Hvor store areal beslaglegger vindkraftanleggene?

FNs naturpanel IPBES angir at arealinngrep og tap av naturmangfold er en like stor trussel mot livet på jorden som klimaendringene. Her i Norge utføres historiens største naturinngrep av vindkraftbransjen – med klima som alibi.

NVE og vindkraftbransjen hevder stadig vekk at kun 2-3 promille av Norges landareal blir berørt av vindkraftutbygging. Dette utgjør 650-950 km2. Samtidig oppgir de at kun 15 km2 er direkte inngrep. Dette er feil.

Undertegnede har på vegne av Motvind Norge utarbeidet en arealrapport som viser at terrenginngrepene er 5 ganger større og arealet som blir ubeboelig pga. støy er 3-6 ganger større enn de arealene som refereres.

Arealrapporten drøfter arealforbruket for ulike tema knyttet til vindkraftutbyggingen. Dette er informasjon som myndighetene og utbyggerne hverken legger fram i saksutredningene eller i forslaget til nasjonal ramme for vindkraft.

Tallene viser bl.a. at beslutningsgrunnlagene som er lagt til grunn for konsesjonsvedtakene er mangelfulle, og at konsekvensene dermed heller ikke er tilstrekkelig vurdert. Avvikene er store.

Motvind Norges rapport kan bidra til et mer fullstendig og nyansert beslutningsgrunnlag, og en mer faktabasert debatt ryndt arealbruk. Rapporten fungerer også som et korrektiv til tallene som både NVE, Norwea og Zero opererer med.

AREALKONSEKVENSER

Arealrapporten tar utgangspunkt i et detaljert studie av Sørmarkfjellet vindkraftanlegg. På denne bakgrunn har vi funnet følgende arealfordeling mellom de ulike kategoriene.

• Direkte inngrep: 0,1 x større enn planområdet
• Ubeboelig pga. støy: 3–6 x større enn planområdet
• Påvirket av infralyd i 2,5 km avstand: 6 x større enn planområdet
• Ufremkommelig pga iskast: 0,7 x større enn planområdet (i praksis vesentlig høyere)
• Ubeboelig pga skyggekast: 2 x større enn planområdet
• Dominerer landskapsbildet: 1–4 x større enn planområdet
• Berørt areal 1-5 km avstand: 2–15 x større enn planområdet
• Synlighet i 10-30 km avstand (potensielt): 44–310 x større enn planområdet

Hvis vi benytter gjennomsnittlig planområde fra 26 trønderske vindkraftanlegg som referanse og sammenholder det med arealfordelingen fra Sørmarkfjellet kan vi utlede en arealfordeling på nasjonalt nivå.

Dette er vesentlig større areal enn det NVE, Miljødirektoratet, Zero, Norwea og andre ynder å presentere.

I kunnskapsgrunnlaget til rammeplanen oppgir Miljødirektoratet at «det direkte påvirkede området» (planområdet) settes til 30 km2/TWh. Som vi ser av tabellen vil bl.a. 98-207 km2/TWh være ubeboelig pga. støy (<45 dB(A)Lden). 43-132 km2 av landskapet vil bli dominert av turbinene og installasjonene.

Blir det da riktig å benytte planområdet for å beskrive omfanget av vindkraftutbyggingen?

Nedenfor har vi illustrert hvor store arealer 30 TWh vindkraft samlet vil påvirke, med Oslo-området og Østlandet som målestokk.

Ved en vindkraftutbygging på 30 TWh vil de ulike arealkategoriene berøre og beslaglegge store arealer samlet for hele Norge. Store områder blir ubeboelige pga. støy. Den visuelle dominansen vil sette preg på store arealer og vindkraftanleggene vil være synlig i svært store areal.

PLANOMRÅDE

NVE og vindkraftbransjen refererer til det såkalte «planområde» for å beskrive anleggenes omfang. Dette er et teoretisk areal knyttet til konsesjonsområdet, eiendomsgrenser og avtaler med grunneiere. Arealbegrepet forteller fint lite om konsekvensene. Arealet omfatter ikke adkomstveier, masseuttak, kaianlegg, deponier, driftsbygg og kraftlinjer som ligger utenfor konsesjonsområdet. De reelle arealene vil derfor være vesentlig større!

AREALANALYSE AV SØRMARKFJELLET

Arealrapporten drøfter ulike arealkonsekvenser ved Sørmarkfjellet. Dette kan danne grunnlaget for tilsvarende studier ved flere anlegg slik at man kommer nærmere et mere nyansert og faktabasert bilde av ulike konsekvenser ved en samlet vindkraftutbygging i Norge.

Direkte inngrep

Direkte inngrep omfatter de fysiske inngrepene i terrenget. NVE benytter imidlertid en definisjon der de kun medtar det synlige arealet til veier og plasser etter tilbakeføring av masser og revegetering. De medtar dermed ikke fyllinger av sprengstein, grøfter, skjæringer, berørt myr etc. utenfor den synlige veibanen. De medtar heller ikke inngrep knyttet til adkomstveier utenfor planområdet, masseuttak og deponi samt kraftlinjer og transformatorstasjoner for å knytte anlegget til eksisterende kraftnett.

Det er betenkelig at NVE benytter en definisjon der store steinfyllinger plastret med myrtorv ikke medtas i direkte inngrep! Ved Sørmarkfjellet viser analysen at arealet som blir direkte berørt er 5 ganger større enn anslagene til NVE. I tillegg kommer inngrepene knyttet til adkomstveien og en 22 km lang kraftlinje som i stor grad går gjennom inngrepsfri natur!

Arealbruksgrense

Arealbruksgrense er et juridisk areal i konsesjonene som definerer en typisk 100 m bred trasé langs veier. Hensikten med arealbruksgrensen i konsesjonene er å tillate mindre justeringer og terrengtilpasning av veitraséer, skjæringer, fyllinger mm. innenfor dette arealet uten at det utløser krav om dispensasjon. Arealet gir mulighet for gode terrengtilpasninger, men åpner også opp for vesentlig større terrenginngrep enn vist i søknadene.

Planområde

Planområdet (konsesjonsområdet, prosjektarealet) trekker opp en juridisk grense utenfor turbinene og anleggsveiene. Grensene følger ofte terrengformen og blir vesentlig mindre enn anlegget oppfattes i praksis. Det er dette arealet som ofte benyttes for å beskrive anleggene og oppgis i konsesjonssøknadene.

Planområdet forteller imidlertid lite om konsekvensene ved vindkraftanleggene fordi det er en fiktiv grense som utelater adkomstveier, masseuttak, torvuttak, massedeponi, trafostasjoner driftsbygninger, kaianlegg og ikke minst kraftlinjer for å knytte anlegget til eksisterende kraftnett.

Beregningene ved Sørmarkfjellet stemmer godt overens med NVEs kunnskapsgrunnlag - men som nevnt er vi sterkt kritiske til begrepet fordi det ikke beskriver den reelle konsekvensen av utbyggingen.

Støy

NVE benytter en støygrense på 45 dB(A)Lden for støyfølsom bruk som f.eks. boliger. Folkehelseinstituttet finner imidlertid at det er en sammenheng mellom plagegrad fra vindturbiner som starter under 40 dB(A)Lden. Naturvårdsverket i Sverige angir at lydnivået ikke bør overstige 40 dB(A) ved boliger og kun 35 dB(A) i områder for friluftsliv. Det må bemerkes at måleenheten Lden ligger 3-4 dB høyere fordi den stiller strengere krav til lydnivå på kveld og natt. Det er grunn til å stille spørsmål ved NVEs grenseverdier mht. støy! 3-6 ganger større areal enn planområdet blir ubeboelig pga. støy.

Infralyd

Infralyd er ikke-hørbar lyd med frekvens under 20 Hz. Turbinbladene produserer en trykkbølge når den passerer tårnsøylen, ca en gang per sekund. Denne trykkbølgen (infralyden) har lav frekvens – under 20 Hz – og kan derfor være følbar, men ikke hørbar.

Kraftig infralyd kan gi helseplager. Det er uavklart hvor svak denne infralyden må være for ikke å skape helseplager.

Enkelte andre land setter en grense på 2,5 km fra store turbiner for boligbebyggelse. Tilsvarende krav i Norge ville beslaglagt et areal på 6 ganger planområdet.

Iskast

I NVE sin temarapport om iskast beskrives risikoen for iskast og behov for avstenging av områdene i perioder, men kunnskapsgrunnlaget gir ingen opplysninger om arealkonsekvensene. I praksis vil derfor vesentlig større områder enn den teoretiske kastelengden bli utilgjengelig i perioder på vinteren. Ved flere anlegg settes det opp advarsler om ferdsel vinterstid og at dette foregår på eget ansvar.

Skyggekast

I NVE sin temarapport om nabovirkninger opplyses at bebyggelse med skyggekastfølsom bruk (boliger, hytter mm) ikke bør utsettes for skyggekast i mer enn 30 timer pr. år eller 30 min. pr. dag. Kravet gjelder kun selve bebyggelsen og ikke uteområdene. NVE oppgir imidlertid ingen arealkonsekvenser.

Visuell dominans

NVE og Miljødirektoratet benytter begrepene ”totaldominans” og ”ytre visuelle dominanssone” for å beskrive anleggenes visuelle karakter. Totaldominans regnes i flatt terreng inntil 3 ganger turbinhøyden. Ytre visuelle dominanssone regnes i avstand inntil 10 ganger turbinhøyden. I kuppert terreng vil turbinene dominere et langt større område fordi de ofte plasseres på høyeste punkt.

NVE oppgir ingen arealkonsekvenser knyttet til begrepene de selv benytter i sitt kunnskapsgrunnlag. Dominanssonene er 1-4 ganger større enn planområdet.

Berørt areal – Inngrepsfri natur

NVE og Miljødirektoratet (MD) opplyser til NRK at bygd, planlagt og potensiell vindkraft, totalt 52,5 TWh, vil berøre 630 km2 inngrepsfri natur. Det betyr i flg. NVE/MD at kun 12 km2/TWh inngrepsfri natur blir berørt.

Våre beregninger fra Sørmarkfjellet viser at 68 km2/TWh blir berørt– . Det er 6x høyere enn anslagene fra NVE/MD! Dette er inkludert kraftlinja til anlegget. Foreslåtte anlegg i Rensfjellet i Trøndelag berører ca. 109 km2 inngrepsfri natur. Det er 9x høyere enn anslagene fra NVE/MD.

Disse tre anleggene er nok ikke representative for gjennomsnittet, men reiser tvil om riktigheten av anslagene fra NVE og Miljødirektoratet.

Synlighet

NVE beskriver synlighet og visuelle virkninger i sin temarapport om nabovirkninger. Visuelle virkninger skal vurderes i avstander på 10, 20 og 30 km i flg. NVE og Miljødirektoratet. I enkelte tilfeller opptil 40 og 50 km avstand til turbinene. Det er imidlertid ikke satt krav til overordnet analyse der flere anlegg blir synlig samtidig. På Trøndelagskysten kan man fra enkelte områder se 5-6 anlegg samtidig. NVE oppgir ingen samlet oversikt over synlighet i sitt kunnskapsgrunnlag.

I våre beregninger vil potensialet for synlighet bli betydelig. Tabellen blir en teoretisk innfallsvinkel der visuell skygge bak fjell og dalsøkk samt visuell overlapp fra flere anlegg ikke er hensyntatt. Arealet vil derfor være betydelig lavere enn det teoretiske arealet.