headerbilde
headerbilde

Jorda er vårt viktigste karbonlager

Enorme mengder karbon er lagret i jordsmonnet i barskogene her i nord. Likevel vet vi lite om hvordan lagrene utvikler seg over tid.

16.04.2021 / Anne E. Bjune, Hanna Lee og Holger Lange Eberhard Grossgasteiger/Unsplash

Økosystemene her hos oss på høye, nordlige breddegrader slik som barskog og tundra dekker store arealer og er blant våre største reservoarer for karbon i jordsmonn. Dette på grunn av klima- og miljøforhold med forholdsvis lave temperaturer og et vannmettet jordsmonn som gir gode forhold for akkumulering av organisk materiale. Også globalt sett er jordsmonnet et viktig karbonlager. Forskere er enig at karbonlagrene i de barskogene vi har her i nord er veldig høye sammenlignet med tropiske eller tempererte strøk. Estimater tilsier at 75-80 % av skogenes karbon finnes i jord (slik som A. Håpnes også sier). Den siste rapporten fra FNs klimapanel estimerer at jord lagrer 1500-2400 milliarder tonn karbon, noe som er mer enn det vegetasjonen (450-650 millarder tonn) og atmosfæren (ca. 750 milliarder tonn) lagrer tilsammen. For å sette det i perspektiv, slipper vi ut ca. 10 milliarder tonn karbon i året fra fossile drivstoff.

Om skribentene

Anne E. Bjune er førsteamanuensis ved Institutt for Biovitenskap og Bjerknessenteret for Klimaforskning på Universitetet i Bergen. Hanna Lee er forsker ved Norwegian Research Centre (NORCE) og Bjerknessenteret for Klimaforskning. Holger Lange er professor ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).

Dette er en kommentar til debatten mellom Ole André Myhrvold (Sp) og Arnodd Håpnes (Naturvernforbundet):

Klimaet trenger aktivt skogbruk

Økt hogst er ikke et klimatiltak

Trær lagrer karbon i biomassen både over og under bakken, og ved at lag på lag med organisk materiale bygger seg opp. Det samme skjer ved vekst i myrområder. Samtidig frigjøres det karbon gjennom nedbrytning. Helt siden forrige istid har jordsmonnet vårt blitt bygget opp av at døde plantedeler blir brutt ned av en rekke mikroorganismer og dermed blitt omdannet til det vi kaller jord. Karbonet forblir. Med andre ord, det karbonet som nå ligger lagret i bakken er gammelt og utgjør mer enn en betydelig andel. De samme prosessene gjelder for skog som er mer dominert av løvtrær som for eksempel bjørk, osp og or. Skogene er derfor viktige brikker i klimaet på kloden og ved å forvalte skogsområdene våre riktig kan vi nå målene om økt karbonlagring. Karbonlagrene i jordsmonnet er generelt sett veldig stabile. Det varierer hvor mye karbon som lagres i de ulike skogstypene. Det er avhengig av hvilke treslag som finnes i skogene, trærnes alder og tilstand, de klimatiske forholdene, hvilken type jordsmonn som finnes og hvordan skjøtsel og hogst drives i skogene. Generelt er det de rike barskogene dominert av gran, og eldre skoger med edelløvtrær som eik, ask og lind som har størst opptak av CO2 og også lagrer mest karbon per arealenhet.

Pan

Pan er et tidsskrift for grønn politisk debatt og refleksjon som publiseres i samarbeid med Harvest. Pans forside

Endringer i bruk av skogsområdene og forvaltningen av disse kan påvirke hvor mye karbon som kan lagres i jordsmonnet. Hogst, bygging av veier og annen infrastruktur som skaper sår i jordbunnen vil føre til økt utgassing av drivhusgasser fra skogene. Hvor mye som slippes ut avhenger av typen jordsmonn. De største utslippene av karbon lagret i bakken kan man forvente ved flatehogst og rydding av store områder. Forstyrrelsen gir mikrobene gode forhold og nedbrytningen av det lagrede organiske materialet øker. Graving av grøfter i myrer og våtmarksområder for å kunne plante nye trær for å øke tømmerproduksjonen vil gi store utslipp på kort sikt, men på lang sikt vil økt vekst av trær og busker øke den biologiske produksjonen og dermed tilføre mer karbon til jordsmonnet.

På høye nordlige breddegrader fører klimaendringene til at temperaturen øker raskere enn i andre regioner. Sammen med mer ekstremvær kan det føre til forstyrrelser i den naturlige likevekten i skogen ved at det blir mer skogbrann, sykdom og insektangrep, noe som igjen vil påvirke karbonlagret i jordsmonnet. Varme og tørke vil gi direkte effekter som økt nedbrytning av organisk materiale som er lagret i skogenes jordsmonn og dermed føre til økte utslipp av drivhusgasser til atmosfæren. Hvordan vi forvalter disse områdene vil ha stor betydning for skogenes fremtidige mulighet til å være et karbonlager.

Nøyaktig hvor mye karbon som vil lagres og slippes ut er vanskelig å beregne, både her i våre skoger, men også på generell basis. Det er store lokale og regionale forskjeller. Her trengs flere studier over lang tid der forskere kan gjøre observasjoner av endringer, men også få en bedre forståelse av sammenheng mellom nedbrytning og temperatur. Dette er både tid- og kostnadskrevende. Sammenlignbare studier må gjøres innenfor hele beltet av barskog på den nordlige halvkule. Siden ca. 1980 har karbonlageret i jorda gått ned. Klimamodeller viser at trenden fortsetter, men i alle modellene og scenarioer er det stor usikkerhet. De økte utslippene av drivhusgasser fra skog og jordsmonnet vil på sikt føre til økt oppvarming og dermed økt nedbrytning igjen. Vi er inne i en negativ spiral – kjent som klimaets tilbakekobling. Om alt karbonet som er lagret bakken i bar- og løvskoger på den nordlige halvkule slippes fri, vil klimaet bli ugjenkjennelig. Vi må ta forvaltningen av skogene våre på største alvor.