Jacques Ellul: Den kristne, anarkistiske marxisten

Arne Næss valgte å sitere ti forfattere i sin berømte artikkel "The Shallow and the Deep, Long-Range Ecology Movement. A Summary » (1973), som la grunnlaget for dypøkologien. En av dem er Jacques Ellul (1912-1994), en fransk politiker, filosof og teolog som med bemerkelsesverdig bred pensel la mye av grunnlaget for politisk økologi.
Næss siterte Elluls bok fra 1954 "La Technique ou l'enjeu du siècle" ("The Technological Society" i engelsk utgave). Det som plasserer Ellul i minnehallen av økologiske tenkere er at når han fokuserte sin samfunnskritikk på teknikkens makt over oss, når han fordømte våre moderne samfunns kunstighet og mangel på magemål – uavhengig av ideologi, midt under den kalde krigen – var det ikke selve teknikken han tok for å være fienden. Det var i stedet helliggjøringen av moderne teknikk han anså som et hinder for menneskelig frihet som er like farlig som den økonomiske fremmedgjøringen som Karl Marx beskrev.
For Ellul er teknikken noe mer enn store maskiner eller sofistikerte dippedutter. Han definerer teknikk som det å lete etter det mest effektive middelet for å nå sitt mål – på alle områder.

Ifølge ham er det den "teknistiske" ideologien (ideen om at teknikken vil redde oss fra problemene som teknikken skaper) som må bekjempes. Det er den "teknistiske" etikken – at alt som kan (teknisk) gjøres må (moralsk) gjøres – som vi må forkaste. Det er det "teknistiske" samfunnets dyrking av ytelse og effektivitet for enhver pris som, etter først å ha tatt kontrollen over våre tanker, til slutt kryper inn i kroppene våre (human enhancement, bioteknologi og transhumanisme). I den tekniske utviklingen er mennesket blitt instrument for sine instrumenter, midlet er blitt målet, nødvendigheter er blitt dyd.

Arbeid og forbruk mindre for å leve bedre!
Sammen med sin venn Bernard Charbonneau står Ellul for det første moderne vestlige forslaget om frivillig reduksjon av økonomisk vekst. Han var 23 år gammel da han i 1935 skrev i Retningslinjer for et personalistisk manifest at "Mennesker dør av sine fanatiske ønsker om materiell nytelse, og noen dør av mangel på slik nytelse". Det fører tankene rett til det som senere ble til teorier om "forbrukersamfunn" og "todelt økonomi".
Ellul kritiserte produktivismen allerede i 1935, midt i en økonomisk nedgangstid der den franske industriproduksjonen fortsatt var betydelig lavere enn i 1928. Elluls prosjekt for en "asketisk by" ville fremme kvalitet på bekostning av kvantitet, å være i stedet for å ha. Arbeid og forbuk mindre for å leve bedre!
Mange av ideene hans ble videreført og gjort bedre kjent av den kroatisk-østerrikske presten og tenkeren Ivan Illich (1926-2002). Illich sa at det var takket være Ellul at han hadde utviklet begreper som "hyggelig nøysomhet". Andre begreper som "frivillig enkelhet" og "sparsommelig overflod" som senere vekstkritikere utviklet, har også sine røtter i Ellul og Illichs verk.

Ellul ble bekymret veldig tidlig over å hvordan en ny form for "natur" la seg over det naturlige miljøet: Et "teknifisert" naturmiljø som ubønnhørlig dekker, invaderer, reduserer, absorberer og ødelegger den naturen som mennesket trenger for å oppleve faktisk frihet. Selv om etikeren Ellul alltid sa at han ikke trodde på eksistensen av en hellig menneskelig natur, selv om historikeren Ellul stadig minnet oss om at de fleste landskapene som i dag fortoner seg som naturlige er blitt formet av mennesket, og selv om Ellul ikke ønsket å plassere naturen under noe beskyttelsesglass, ikke engang å lage naturreservater eller vernede områder for søndagsturer, var hans økologi ikke mindre radikal av den grunn.
Helt fra begynnelsen var han klar over at det var noe illusorisk ved miljøvernpolitikk og at den ikke kunne gjøre mer enn å forsinke ødeleggelser. Han skjønte at for å skape levekår i våre samfunn som er i tråd med naturen trenger vi et radikalt brudd med den produktivistiske logikken de er basert på.

Kristendom og økologisk krise
Ellul var inspirert av Marx og sympatiserte med anarkismen. Som ung mann ble han personlig kristen og han førte sin kamp også innenfor teologien. Han avviste ideen om at kristendommen - "den mest antroposentriske religionen som verden har kjent" ifølge en berømt artikkel fra 1967 av Lynn White – var årsaken til miljøkrisa.
Ellul avviste den rådende tolkningen av skapelsesberetningen som moralsk grunnlag for menneskets absolutte herredømme over resten av skaperverket og argument for å legitimere menneskets påståtte gudeliknende makt.
Ifølge ham må Guds ord i den første skapelsesberetningen (1. Mosebok 1:28] "(…) fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!") sees i sammenheng med den andre skapelsesberetningen (1. Mosebok 2:19), der Gud ber mennesket om å sette navn på alle dyrene.
Ingen steder står det at mennesket kan bruke verden som han ønsker seg og utnytte den helt til den blir ødelagt. Gud tillater mennesket å ta eierskap over ting, men setter også grenser. Gud gir ikke mennesket ubegrenset makt over skaperverket, siden det må vise verden den samme kjærligheten som Gud har gitt den. Ifølge teologen Ellul må mennesket styre jorden slik Gud styrer skaperverket fordi mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket må styre gjennom kjærlighet og ikke gjennom tvang. Det er først etter pakten med Gud at mennesket får lov til å drepe dyr for å livnære seg og dermed blir en skapning som dyret frykter. Men Ellul advarer om at slakting av dyr alltid er på kanten av drap.
Ellul tolker de lover og skikker som er foreskrevet i Bibelen som ulike måter å minne mennesket om at det bare er en gjest på jorden som Jahve er eneste eier av. Hvis mennesket bryter dem, hvis det overskrider alle begrensninger, hvis det forgifter vannet, jorden og luften, hvis det plyndrer havene helt til deres bunn, hvis det torturerer dyr, hvis det utsletter selv de store villdyrene som en gang truet det, så vil Gud nøye seg med å la ting skje. For straffen kommer av seg selv, så å si. Slik forener Elluls verk den personlig kristne med borgeren som er betatt av natur og frihet.