfunnets mekanismer må komme i bakgrunnen. For samfunnet og den enkelte betyr en slik omstilling dyptgående endringer i hvordan vi lever livet. En slik prosess vil kjennes på kroppen, men den trenger ikke bare være ubehagelig hvis vi også endrer hvordan og hva vi tenker på som ‘det gode liv’. En trend som kan være med å endre både hverdagsvaner, holdninger og verdier er andelslandbruk.

Andelslandbruk er en form for delingsøkonomi og en ‘ganske ny’ måte å drive landbruk på, der forbrukere og bønder samarbeider om matproduksjonen. Det innebærer at man deler på både risiko og arbeid. Andelshavere betaler en fast sum i året som skal sikre bonden en stødig og rettferdig inntekt på tross av variasjoner i avlingen. I tillegg er andelslandbruket bygget opp rundt tanken om et arbeidsfellesskap hvor hver andelshaver bidrar med noen dugnadstimer og ekstra hjelp når det behøves. Et spørsmål for forskningen er om delingsløsninger som andelslandbruk kan lære oss noe om hvordan vi kan omstille oss og hvordan vi skal legge til rette for flere slike delingsløsninger i samfunnet.

ShareOn prosjektet

For å forstå bedre hva som motiverer folk til å bli med i delingsløsninger i hverdagen og hvordan vi kan legge til rette for delingsøkonomi har vi ved CICERO i prosjektet ShareOn utforsket delingsløsninger for viktige deler av hverdagslivet som mat, bolig, fritid og transport. I denne artikkelen presenterer vi noen av funnene som angår mat og andelslandbruk. Vi har intervjuet bønder og styre, samt fulgt 30 nye andelshavere gjennom en vekstsesong ved andelsgårdene Øverland og Virgenes. Virgenes ligger ved vakre Numedalslågen og har grønnsaker og egg, samt kjøtt fra griser og storfe. Virgenes har en bred skare av andelshavere både fra Vestfold, Akershus og Oslo siden de leverer mat på drop-punkter i flere byer så andelshaverne ikke behøver å høste selv i en travel hverdag. Man kan også betale litt ekstra for å slippe dugnadsplikten.

På gården Øverland i Asker dyrkes det grønnsaker, bær, urter, blomster og valnøtter. De kan også friste med honning og egg fra frittgående høner. Øverland er den eldste andelsgården i Norge og gir mat til omtrent 500 sjeler fra Asker og Oslo-området, som jevnlig kommer og høster. Artikkelforfatteren har selv blitt andelshaver på Dine Røtter – andelslandbruket på Wøien gård, rett utenfor Sandvika. Her dyrkes det grønnsaker, blomster og urter, samt at man får egg fra gårdens egne høner. For undertegnede har det å delta i andelslandbruk ikke bare vært en ny og spennende aktivitet, men også gitt bedre innsikt i både gleder og utfordringer.

Et viktig poeng i studien har vært å snakke med de nye andelshaverne for å høre hvorfor de har valgt å være det, og om de har endret matvaner i løpet av et år. I tillegg var vi interessert i å høre om det å være andelshaver gjorde noe med oppfatningen av det gode liv.

Glade gulrøtter og triste griser

Et av de mest fremtredende funnene våre var at en av de viktigste motivasjonene for både andelsbøndene og mange av andelshaverne var å promotere alternativer til konvensjonelt landbruk. En av andelshaverne fortalte at de i familien nå snakket om maten de spiste som glade griser og glade gulrøtter i motsetning til trist mat fra butikken. Hun og familien fikk mat fra Virgenes gård og fremhevet økologiske grønnsaker og dyrevelferd med frittgående griser.

Også for bonden Tore Jardar på Virgenes, har det å bli et andelsandbruk gitt muligheten til å legge om driften helt. Istedenfor å dyrke en enkelt kornsort med kunstgjødsel har han nå laget et system hvor frittgående høner og storfe beiter og gjødsler på delene som er flomutsatt, mens grønnsaksdyrkingen foregår like ved huset. Så har han griser som går fritt i skogen. Sprøytemidler er kuttet helt ut. Hvis han skulle drevet storskala produksjon av kun en matsort hadde ikke slike endringer vært økonomisk mulig.

Men også andelshaverne var opptatt av behovet for å tenke nye veier i norsk landbruk. De var veldig kritiske til store aktører som setter spilleregler basert på profitt som fremste målsetting. De mente det skapte dårlige vilkår for dyr og jord. Isteden var de opptatt av økologisk dyrking, regenerativt jordbruk og dyr som har det bra før de blir mat. Ved å være andelshaver følte de at de som forbruker både støttet bonden, som de mener sitter med en altfor liten del av profitten i dagnes markedsbaserte jordbruk, og de la grunnlaget for at alternative former for landbruk kan vokse frem.

Mindre matavfall, mindre kjøtt og mer lokalprodusert mat

En annen viktig motivasjon for andelshaverne vi snakket med var at de ønsket seg god og sunn mat. De ville også lære mer om mat selv og gi barna opplevelsen og læring om mat. En gruppe andelshavere var også med fordi de hadde helseproblemer og ville ha økologisk og fersk mat for helsas skyld. I tillegg var også flere opptatt av hvordan matproduksjon og matvaner påvirket klima og miljø og de så det å være andelshaver som en måte å legge om kostholdet til økologisk og kortreist mat.

Og behovet for at vi endrer matvanene våre er nettopp en av de tingene vi kommer til å merke på kroppen. Ifølge den nylige (august) rapporten om klimaendringer og landareal fra FNs klimapanel trenger vi blant annet å spise mindre kjøtt for å hindre avskoging og frigjøre areal fra produksjon av dyrefor til menneskemat. Begreper som kjøtt-skam har meldt seg (og noen har kanskje følt på avokado-skam?). I tillegg er reduksjon av matavfall et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp.

De fleste av andelshaverne vi snakket med uttrykte at de ble mer bevisste på mat som ressurs.

De fleste av andelshaverne vi snakket med uttrykte at det å bli andelshaver gjorde at de ble mer bevisste på mat som ressurs. Særlig de som høstet aktivt selv på Øverland gård syntes det var en tankevekker hvor mye arbeid det faktisk er å produsere mat! Mange ville derfor kaste minst mulig og syntes det satt langt inne å hive selvplukket kål selv om den var litt stygg i kantene. For noen ble det også naturlig å spise mindre kjøtt. Når man har kjøkkenet fylt opp med deilige ferske grønnsaker er behovet for kjøtt mindre. På den andre siden spiste noen av andelshaverne på Virgenes gård mer kjøtt, fordi de nå hadde lettere tilgang på kjøtt som var i tråd med deres verdier om dyrevelferd. Endringene noen av andelshaverne hadde gjort var heller ikke nødvendigvis et resultat av å være andelshaver alene, men ofte et ledd i en større prosess hvor mange ønsket å leve mer bærekraftige liv. Å være andelshaver forsterket de verdiene og holdningene de allerede hadde. Likevel ga det ekstra motivasjon og praktisk mulighet til å leve etter disse verdiene og være et eksempel for seg selv og andre.

Et annet viktig moment var hvordan flere ble opptatt av å spise ‘det man har’ og det som er i sesong. Det krever en stor endring i hvordan man planlegger og lager mat. Plutselig står man der med to kålhoder i uka. Heldigvis er det ‘in’ å fermentere kål selv, så det er mulig å finne gode oppskrifter på nettet. Men vanskeligere er det kanskje å si innad i familien at fredagstacoen må vike fordi man må spise opp rotgrønnsaker fra gården. Det vokser mye spennende på gårdene, men avokado har de for eksempel ikke. Men flere mente denne omleggingen og det å spise lokal mat var nettopp det de ønsket seg ved å være andelshavere. Mange hadde derfor sluttet å kjøpe økologisk mat i butikken og i stedet valgt lokalprodusert mat.

Inngrodde matvaner og kreative kokker

Å endre matvaner er ikke en enkel sak, så her ligger kanskje den største utfordringen for oss forbrukere. Vanene våre er formet av faktorer som økonomi, hva vi har å velge i, kunnskap og ikke minst normer, verdier og holdninger. En omlegging av matvaner krever endring i flere av disse faktorene. Med andre ord er vanene påvirket av strukturer i samfunnet og de relasjonene vi lever i. Det er en forklaring på hvorfor informasjon som regel har liten påvirkningskraft på forbrukere.

Noen få av andelshaverne vi intervjuet hadde ikke fornyet medlemskapet sitt. De følte det ble for vanskelig å finne tid nok til å høste, og å skulle legge om kostholdet. Når man ikke klarer å få det til i hverdagen, blir slike endringer lett til en følelse av skuffelse og kanskje for noen dårlig samvittighet. Jeg har selv stått og bannet over grytene når man plutselig må lage opp mat fra bunnen av for å sikre at det som ikke får plass i kjøleskapet overlever ut uken. Belønningen er selvfølgelig deilig hjemmelaget og tidsbesparende mat i fryseren, men har man dårlig tid der og da er det ikke alltid en trøst. Og det er ikke alltid familien ser verdien av sunn mat når de aller helst vil ha med mor ut og hoppe på trampoline ‘akkurat nå’.

I tillegg krever en slik endring at man omdefinerer hva som er spennende mat. Flere vi snakket med sa de hadde blitt mer kreative i matveien for å finne frem til hvordan de skulle tilberede lårtunge og forskjellige rotgrønnsaker som polkabeter, knutekål og jordskokk. Men vi forbrukere blir stadig bombardert med reklame for ny og eksotisk mat fra fjerne verdenshjørner. Der står ikke gamle norske rotgrønnsaker like høyt i kurs. Da er det fint å være del av et andelslandbruk hvor man kan dele kunnskap, oppskrifter og erfaringer med hverandre. Enten om det er på åkeren eller i en Facebook-gruppe.

Frisk luft og jord under neglene

En siste ting som noen av andelshaverne trakk frem som en viktig motivasjon for å være andelshaver var gleden og opplevelsen det ga å få være med på gårdsarbeidet. Å legge om vaner i et travelt liv og med stadig press på det materielle er vanskelig, men det å være andelshaver er et mulig ‘pusterom’. Flere syntes at det å få jord under neglene, trekke inn den friske lufta og kjenne roen på åkeren ga en ny dimensjon til livskvaliteten. Det å være del av et felleskap ble også nevnt som viktig for noen. Men her ligger det nok et stort potensial, for vi hadde ventet å høre dette fra flere av de vi intervjuet. Mange hadde nok hatt forventninger om både å lære mer og å delta mer sosialt ved gårdene, men det ble ikke nødvendigvis slik.

Andelslandbrukets rolle i deling og bærekraft

Funnene fra denne studien gir en pekepinn på hvordan en delingsløsning som andelslandbruk kan gi et mer bærekraftig samfunn. Det er viktig å fremheve at bærekraft her er tenkt som noe mer enn bare omstilling til et lavutslippssamfunn. Bærekraft handler like mye om sosiale og økonomiske forhold.

Men la oss ta klimadelen først. En direkte kobling mellom andelslandbruk og utslipp er nemlig en veldig komplisert øvelse. En viktig faktor er hvordan andelshaverne kommer seg til og fra gården, hva slags gjødsel som brukes, arealbruk og mange andre ting. Disse faktorene vil også variere veldig fra gård til gård.

Likevel viser studien at andelslandbruk kan være en viktig innfallsvei for å drive alternativ landbruk. Hele Norge kan ikke legge om landbruket etter en slik modell, men gårder som Virgenes, Øverland og Dine Røtter kan sees som en klimatilpasning fordi de er innovative og kan derfor finne nye løsninger på problemer som tørke og flom.

Fordi andelshavere deltar aktivt i matproduksjon får de nye erfaringer og kunnskap som utfordrer strukturer i samfunnet som er basert på et stadig økende forbruk på bekostning av klima og miljø.

Men sett i forhold til forbruk så har de en like viktig rolle. Fordi andelshavere deltar aktivt i matproduksjon får de nye erfaringer og kunnskap som utfordrer strukturer i samfunnet som er basert på et stadig økende forbruk på bekostning av klima og miljø. Ny bevissthet og vaner som å ‘klare seg med det man har’, i dette tilfellet et mangfold av rotgrønnsaker som vokser godt i norsk klima, er viktig i en omstillingsprosess hvor man må tenke nytt og bringe opp nye verdier. Det vil si at man ikke bare skal hige etter mer og nye ting på markedet, men klare seg med varer som er naturlig i sesong, kaste mindre mat, og være mer opptatt av at bonden får betalt rettferdig lønn. Kanskje kan det være med på å få oss til å se verdien av det ‘enkle liv’ hvor man for eksempel velger borte lange flyreiser til eksotiske strøk til fordel for kortreiste ferier?

Andelslandbruk gir også stort rom for sosial bærekraft. De kan være med på å bygge lokalsamfunn som baserer seg på å utvikle kunnskap og forståelse for de endringene vi står ovenfor i en omstillingsprosess. Som kjent tenker flere hoder bedre enn ett. Vi mennesker er sosiale dyr og skal vi endre vaner og holdninger er det vanskelig å gjøre det som enkeltindivid. Felleskapet er også viktig for gårder som Øverland og Virgenes, fordi man kan be andelshaverne komme og hjelpe til uten ekstra kostnader når stormen har revet ned drivhuset eller tørken krever ekstra vanning.

Det sosiale er også koblet til det økonomiske, siden vi trenger økonomiske løsninger som sikrer at vi utnytter ressursene bedre gjennom samarbeid og resirkulering. Det gir rom for en dialog og aktiv medvirkning mellom forbrukere og næring. Det kan også føre til en bedre fordeling hvor flere mennesker har råd til fersk sunn mat, og til integrasjon av grupper i samfunnet som lett faller utenfor. Men andelslandbruk har som andre delingsløsninger også sine utfordringer. Det er for eksempel viktig at slike løsninger ikke utkonkurrerer arbeidskraft som har sikker lønn med syke- og pensjonsrettigheter. Det kreves også at de er økonomisk bærekraftige i dagens markedsbaserte system.