Kan en veg være et miljøtiltak?

Norske byer må ta grep for å begrense veksten i biltrafikken. Regjeringen har satt som mål at personbiltransporten ikke skal øke, selv om befolkningen og økonomien øker. Da trengs både investeringer og reguleringer. Dette er en formidabel utfordring, som skal løses gjennom byvekstavtalene.

Det beste for miljø og næringsliv
Miljø og økonomisk utvikling står ikke nødvendigvis i et motsetningsforhold. Jobber skal startes og velferden skal finansieres. Vi trenger en grønn transport- og næringspolitikk. I byene melder stadig flere næringsdrivende at mangel på smarte trafikkløsninger gjør at de taper inntekter: Ansatte som står i kø i deler av arbeidsdagen er et tap av produktivitet. Derfor ber næringslivet om trafikkløsninger for en ny tid. Samtidig gjelder regjeringens ambisjoner om nullvekst i biltrafikken kun privat transport, ikke næringstransport. Med andre ord: næringstrafikken skal frem samtidig som det skal tas omfattende klima- og miljøhensyn.

Dette er bakgrunnen for at det også ligger nye vegstrekninger i enkelte byvekstavtaler. Tromsø er en av ni byer som har fått muligheten til å forhandle om byvekstavtale. Det er på tide: De siste 30 årene har byen hatt en innbyggervekst i Norgestoppen med 30 prosent på 20 år, uten større trafikkinvesteringer.

I kommunens eget forslag til byvekstavtale utgjør vegrelaterte tiltak hele 45 prosent av kostnadene, mens resten fordeles på kollektiv, gang og sykkel. Dette var viktig for å få til et bredt politisk forlik for å søke om byvekstavtale. Samtidig må tiltakene samlet sannsynliggjøre at det ikke fører til økt personbiltrafikk. Et av vegtiltakene dreier seg om en tunell til avlastning der det i dag er en sterkt trafikkert og til dels bratt veg (FV 862, Tverrforbindelsen) over Tromsøya mellom de to næringstunge områdene Breivika og Langnes, og således også mellom universitetet og flyplassen. Denne nye vegen i toløps tunell er gitt høy prioritert etter anbefaling fra Statens Vegvesen med finansiering i Nasjonal transportplan, under forutsetning av brukerfinanisering. Per i dag betyr dette bompengefinansiering gjennom en byvekstavtale, der bilistene skal bidra med 45 prosent av inntektene.

Det er i balansen mellom hensyn til lokalt miljø, globalt klima og ønske om fremkommelighet for næringsliv og innbyggere at porteføljen med trafikktiltak for Tromsøs byvekstavtale er blitt til.

Tunnel som miljøtiltak?
Hvordan kan det argumenteres for en slik tunnel i en byvekstavtale der miljø- og klimahensyn har øverste prioritet? Den planlagte vegen vil fjerne stigning og kurver på strekningen og korte inn avstanden, og dermed kutte utslipp for hvert passerende kjøretøy.

Det vil også øke trafikksikkerheten, ettersom flere av kryssene på strekingen er ulykkesutsatt. Enda viktigere er at forurensning med vegstøy langs dagens trase vil bli kraftig redusert, det vil være en stor fordel for boligbydelen vegen i dag går gjennom. Dagens veg vil kunne omgjøres til nærtrafikk og kollektivtrase. Dette øker mulighetene for å utvikle bydelen til en tettere og bedre bydel. Det vil bidra til et byområde med kortere avstander mellom hverdagens gjøremål, en by det er lettere å bevege seg med kollektivtransport, til fots eller på sykkel.

Trafikkanalyser har imidlertid vist at denne nye tunellen i seg selv sannsynligvis øker personbiltrafikken med 3 prosent hvis ikke avbøtende tiltak iverksettes. Bompenger er et slik tiltak, viser erfaring og forskning. Analyser har også vist at en mer konsekvent arealbruk i byområdet er avgjørende for å nå trafikkmålene. Og analysene viser at dette primært må gjennomføres på Tromsøya. Det vil si at hverdagens reiser må være kortere og gjøremålene må ligge tettere. Det må få betydning for hvor det bygges boliger, skoler, butikker og offentlige tilbud. Området langs dagens FV 862, Tverrforbindelsen er et sentralt område på Tromsøya. Det gir mening å frigjøre det fra tung gjennomgangstrafikk ved å legge trafikken i tunell og utvikle potensialet i bydelen. Dagens veg vil da inngå i en kollektivsatsing med en «metroring» med busser med høy frekvens på flere nye kollektivfelt, som knytter sammen tyngdepunkter for boliger og arbeidsplasser. Kollektivnettet vil så utvikles videre med flere busslinjer av metrokvalitet i byområdet.

Det er i balansen mellom hensyn til lokalt miljø, globalt klima og ønske om fremkommelighet for næringsliv og innbyggere at porteføljen med trafikktiltak for Tromsøs byvekstavtale er blitt til. Det skal bli enklere og mer attraktivt å bevege seg mellom hverdagens gjøremål, det skal være lett å velge kollektivtransport og trygt å gå og sykle mens næringstransporten kommer bedre frem. Da kan nye avlastningsveger være nødvending i kombinasjon med trafikkregulerende tiltak og mer bevisst arealbruk. Slik kan en ny vegtunnel paradoksalt nok indirekte bidra til miljøet. Så enkelt og så komplisert er arbeidet for en mer attraktiv og miljøvennlig by.