Idealister i alle aldre, foren eder!

Alternativet ble dannet i 2013 med tidligere kulturminister Uffe Elbæk fra Radikale Venstre som forgrunnsfigur. Partiet ville lage politikk på en annen måte og gjorde deltakende demokrati til en hovedsak både internt og i partiprogrammet. De definerte seks "debattdogmer" som de prøver å leve opp til – som å lytte til motstandere og innrømme når man ikke vet eller når man har tatt feil.

Logoen er grønn, kortere arbeidstid en kampsak og Dansk Folkeparti en favorittmotstander. Det oser kjærlighet, optimisme, grasrot og kreative yrker av dem. For eksempel sier Alternativets manifest at "Alternativet er også humor. Uden humor ingen kreativitet. Uden kreativitet ingen gode idéer. Uden gode idéer ingen skaberkraft. Uden skaberkraft intet resultat." Idealister i alle aldre, foren eder!

Alternativet består både av et politisk parti og en "folkebevegelse". Kort sagt framstår Alternativet omtrent som en kunne forvente av en kombinasjon av Framtiden i våre hender og Miljøpartiet De Grønne om de hadde blitt til på 2010-tallet. Alternativet er Danmarks fjerde største parti målt i antall medlemmer (11 000). De kom rett inn på Folketinget i 2015, med 4,8 % av stemmene i ryggen og ni representanter. I kommunevalget i 2017 gikk det dårligere, med bare 2,9 % av stemmene. Det skjulte sterke resultater i enkelte kommuner, som i radikale København der partiet ble tredje størst med 10,5 % av stemmene. De har en av byens "borgermestere" (som tilsvarer byrådene i Oslo). Suksessen i Danmark har ført til stiftelsen av søsterpartiene Alternative UK i Storbritannia, Initiativet i Sverige – og Alternativet i Norge.

Carolina Maier er Alternativets politiske ordfører – som betyr at hun er nummer to i partiet etter politisk leder Uffe Elbæk. Hun var forsker i sosiologi ved Rigshospitalet og hadde ikke vært politisk aktiv før hun meldte seg inn samme dag som stiftelsen av Alternativet ble annonsert i 2013.
- Jeg ville bidra til å lage politikk på en ny måte, forklarer hun på skype fra sommerhuset sitt.

- Hvordan plasserer dere dere ift andre europeiske partier?
- I det politiske innholdet står vi nær MDG både i Norge og Sverige, og de grønne i UK. Men når det gjelder måten vi lager politikk på og engasjerer borgerne likner vi på Podemos i Spania. Vi vil bygge en ny politisk kultur der avstanden mellom borgere og politikere blir mindre. Og vi kommer ikke ut av en bestemt ideologi. Vi plukker gode ideer der vi finner dem.

- Hva med Femstjernersbevegelsen i Italia?
- Det er litt det samme. Jeg kjenner ikke politikken deres så godt, men så vidt jeg forstår har de en mer sosialistisk innstilling til økonomisk fordeling. Vi er også for større beskatning av de virkelig rike, gjennom tiltak mot skatteparadiser, finansspekulasjon osv., og vil gi mer til de virkelig fattige. Men for det store flertallet av oss som er midt imellom tror vi mer på at grunnen til mistrivsel er mangel på verdighet heller enn økonomisk ulikhet. Alle skal bli anerkjent som likeverdige mennesker, men det er helt i orden at folk har ulik inntekt.

- Dere framstår som det hyggelige partiet alle har lyst til å invitere med hjem. Dere har definert seks debattdogmer, bl.a. at dere vil lytte mer enn dere vil tale, og innrømme når dere ikke kan svare eller har tatt feil. Klarer dere virkelig det?
- Det er klart at det er vanskelig å endre en politisk debattkultur. Fordelen vår var at da vi kom inn på Folketinget i 2015 var vi helt nye. Vi var stort sett uprøvde i politikken, kom fra vanlige jobber og var ikke trent opp i politisk kommunikasjon gjennom ungdomspartier. Så det er lettere for oss, men selvfølgelig kan vi bli provosert av andres angrep og få lyst til å svare med samme mynt. Da minner vi hverandre på at vi skal debattere på vår egen måte, ha en debatt om fakta, ikke personer og unngå stråmenn. Og jeg tror vi klarer å påvirke de andre en liten smule. I fjorårets avslutningsdebatt i Folketinget, der alle de politiske ordførerne taler, sa De Konservatives ordfører "takk til Alternativet, for de har fått til oss å tenke over hvordan vi kommuniserer."

- Kjemper dere litt mot tyngdekraften når den politiske debatten blir stadig mer preget av ekkokamre og aggressivitet?
- Det er en lang vei å gå ja. I dag snakker statsministeren vår om innvandrertette bydeler som svarte hull på danmarkskartet. Vi behøver ikke å gå lenger tilbake enn 1990-tallet for å finne en debattkultur som var vennligere.

- Hvordan plasserer du Alternativet i dagens politiske landskap, preget av svekkede sosialdemokrater og sterke høyrepopulister? Miljøpartiet både i Norge og Sverige har i stor grad definert seg selv som selve motstykket til høyrepopulisme – mens i Italia danner Femstjernersbevegelsen regjering med dem?
- Vi definerer ikke oss i motsetning til Dansk Folkeparti. Vi er uenige med dem om det meste på innvandringsområdet. Men vi kan være enige med dem om andre saker, for eksempel på velferd. Akkurat nå er det faktisk nesten mest sosialdemokratene som vi er i opposisjon til, ettersom de har gått inn i en konkurranse med Dansk Folkeparti om hvem som kan være strengest på innvandring. Det skaper et dilemma for oss om hva vi gjør ved neste valg. Vi sa før Folketingsvalget i 2015 at vi ønsket en sosialdemokratisk statsminister, men nå fører tross alt vår borgerlige regjering en mer frihetsorientert politikk på noen områder, f.eks. skole, enn hva sosialdemokratene gjør. På andre områder, f.eks. innvandring og integrering, innskrenker regjeringen friheten, og den fører en fryktelig dårlig grønn politikk… På det feltet står vi nærmest Radikale Venstre og Enhedslisten [tilsvarende Rødt i Norge, red.anm.], og det samme når det gjelder verdipolitikk. [Kort tid etter intervjuet annonserte Alternativet at de vil være blokkuavhengige og stiller med Uffe Elbæk som statsministerkandidat til folketingsvalget i 2019.]

- La oss snakke om verdipolitikk. Her er det ikke så åpenbart hva "grønne" partier burde mene. I vinter hadde dere en arbeidsgruppe som skulle prøve å meisle ut hva Alternativet skulle mene om forholdet mellom stat og religion. Gruppa klarte ikke å bli enige og la fram to alternativer til avstemning: Ett som ville innebære å likestille alle tros- og livssynssamfunn ved å gi dem samme rettigheter og plikter som den danske "statskirken" har i dag, og ett som ville oppnå den samme likestillingen ved å avskaffe all særbehandling staten gir tros- og livssynssamfunn. I avstemningen fikk begge alternativer nesten nøyaktig like mange stemmer. Ble det en splittende sak?
- Nei, det ble ikke en hard debatt. Arbeidsgruppa besto av to prester og formannen i Ateistisk Selskab, men de klarte å snakke om det på en god måte. Det gjenstår å se hva vi lander på.

- Hva med spørsmål om familieliv og reproduksjon, f.eks. eggdonasjon?
- Her er reglene i Danmark uansett liberale, og det er vi komfortable med. Vi har et sterkt rettighetsperspektiv. Samtidig er vi opptatt av likestilling, og har foreslått en tredeling av foreldrepermisjon med 5 måneder til hver av foreldrene og 5 måneder på deling. Det er radikalt i Danmark, ettersom det ikke er noen ordentlig fedrekvote. Far har krav på to uker etter fødsel, det er alt.

- Skolepolitikk bryr alle seg om. Men hva skal grønne partier mene? I Norge er det ikke alltid så mye som forener de grønne partiene SV, Venstre, KrF og MDG utenom akkurat klima og miljø, men i skolepolitikken samler de seg gjerne om nasjonale regler for å påtvinge skoler og lærere det som partiene er for – f.eks. en time fysisk aktivitet hver dag. Det skjer selv om lærerorganisasjonene selv er uenige. Hvordan navigerer dere i et sånt dilemma?
- Der er vi mer opptatt av å forsvare skolen og lærernes frihet. I Danmark vedtok den sosialdemokratiske regjeringen i 2013 en skolereform full av gode intensjoner men som har skapt et tyrannisk enevelde av målinger og dokumentasjon som spiser tid lærerne heller burde ha brukt på elevene. Hele venstresiden, unntatt Enhedslisten var med på den reformen. Både lærere, foreldre og elever er kritiske. Så en grunn til at vi kom inn på Folketinget i 2015 var at vi ikke hadde vært skyld i reformen. Vi vil heller ha en skole som i Finland, der læreren har større frihet.
Men på andre områder blir vi fanget i dilemmaer mellom frihet og regulering. Mange sier at "ja, dere sier dere vil gi folk frihet, men når det kommer til klima og miljø så vil dere forby plastposer, ha kjøttfrie dager osv." – og det er jo regulering. Vi har diskutert mye hvordan vi avgjør disse dilemmaene. Vi har landet på at vi i utgangspunktet sier at alt som handler om bedre miljø og mer demokrati forsvarer mer regulering. For eksempel vil vi at alle styrer, både offentlige og private, ikke bare skal ha representanter for de ansatte, som i dag, men også en "samfunnsrepresentant", altså en vanlig borger. Bedrifter kritiserer det for å være et utidig inngrep. Men da svarer vi at fordi det har en demokratiseringseffekt, går det foran frihetshensynet.

- Alternativet gjør mye for å tilrettelegge for at medlemmene skal kunne delta digitalt i utviklingens av partiets politikk. Funker det?
- Nei, jeg synes ikke det fungerer særlig godt. Vi har en digital plattform, AlleOs, der ting ligger på høring og kan stemmes over. I praksis er det ikke særlig mange som deltar på en sak. Og gjerne de samme fra sak til sak. Dermed er det ikke så demokratisk som det kunne være. Jeg blir mer og mer i tvil om opplegget, for det å stemme digitalt gjør at man ikke har hatt en forutgående samtale der man bl.a. diskuterer etiske, normative vurderinger som ligger til grunn for alternativene. I Politisk Forum, der ny politikk bestemmes, har vi fram til nå brukt tid på å stemme via en app på telefonene våre. Vi har hatt lange møter der det meste av tiden går med til å lage digitale avstemninger. Den tiden kunne vi i stedet ha brukt til politiske samtaler, om verdier, fallgruver osv.! Derfor har vi bestemt at framover vil vi drøfte mer politikk og ha færre avstemninger i Politisk Forum.

- Så hva er det du synes fungerer best av Alternativets nye metoder for å drive politikk?
- Det beste er hvordan vi klarer å involvere folk i grunnleggende samtaler om politiske dilemmaer lokalt. Våre tillitsvalgte blir opplært i hvordan de skal lage workshops og få folk til å komme. I stedet for å ha tradisjonelle medlemsmøter har vi hyppige møter om spesifikke dilemmaer. Da kommer folk. Det behøver ikke være sånn at de samtalene ender med åpenbare svar. Men det å være med i prosessen har en verdi i seg selv for folk og politikkens legitimitet.

- Dere har en kombinasjon av grønn politikk og deltakende demokrati som minner om Femstjernersbevegelsen. De har stadig fått større oppslutning og er nå Italias største parti. Dere stormet inn på Folketinget med 4,8 % av stemmene i 2015, men gikk ned til knappe 3 % i kommunevalget i 2017. Hvorfor?
- Jeg tror det er på grunn av to ting at vi har mistet oppslutning og nå ligger rundt 4 %. For det første ble mange sosialt indignerte velgere skuffet av hvordan vi håndterte valgsuksessen i København, der vi fikk nesten 10 % av stemmene. Vår kandidat til borgermesterpost i København [tilsvarende byråd i Oslo. Red.anm.] valgte kultur, ikke sosial, som sitt felt. At han tok en post som oppfattes som så lite viktig for alle som er opptatt av de svakeste i samfunnet, gjorde at vi mistet mange. Den andre grunnen er at vi i 2015 kom inn fordi vi brakte håpet og visjonene inn i debatten. Folk hungret etter noen som snakket om et grunnleggende bedre samfunn. Nå har vi sagt det i tre år – da må vi vise hvordan vi gjør det i praksis. Vi må komme med politiske forslag som påvirker hverdagen og gjør våre liv bedre.

- Hvilke forslag synes du passer den beskrivelsen best i dag?
- Jeg tror vi skal komme med politiske forslag som også har en direkte relevans for folks hverdag – altså at vi både skal fortsette med å snakke om visjoner og det Danmark som vi gjerne vil ha om f.eks. 20 år, men også samtidig komme med forslag, f.eks. på natur-, utdannelse- og arbeidslivsområdet som i prinsippet kan implementeres i løpet av et år.