For oss som bor på Østlandet starter togferien til utlandet gjerne med å bruke minst en dag på toget til Hamburg. Det er en enkel reise — Naturvernforbundets togruteekspert Kristian Skjellum Aas kaller den melkeruta — men den er samtidig tregere og mer stressende enn den burde være. Norge har neglisjert Østfoldbanen i flere tiår, og i tillegg korresponderer toget til Göteborg dårlig med ruta videre. På mange måter var det faktisk enklere å ta toget til Hamburg i 1990. Den gangen kunne du sette deg på toget på Oslo S og bare bli sittende, for det samme toget tok deg videre hele veien til Hamburg. I tillegg gikk det nattog. Siden den gangen har jernbaneinfrastrukturen i Sverige og Danmark blitt kraftig oppgradert, mens Norge nærmest har gitt opp togforbindelsene til utlandet. Derfor finnes det i dag ingen rask og enkel måte for østlendinger å starte togferien sin på.
Å legge ut på et togeventyr dreier seg samtidig mye om hvilken innstilling du reiser med. Når man etter å ha reist alt for mye med lavprisfly i noen år igjen begynner å reise mer langs bakken, lærer man nemlig å se på selve reisen som en del av opplevelsen, og ikke bare noe det gjelder å få overstått så raskt som mulig. Eventyret begynner når fløyta blåser og dørene lukkes.Selv sliter jeg likevel med å holde ut melkeruta og er veldig fristet til å starte neste togferie med en natt på Kiel-ferga, men jeg finner trøst i at det finnes andre som har en lengre vei til kontinentet enn meg. Mye, mye lengre.
Jonas Ali Ghanizadeh sitter i kommunestyret for SV og arbeider med innkjøp for helsevesenet – i Vadsø. Det er omtrent så langt man kan komme unna en togstasjon i Norge. Jeg treffer ham en dag jobben har sendt ham med fly til Oslo. Jonas forteller at han vært glad i tog siden han dro på interrail med familien da han var tolv. «Vi var fire barn – den yngste var seks, og jeg var eldst – med hver vår ryggsekk», sier han. «Vi besøkte Danmark, Tyskland, Østerrike, Slovenia og Hellas og bodde på vandrerhjem hele veien. Det var utrolig artig.» Dessverre er toget for dyrt og upraktisk til at Jonas har kunnet bruke det noe særlig på lengre reiser som voksen, spesielt nå som han bor i Finnmark. Det blir mye flying i forbindelse med jobb og hverdag, men gøy synes han ikke det er. I det siste har derfor drømmen om å reise langt med tog våknet til liv igjen. «Jeg hadde lyst til å ta tog til Italia i sommer, men fant ikke ut hvordan jeg skulle få det til», forteller Jonas. «Så skulle jeg besøke broren min i Portugal litt utpå høsten. Jeg tenkte først at jeg bare skulle gjøre det enkelt og fly hele veien, men det viste seg at flyet ville blitt dyrere enn jeg regnet med», fortsetter han. Jonas sjekket da togrutene og fant ut at reisen kunne bli ganske rimelig hvis han først fløy til Oslo og så tok toget videre derfra. Særlig på høyhastighetstogene i Europa kan man finne billige billetter – hvis man bestiller tidlig, slik det er med fly. «Jeg kan ikke skryte på meg at jeg gjorde dette for miljøet,» sier han. «Jeg er opptatt av miljøet, men det mest miljøvennlige ville vært å bli hjemme. Jeg valgte toget for opplevelsens skyld. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve TGV-togene i Frankrike.»
Snart satt Jonas der med togbilletter fra Oslo til Lisboa og skulle til å bestille flyreisen fra Vadsø. Så begynte han å tenke: Hadde det gått an å reise langs bakken helt fra start? For å få til noe sånt nytter det ikke å be Google Maps om hjelp. Tjenesten gir opp og ber deg kjøre bil i stedet. Et annet fint reiseruteverktøy, Rome2rio.com, finner bare én kollektivreise: Hurtigruten. Alternativt foreslår Rome2rio at du kan kjøre bil til Kirkenes, ta buss til Murmansk og sitte to døgn på toget til Minsk i Hviterussland. Heldigvis er Jonas bedre kjent i Finnmark og Nord-Finland enn disse nettjenestene. «Ruta jeg endte opp med, ble komplisert», sier han, «men det er fullt mulig å ta den hvis du bare planlegger godt og husker på at Finland er i en annen tidssone enn Norge.» Turen begynte med buss og minibuss fra Vadsø via Varangerbotn til Tana. I Tanadalen, halvveis mellom Tana og Karasjok, er det et øde busstopp og en bru over til Finland. Her gikk Jonas av bussen og krysset brua til fots. På den andre siden ligger Utsjoki, et samisk tettsted med to hundre innbyggere. Derfra går det minibuss sørover en gang om dagen, en sånn som brukes til alt mulig fra pakketransport til skolebuss og syketransport. «Utsjoki er ikke akkurat en gjennomfartsby for turister på vei til Portugal, og jeg fikk noen rare blikk da jeg satt på kafeen og ventet», forteller Jonas. Etter et par bussbytter og en kjedelig tur gjennom de nordfinske skogene, hvor alt er granskog og rett vei, kom han seg likevel til Rovaniemi. Neste morgen tok han tog til Kemi ved Østersjøen, lokalbuss til grensebyen Tornio, toetasjes buss med business class videre til Luleå og nattoget til Göteborg.
| Kartverket