Hvordan ble du «grønn», Jørgen Randers?

Jørgen Randers “grønnhet” kan forklares av både en slags livsgitt forutsetning, enkeltstående hendelser og kjedereaksjoner.

- Da jeg var fem og tyve flyttet jeg til Boston for å ta min doktorgrad i fysikk ved MIT. Jeg oppdaget snart at jeg ikke lenger var den flinkeste i klassen, slik jeg hadde vært da jeg tok min master i fysikk i Oslo. Plutselig var jeg omgitt av folk av internasjonal klasse, og det var tøft å kjenne på så spiss konkurranse.

Randers forklarer muntert.
- Jeg skiftet derfor fra fysikk til en annen retning, hvor arbeidet besto av å bygge matematiske modeller av virkeligheten.

Randers' første oppgave var som prosjektmedarbeider på et oppdrag bestilt av den globale tankesmien Romaklubben. De ønsket en modell av verdens fremtid. Randers fikk derfor bli med på å lage den første globale analysen av fremtiden, og en viktig erkjennelse rammet ham under arbeidet.
- Da demret det for meg hvor liten verden er, hvor mye aktivitet det er her.

Jørgen Randers er vokst opp ved Vettakollen i Oslo på femtitallet, og han lekte hver dag i det han kaller en uendelig dyp og pen skog. For ham var skogen i årevis ufattelig stor, men da han jobbet med Romaklubb-modellen skjønte han plutselig noe. Hans store skog befinner seg på en liten og sårbar planet og er del av et nøye sammensatt system, hvis balanse så rett kan forrykkes.

- Jeg bestemte meg for å slåss på naturens side, og ikke omvendt, sier Randers.

I 1972 skrev han den anerkjente boken Limits To Growth, som er en slags kommentar til forskningen som den dag i dag brukes for å lage simuleringer over hva som vil komme til å skje. Og til sin forbauselse oppdaget han noe. Det enkle, tydelige budskapet han selv hadde oppdaget, at verden er sårbar og at vi må ta vare på den, vekket ikke umiddelbart enighet. Tvert imot møtte han mye motstand.

Men Jørgen Randers har ikke latt seg knekke av motbør, av å være minoritetssynet. Når folk har spurt hvordan han holder ut, er det ett svar som har gitt seg selv.
- Noen må ta kampen.

Randers har brukt mange år på å oppsøke skoger, for i en alder av femti begynte han å lure på hva den perfekte skog var. Han gikk igang med å utvikle for WWF det som har blitt hetende Living Planet Index, og i dag brukes globalt for å måle størrelsen og kompleksiteten på skoger. Han har derfor utforsket nesten alt verden har å by på av forskjellige skoger. Alt fra troper, uralske taigaer, gammelskog i USA og Australia.
- Det er ikke til å komme bort ifra, at det man har gjort lengst og først, preger en.

Det er derfor ikke overraskende at Jørgen Randers, etter alle sine reiser og gjennom sitt arbeid som forsker og i lederstilling for WWF, lander på at det nærmeste han kommer opplevelsen av perfekt skog, er Gaustadskogen.